Det uforståelige

det uforståelige er del 4 i serien «Hvor var du da jeg døde Gud?» med undertittelen om drømmene dør så holder løftene. Tidligerer poster er innledning, del 1 smertefulle tider, del 2 når drømmer dør og del 3 Kan døde drømmer vekkes til live igjen? Minner om at jeg bruker fortellingen om da Jesus vekker opp Lasarus som bakgrunn for disse postene.

~   *   ~          ~   *   ~          ~   *   ~

Marta og Maria ser broren sin bli sykere og sykere og det er vondt å se på… De kjenner på frustrasjon og fortvilelse mens de gjør sitt beste for å pleie Lasarus og lette smertene hans. Men uansett hva de gjør, hjelper det ikke. De hvisker sammen med stemmer fylt av omsorg, redsel, fortvilelse og frustrasjon. «Vi må gjøre noe, Lasarus blir bare dårligere og dårligere, men hva skal vi gjøre?» De snakker sammen og blir enige om at det er bare en mulighet igjen, de må sende bud etter Mesteren. Det er deres eneste håp… Jesus er deres eneste håp.

Vi ber og tror men så skjer det, Gud kommer ikke når vi trodde Han skulle, ting ordner seg ikke som vi tenkte det skulle. Etter som timer og dager går, blir vi mer frustrerte og rådville. Hva er det som skjer? Hvorfor kommer ikke Mesteren? Hvorfor gjør ikke Gud hva jeg har bedd om? Hvorfor skjer det ikke noe? Tingene blir bare verre for hvert øyeblikk som går, og det føles som om håp og tro holder på å briste og gå i oppløsning. Jeg skjønner ikke hva som skjer, jeg skjønner ikke hvorfor du ikke griper inn Gud… Akkurat slik tror jeg Marta og Maria må ha opplevd det, frustrasjon og fortvilelse fordi de ikke kunne hjelpe Lasarus. Og kanskje tvil, uro og en følelse av å være i villrede fordi Jesus ikke kom. De visste at Jesus elsket Lasarus og dem, de visste Jesus hadde fått beskjed om at Lasarus var dødssyk og de ventet… og ventet… kikket bortover veien for å se om Jesus og disiplene kom… og de ventet… og de så Lasarus bli dårligere…de ventet… og kikket enda en gang bortover veien etter Jesus… og ventet… og til slutt trakk Lasarus siste pust. Blandet sammen med deres sorg og smerte er også spørsmålet om hvorfor Jesus ikke kom…

Det er gjenkjennelig, er det ikke? Det uforståelige, at Gud ikke kom… Det er nettopp slik Marta og Maria opplevde det, Jesus kom ikke. Vi ser det i hva de sier til Jesus. Både Marta og Maria sier «hadde du kommet, ville ikke Lasarus vært død…» Hadde du bare kommet litt før Jesus, hadde du bare kommet litt før… Vi vet hva som skjer i historien med Lasarus, derfor tenker vi sjelden over hva historien forteller oss- for vi vet jo at Jesus vekker Lasarus opp igjen. Men har du stoppet opp og tenkt over hvordan Marta og Maria må ha følt det? De så på at broren deres ble sykerer og sykere, de sendte bud etter Jesus og regnet med han ville komme med il-ekspressen, for Han elsker dem jo, og det er jo ikke hvem som helst som er syk, men Lasarus. De vet at de må regne med en viss tid da budbæreren må overlevere beskjeden og Jesus må rekke å komme til Betania. Men nå er den tiden ute og ingen Jesus er kommet. Timene går, kanskje Jesus bare ble oppholdt litt? Etter litt flere timer må de ha begynt å lure på hva som skjer, de må ha kjent på økt fortvilelse og forvirring motløshet kommer inn etter som håpet dør ut,, hvorfor kommer ikke Jesus? Tenkt deg hva de må ha følt og tenkt. Kanskje veldig likt hva vi føler og tenker når vi ikke forstår, når vi føler Gud kommer for sent… men Gud kommer ikke for sent.

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker. (Jes. 55:8-9)

Gud har oversikten og kontrollen, men vi opplever det ikke alltid slik. Det er tider der vi føler og opplever at Gud ikke svarer, eller at Gud kommer for sent. Men Gud kommer aldri for sent. Vi identifiserer oss ikke med Marta og Maria i historien om Lasarus fordi vi vet hva Jesus vil gjøre. Men når vi selv står oppi de samme tingene, klarer vi ikke tenke, handle og føle i full tillit til Gud. Det som er en selvfølge i historien vi leser er ofte ikke det når vi selv møter harde tider, frustrasjon, knuste drømmer, mørke og håpløshet. I de tider ber vi og søker Gud og hvis Gud ikke kommer mens vi har litt tro, litt styrke eller litt håp igjen, så synker vi også ned i den frustrasjon, motløsher, sorg og smerte som Marta og Maria opplevde. Også vi mener det samme om Jesus, hadde du bare kommet litt før…

Men Jesus kom ikke for sent, Han kom akkurat tidsnok. Vi ser i tidligere vers at Jesus fikk beskjeden, men Han valgte å bli værende hvor Han var. Jesus visste at Lasarus døde, Han sier det til disiplene sine. Hvis Han visste alt dette, hvorfor kom Han ikke før? Kanskje fordi det ikke samstemte med Faderens vilje, med Guds tanker og veier. Gud hadde planlagt noe mektigere og større enn en helbredelse, Lasarus skulle vekkes opp fra de døde. Vi forstår ikke Guds vei og tanker fullt ut, mye er uforståelig. Vi kan gripe litt, men vi vil aldri fullt ut forstå. Vi kan i smertens fortvilelse og kampens hete være rådville, men ettertiden vil vise at Gud var der, at Han hadde en plan og at Han holdt oss oppe. Vi vil møte øyeblikk der vi føler Gud kommer for sent, klarer vi da å stole på hva Bibelen sier? Kan vi hente styrke i de historiene vi leser og minnes Guds trofasthet mot oss i tidligere tider? For Gud kommer aldri for sent.

Kanskje er det i våre liv som med Lasarus? Gud hadde planlagt noe større og mektigere, derfor kom ikke Jesus i den time Marta og Maria forventet, ønsket og håpte på, men i Gud sin time. Kanskje er det derfor noen kamper er lengre og hardere, fordi utfrielsen og bønnesvaret er større og mektigere… Kanskje er det derfor drømmer ser ut til å dø, fordi de skal vekkes til live igjen med større herlighet og bringe takkesang og ære til Gud. Uforståelig for oss i øyeblikket, men i ettertid kan vi se tilbake og si at Gud kom i rette tid, Gud reddet meg, Gud er verdig all lov og pris!

alle innlegg i serien er samlet HER