eller ansvar for en oppgave de selv brenner for… Kanskje noen som fikk «ære og heder» for flott innsats eller liknende slike ting… Det hender oss alle, vi føler oss forbigått av andre mennesker, at andre får hva vi føler vi fortjente…En ting som jeg kommer tilbake til med jamne mellomrom, er to linjer i FaderVår: «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde». Mye kan sies om disse, men vi skal ta det hel kort og konkret ift hva jeg har nevnt over.
Hvor mange ganger har du tenkt at Gud kanskje svarte på denne bønnen med å ikke la deg få forfremmelse, lønnsøkning, heder og ære eller hva det skulle være? Ikke helt vanlig å tenke slik er det… vel, jeg har noen ganger
Vi ber Gud verne oss fra ting som ikke er godt for oss og en av måtene det skjer på er at vi ikke alltid får hva i føler er rettmessig vårt. Hvorfor? Vel, kanskje for å bevare hjertet vårt rent og ydmykt innfor Ham? Jeg tror at en del av de tingene nevnt over er ting som kan trekke oss bort
fra det nære fellesskapet med Gud, fra avhengigheten av Gud, hvis vi får dem på feil tidspunkt i livet. De vil heller bygge opp under stolthet og følelsen av at JEG har lykkes og kan noe og dette er ikke hva som skal bo i våre hjerter som Kristi etterfølgere.
Vi ser ikke det hele og fulle bilde, vi skjønner ikke hvorfor vi må gå igjennom alt vi må,
ei heller hvorfor det til tider kan se ut at andre lykkes og likes bedre enn oss selv, men Gud ser hele bildet. Han har både oversikten og kontrollen og mange ganger er det beste vi kan gjøre å gi opp å prøve å forstå alt mulig og hvile i vissheten om at Gud vet hva som er best for oss. Han vet hva vi trenger for å vokse i tro og modenhet. Han vet også best hva som vil dra oss bort fra Ham og det nære fellesskapet med Ham. Vi må velge å fortsette å kjempe den gode strid, ikke bli motløse, ikke gi opp.
«Og la oss ikke bli trette når vi gjør det gode, for i rette tid skal vi høste,hvis vi bare ikke mister motet». (Gal.6.9)
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)