Nå starter en supertravel måned med mange lange ettermiddager, sene kvelder og jeg mistenker ett par helger også må ofres. Det er sååå mye som bare må gjøres. Ekstra oppgaver og avtaler, våren kommer, ting med barna og mere til. Men jeg har en super slagplan! Dette vil gå kjempebra og jeg frigjør minst ett par timer hver dag som kan brukes til alt det andre. Hva det er? Jo, nå skal du høre! Jeg bruker den første helga til å få i meg alt jeg trenger av mat og drikke for hele resten av måneden, jeg lager ferdig middag som fryses så jeg bare kan ta opp å tine til guttene. Kanskje ferdigsmurt niste også kan fryses? Hva synes du? Tenk på all den tiden jeg vil sparer da! Stopp en hel, sier du? Dette går ikke? Jeg kan kanskje klare meg noen få dager, men jeg vil fort trenger mat igjen for å fungere… ett sunt, jevnt kosthold… kroppen vil bli slapp og jeg får enda mindre gjort?
Greit, jeg vet det! Dette ville aldri fungert. Men snu tanken litt nå, til livet som Kristi etterfølgere. Nettopp slik som dette forholder mange seg til Guds Ord. De har ”overdose-inntak” i korte perioder og går deretter både uker og måneder uten å fylle seg med Guds Ord, uten å drikke fra kilden. De tar en konferanse, blir velsignet og går tilbake til en hverdag hvor de verken leser eller ber noe særlig, de lever på hva de fikk den helgen, tror de… De går på møte om søndagene fordi de trenger påfyll, men tar ikke til seg noe når hverdagen igjen er der. Vi har også de som kun lever på ”fastfood”, alt de tar til seg kommer fra andre. Selv bruker de liten eller ingen tid i Ordet eller til å la Ånden åpenbare det for dem personlig. Vi skal selvsagt høre fra andre også, det er helt vanlig med ett par bedre måltid i uka- kosen på lørdag, middagen på søndag- men hoveddelen av kosten vår kan ikke være slik.
Mange av disse menneskene sitter og lurer på hvorfor det skjer så lite i livene deres. Hvorfor kjennes alt så tørt og vanskelig ut? Hvorfor klarer jeg ikke å overvinne svakhetene mine? Hvorfor ser det ut til at hver kamp jeg kommer i taper jeg? Hvor er gleden og freden? Hvorfor er Gud så langt borte? Hvorfor ser jeg ikke mer av Guds kraft i og gjennom mitt liv? Hvorfor…
I salme 119 kommer viktigheten og virkningen av Guds Ord tydelig fram. Det er lys og lykt på vår vei, en rettesnor i hele vårt liv, det gir liv og overflod, trøst og styrke, forstand og innsikt, er rent og sant. Ordet skal være viktigere enn mat, drikke og søvn, det skal bevares i hjertet, men må også etterleves, for å nevne noe.
Guds rikes kosthold er trefoldig: Melk, fast føde og margfulle retter. Vi trenger å ta til oss av alt, ikke bare plukke det som passer oss best. Ja, vi trenger å minne oss selv på løftene og Guds trofasthet, men vi trenger også å daglig dykke ned i Ordet for å utvikle fellesskapet med Gud, og vi må tåle de ord som svir litt når Ånden åpenbarer svakheter og synd. Vi trenger alt Guds Ord, ikke bare godbitene. Vårt indre menneske trenger mat, akkurat slik kroppen trenger det, for ”Uten mat og drikke, duger helten ikke.”