Vil ikke Gud jeg skal være glad?

Det kan være vanskelig å kjenne gleden mange ganger når livet er på sitt tøffeste, og for noen er hver dag en kamp å komme seg igjennom. Det kan være kroniske sykdommer med ett smertehelvete eller andre forhold som begrenser både kropp og hverdag, som frarøver en kontakt med andre og deltakelse i både arbeids-aktivitets-og meninghetsliv. Det kan være barn som er «ute og kjører» og som hver dag gjør at mor og far kjenner frykten som sniker seg inn og lever med sorg i hjerte over å vite at det elskede barnet deres lider og er fortapt. Det kan være vanskelige ekteskap eller ødelagte ekteskap. Det kan være sår og opplevelser fra oppvekst eller voksenliv som er så sterke og lammende at de legger ett tykt mørke over menneskers liv. Det er ikke alltid lett å kjenne seg glad. Ønsker ikke Gud vi skal være glade? Og hvis Han gjør det, hvorfor må vi oppleve alle disse tingene? Hvorfor kan Han ikke bare komme inn og mirakuløst snu alt til det bedre?

Vi har så lett for å knytte glede opp mot ytre ting, men som kristne er det ett annet sted vi skal søke etter gleden, hos Gud og i Gud. Kristus er vår fred, Han er vår glede, Han er vår rettferdighet! Vår hjelper og lege, vår gjenoppretter og styrke, vår borg og klippe, vårt skjulested i trengsel. Gud ønsker vi skal være glade, men Han ønsker vi skal lære å søke gleden på det rette sted- I HAM- og ikke i omstendighetene. Gleden i Herren er vår styrke. Når vi husker alt Gud har gjort for oss, når vi ser på alt Han er for oss, da er det lettere å glede seg. Det er lettere å finne ekte glede som gir håp og styrke til å starte en ny dag og å hente krefter til å komme gjennom den.

I Fil. leser vi:  «Alt makter jeg i Kristus, Han som gjør meg sterk» (Fil.4.13) og også: «Gled dere i Herren alltid» (Fil.4.4a) skrevet ned av en mann som opplevde gjentatte ganger å bli pisket så ryggen var en «kjøttkake», som tålte smerte vi ikke kan forestille oss, som ble hånet, torturert og fengslet. Paulus hadde lært at det er ikke omstendighetene som avgjør om vi skal være glade eller ikke, men Kristus! Hans verk for oss, i oss og gjennom oss! Samtidig som vi kjenner på sorg og smerte over hva vi opplever i denne verden, kan vi ha en indre glede som bærer gjennom de tøffeste tak og mørkeste stunder, for den er grunnfestet i Gud selv, ikke omstendigheter! Paulus sa også litt om dette i 2.Kor 6 4 «Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,  5 under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult.  6 Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet,  7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar,  8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,  9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, 10 vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.» Gud ønsker vi skal glede oss, og Hans kjærlighet er virkelig noe å glede seg over, og ingenting kan skille oss fra den!

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang,vi regnes som slaktesauer. 37Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom.8.)