Kan døde drømmer vekkes til live igjen?

Kan døde drømmer vekkes til live igjen? er del 3 av serien «Hvor var du da jeg døde Gud?» med undertittelen om drømmene dør så holder løftene. Forut er det postet innledning, del 1 smertefulle tider og del 2 når drømmer dør

~   *   ~          ~   *   ~          ~  *   ~

Mange drømmer har blitt knust de siste årene. Enkelte av dem ikke bare en, men to eller flere ganger. Det har vært tider der jeg kun har fortsatt i tro og på viljen. Jeg vet Gud lover bedre dager, og jeg valgte å stole på det selv om hjertet var fylt av sorg og smerte, og ingenting i omgivelsene tilsa at det ville bli bedre. På viljen fordi jeg vet jeg kan ikke gi opp, for gir jeg opp gir jeg også opp guttene mine, og de fortjener en mor som fortsetter, som kjemper for dem og deres beste.

Men fordi om jeg fortsatte livet dag for dag, var det drømmer jeg begravde. Det var ting som der og da var for smertefullt til at jeg klarte å tro at det kunne bli bra igjen. Jeg vet ikke om jeg helt gav opp håpet, men tvilen på at dette ville bli bra/ville skje overgikk troen milesvis- jeg klarte bare ikke tro at det var godt for meg i vente på disse områdene. Jeg trodde fortsatt på Gud, jeg visste at Gud kan gjøre alt- men tvilen min var bunnet i; er det noe godt for meg i disse tingene? Det var lettere å tro at Gud hadde godt for alle andre, men har Han det for meg? Det føltes ikke slik ut, for «hele» verden hadde jo rast rundt meg, hvertfall en kraftig rystelse i områder av livet som for meg var viktige og hjertenære… Jeg visste at Gud var med meg, at Han ville lege mitt sønderknuste hjerte og at jeg en dag ville stå der med rak rygg og løftet hode igjen. Men drømmene… vel, jeg klarte ikke tro at de kunne bli levende igjen fordi smerten og virkeligheten sa noe annet. Jeg lurte oppriktig på- er dette noe du har for meg Gud eller er det bare jeg som ønsker det så sterkt? Din vilje skje Gud, men jeg vet ikke hva det er her og nå i disse tingene… Jeg trodde at hva jeg levde i og etter var oppfyllelsen av ett løfte fra deg, at de ord jeg hørte bak der en gang kom fra din munn, men nå, nå vet jeg ikke lenger… jeg bare vet ikke Gud…

I fjor sommer snakket jeg med en flott kar om livets virkelighet og en ting vi var innom var at selv om ikke alt blir som vi ønsker, fortsetter vi. Vi snakket om drømmer som faller i grus og knuses når vi plutselig rammes av samlivsbrudd, sykdom og andre endringer, og karen sier noe i duren -men en dag vil man ha jobbet seg gjennom det og «det vil komme nye drømmer.»

«Det vil komme nye drømmer», man vil få nye ting man ønsker seg i livet… Jeg har tenkt på nettopp den linjen mange ganger siden samtalen i fjor sommer. Jeg ser hva han mener, men er jeg enig? For jeg ønsker meg ikke nye drømmer jeg… jeg ønsker bare at de gamle skal vekkes til liv igjen, at hjertet skal fylles med håp og at drømmene igjen blir oppnåelige. Jeg ønske ikke nye drømmer, jeg ønsker at de gamle skal bli levende og virkelige igjen…

Men samtidig ser jeg at det er ting som er endret, noe har forandret seg selv om drømmene er de samme. Hva som har forandret seg er meg. Jeg har tidligere hatt mine ønsker og mine forestillinger om hvordan drømmene kunne/skulle komme til live. Noen drømmer knyttet jeg opp mot bestemte mennesker, andre mot bestemte hendelser og muligheter… Jeg begrenset Gud med å være fastlåst i hvordan jeg trodde, mente og ønsket drømmene skulle komme til live. Jeg kan i dag se tilbake og se at ja, det er noe som har dødd- men det er meg og mitt faste grep om drømmene. Drømmene i seg selv har faktisk ikke dødd, men de fikk vinger å fly på da jeg har åpnet opp for at det kanskje ikke vil skje som jeg trodde og ville. Ved å slippe drømmene ut av buret jeg hadde laget for dem, står Gud fri til å gjøre som Han vet best. Og siden Gud har ikke tatt drømmene ut av hjertet mitt, er de fortsatt mine drømmer. Gud har ikke endret drømmene mine, men han har endret meg og mine preferanser og ønsker. Jeg ønsker drømmene levendegjort, men på Guds måte- for det er det beste for meg i lengden. Gud har fått renset ut litt av meg og satt på plass litt mer av sine planer gjennom tider da jeg trodde drømmer døde…  de døde aldri helt selv om det virket slik.Kanskje var det mer en midlertidig pause? Som Lasarus hadde sine dager i grava? Som larven må gjennom puppestadiet før den kommer ut som nydelig sommerfugl? Eller kanskje det er mer som hvetekornet som må falle i jorda å dø for at det kan vokse fram noe nytt og mer mangfoldig, mer rikt…

alle innlegg i serien er samlet HER