VÅG Å GJØRE NOE NYTT!!!

Kveldens middag skulle være taco-kjøttkaker, vel… det var
helt til jeg begynt å hive alt det nødvendige oppi bollen…
for da nesten alt
det som skulle være med var oppi, og jeg kikket i kjøleskap etter resten, så jeg SÅ mye
annet godt også…
og dermed havnet det ene med det andre oppi bollen… og jeg
kom på at i frysen har jeg jo enda mer godsaker gitt!!
Jeg fant ut at hvorfor
ikke prøve, det kan jo ikke gå så veldig galt dette her!!!
Og i krisetilfelle,
det er nok mat i huset, jeg vil ikke lide noe nød!!!


Har du noen gang opplevd slike situasjoner i livet???
At i det du trodde skulle være en vanlig dag, eller en vanlig oppgave å utføre,
så åpner det seg plutselig mange nye muligheter??
Mulighetene kan komme gjennom andre mennesker, gjennom at de kommer med forslag
om forbedringer og/eller endringer, eller at de kommer med spennende
muligheter! Eller at du plutselig får se lyset, og oppdager at det er så mange
andre måter å gjøre ting på, det er så mange spennende ting å prøve, å utforske….
å gå utenfor sin egen komfort-sone, og tillate det spennende å bli levende…

Vel… spennende og spennende… det er nettopp her det stopper opp for så
mange av oss…
Vi er mange ganger så bundet av tradisjoner og regler som vi selv ikke er klar
over… vi er bundet av holdninger som at "slik har vi alltid gjort det, slik har
vi aldri gjort det, jammen hvorfor prøve noe nytt? Det gamle fungerer jo"… Vi
lever livet uten å tenke oss om, vi lever på gammel vane…

For mange er nok taco-kjøttkaker å sprenge grensen litt vel mye… for hva er
galt med de gode, gamle. tradisjonelle norske kjøttkakene??? INGENTING!!!
Men hva galt gjør det å prøve noe nytt, noe som er annerledes???
Det kan bringe noen nye opplevelser inn i livet ditt, og tenk om du mot all
formodning skulle like det???
Det kan skje, at du liker det nye, og da har du jo plutselig både utvidet
horisonten og har både flere valgmuligheter og opplevelser å velge mellom…

Det fylte seg etter hvert godt opp i bollen min gitt… det som startet med en
pakke kjøttdeig, halv løk, halvt glass taco-saus og litt egg og masse
krydder… fikk plutselig selskap av sylteagurker, mais, mer tomatsaus (med
urter denne gangen) mer krydder, kruskakli (hvorfor åpne en ny pakke med grovt
mel når denne var åpen, kan ikke bli sååå ille!!! Eller??), revet ost, purreløk
og… ja det havnet litt av hvert i bollen min gitt… kanskje bra jeg ikke
fant den posen med grønnsaksblanding på frysen som jeg også kikket
etter!!!!!!!!!

Det kan åpne seg så mange muligheter i livet, sånn helt uventet og plutselig!!!
De bare er der, og da er det opp til den enkelte av oss hva vi gjør… hopper
vi inn i dem med nysgjerrighet og undring, i spenningsgru lurer på hva som vil
møte oss?? Eller trekker vi oss stille og rolig tilbake, fordi dette er for
nytt, ukjent og litt skummelt???

Jeg rørte sammen alt jeg hadde hevet oppi bollen, og fant ut jeg måtte få
det hele oppi ei form og inn i ovnen før det hele tok enda mer avgårde!!! Det
jeg satte inn i stekeovnen må være i kategori "kjøttpudding-med-alt-tenkelig-og-utenkelig-mulig-fyll",
og etter som minuttene gikk begynte luktene å sive ut i stua… litt tacolukt
som fulgtes av mange andre lukter på rekke og rad… og det luktet godt, det
luktet innbydende (faktisk!!!), men om resultatet ville bli som lukta, det
gjenstod da fortsatt å finne ut…

Når vi står ved kanten til nye opplevelser i livet, og tør å hoppe inn i dem,
er det noen spesielle ting som skjer. Vi får- mens vi står midt oppi det nye-
oppleve det som skjer, samtidig står vi med en usikkerhet om dette virkelig vil
fungere. Det kan være vi mestrer den nye oppgaven veldig bra, men gir den det
resultatet vi håper på?? Det kan være at å snakke med det mennesket du aldri
har snakket med, gikk kjempebra, men vil det bli slik neste gang også?? Det kan
være at det ordet du følte Gud hadde gitt deg å dele, ble delt på en god måte,
men var det virkelig Guds ord inn i den situasjonen, og vil det bli tatt imot??
Å tørre noe nytt, å forlate det gode, gamle, forlate komfort-sonen sin, gir
skrekkblandet fryd… for fra å leve i vissheten om hva som venter oss om neste
sving, har vi plutselig klatret over båtrekka og står der skjelvende og usikre
på om vannet virkelig vil bære vekta vår…

Jeg fant ut at når galskapen allerede rådet på kjøkkenet mitt, så hvorfor ikke
fullføre med stil!!! Poteter i så tynne skiver som mulig med kniv, oppi ei
ildfast form og maaaaaasse chilipepper-krydder og en god dæsj med olje, og inn
i ovnen med kjøttpuddingen (ehh.. kan kanskje ikke kalles det lenger, med alt det
fyllet…) de siste 15 minuttene… det freser og bobler i olja mens potetene
blir møre… og krydderet sprer ei god lukt!!!!

Når vi først har våget oss ut i en ny oppgave, en ny utfordring, en ny
mulighet, så hvorfor ikke like godt hoppe på alle de/andre muligheter som plutselig åpner seg??? Du har jo turt det den ene gangen… hvorfor ikke bare
fortsette når du er så godt i gang??? Baugen blir liksom litt lavere å klatre
over for hver gang vi våger oss over rekka, for hver gang vi våger å prøve noe
nytt…

Kjøttpuddingen(LOL) på benken til hviling, jeg tømmer oljen av potetene før de
settes inn ett siste minutt i stekeovnen, det er akkurat nok til at de begynner
å bli litt sprøe rundt kantene!!!
Og da er alt klart!!! Ferdig til å spises, lurer på hvordan dette egentlig vil
smake?? Kanskje bra jeg er litt forkjølet og ikke vil kjenne alt like godt som
vanlig??? hmmm… spenningen stiger mens midagstallerknen hentes ut og redskap
til å fiske opp lekkerbiskene (lurer på om de er det?) med hentes fram. Selvsagt,
en stooor mugge vann også, bare sånn i tilfelle!!!
Kjøttpuddingen er først ut, og etter å ha delt den og skal legge stykket på
tallerkenen…. juuupp… her var det jammen med meg noe som ikke gikk helt som
forventet…. hele greia ramlet nesten fra hverandre… nytter ikke å legge ett
stykke på tallerkenen, her må fiskekunnskapene til- og en HAUG legges på
tallerkenen. Da er første "feil" allerede avdekket, den ‘hang’ ikke
sammen som en kjøttpudding skal gitt…. vel vel, ikke noe å gjøre med det,
og kanskje skyldes det ALT det jeg hadde oppi av merkverdigheter?? Ikke vet
jeg!!! Og ikke er det nøye heller!!! Potetene er som håpet og de halvsprø
chilipotetene krøller seg på tallerkenen ved siden av kjøttpuddinghaugen min!!!
Tid for å hogge innpå, "Gud, virkelig velsigne maten….." Mmm…hmm..mmm… oi…OI… vet dere hva??? Det smakte faktisk veldig godt!!!

Etter vi har prøvd oss ut i nye ting i livet, når vi har begitt oss inn i nye
oppgaver, når vi har gjort noe helt annerledes… så kommer ventingen…
ventingen på resultatet… blir dette som forventet? Blir dette noe bra? Har
jeg mestret det? Har jeg fått det til?? Ventingen kan være skikkelig
nervepirrende, og den kan ta livslysten fra enkelte også… fordi de er så
redde for at det skal mislykkes, at det skal være noe som ikke gikk eller går bra… noen
ganger fordi vi har så høye forventniger til oss selv, vi ønsker å mestre alle
ting med en gang, andre fordi de bærer med seg en usikkerhet om de er skikket
til denne oppgaven, er de gode nok til dette da?… Ingen av delene er gode
følelser å kjenne på… fordi de tar krefter fra oss som kunne vært brukt på
andre ting, de tar fokuset vårt bort fra det øyeblikket vi lever i, og holder
oss opptatt med hva som kommer der framme… Jeg valgte min måte å fylle ventetiden
på, jeg skrev en mail, og så laget jeg enda mer merkverdigheter til mat, og
vasket opp og ryddet vekk… Å fylle ventetiden kan være en lur ting, for da
blir vi ikke så opptatte med å finne mulige feil, men å spinne opp ulike
scenarioer om hva som kan ha gått feil….

Det gikk bra denne gangen med eksperimenteringen min på kjøkkenet, og jammen
meg gitt er det ikke noe igjen, så faktisk er halve morgendagens middag
allerede ferdig!!! JAMMEN, JAMMEN, DEN RAMLET FRA HVERANDRE!!!
JA, den gjorde det!!! Men er det så farlig da??? Greit nok at den ikke hang
sammen, men den smakte jo godt!!! Og da vet jeg jo til neste gang at det kreves
litt endringer i den hjemmesnekra oppskriften mens jeg hiver alt mulig rart i
bollen min!!!

Gikk det bra det du prøvde på?? Den nye oppgaven du tok på deg, det ordet du
tok mot til deg å dele, det mennesket du snakket med, den nye vrien på en fast
arbeidsoppgave som du tok?? Gikk det bra??
Var det noe som gikk feil sa du?? Hva da… en liten ting som min ‘feil’, at
det ikke hang sammen helt…
Vet du hva, vi er ikke fødte mestere i alle ting, vi trenger alle en
opplæringstid!!! Og slik er det når vi klatrer over rekka og skal gå på vannet
for første gang også!!! Vi trenger å få gå noen prøvende skritt å se om det
holder… og så er det noe viktig å ta med seg, vi lærer mens veien går seg
til
! Når vi ser at det meste gikk bra, men noe ikke fungerte helt, hva gjør vi
da?? Avslutter vi det hele, prøver vi aldri mer igjen, eller bruker vi den
"feilen" vi ser, til å gjøre forbedringer?? Tenker vi over hva som
kanskje var årsak til at det gikk feil, og så søker å finne en mulig løsning,
en ny mulighet vi kan prøve ut neste gang??? Ikke gi opp, det går bedre for
hver gang!!!

Så var det en tanke som slo meg mens jeg satt der og spiste, og jeg smilte
bredt og tenkte: "Det er så typisk deg Gud!!! å gi meg slike tanker!"
og Han svarte meg "Livet Finnes i Hverdagen, jenta mi!!!" Og ja, det
er i de hverdagslige hendelser og oppgaver Han lærer meg mest om seg selv og
Hans måte å leve livet på, å leve Kristuslivet i hverdagen på!!!
Siden jeg er forkjølet, og spiste varm mat… ja dere vet hva som skjer da!!!
Jeg satt å spiste og snufset, og etter som mer varm mat gikk inn, snufset jeg
oftere og oftere!!! Tanken som kom???
Når vi forlater komfort-sonen vår og tør å prove noe nytt, da går vi lenger enn
oss selv, og da, ja da kan Den Hellige Ånd få flyte enda mer igjennom våre
liv!!! Fordi hvis vi våger noe nytt, hvis vi sier til Gud, greit- jeg vil, jeg
velger å prøve, men DU må hjelpe meg, ja da er Han der og flyter gjennom våre liv,
våre handlinger og ord!!!

Å klatre over rekka kan nok føre til at det blir en feil og to, at vi synker
litt, men Han er jo der, Han holder oss i hånda, og Han hjelper oss opp og
videre!! Han er trofast!

Det er tross alt kanskje bedre å hoppe i salaten noen ganger, enn å 
alltid gå rundt grøten!!!

Med andre ord, det er kanskje bedre å prøve og kanskje feile noen ganger, ann å
aldri prøve!!!

VÅG Å GJØRE NOE NYTT!!! HAN ER DER MED DEG!!!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: