Jeg står omringet av fiender på alle kanter. I badekaret ligger en gutt som ikke ser poenget i at NÅ tar du ut proppen og kommer så jeg kan tørke deg. På kjøkkenet er en annen gutt travelt opptatt og jeg hører «mamma!». En «ja, kommer snart» hjelper ikke. Tålmod-o-meteret mitt nærmer seg bunnen når neste «mamma!» kommer samtidig med en ny helomvending i badekaret i stede for min forlangte kom deg ut av vannet nå! Og ikke nok med det, jeg er ikke i form, jeg har ett barn som har vært sykt i dag og sutrer fælt om vondt hode og alt annet med, og det mens klokken tikker stadig nærmere leggetid… Jeg ser i sidesynet at minsten tar ut endel av kjøleskapet, jeg ser han strever med å få opp teipen på brødposen, og jeg får endelig tørket storebror som sannelig (på tide!!) klarte å komme seg ut av karet. Hodeverk og vondskap er visst glemt etter bading med snorkel og ny rekord under vannet, han er blid og fornøyd nå. (På tide, tenker denne trøtte mamma’n igjen) Vel ferdig på badet går turen videre til kjøkkenet, jeg hadde sagt at vi skulle spise kvelds etter badingen. og da ser jeg det…
Et (nesten) ferdig dekket bord! Det var dèt minsten hadde strevd og styrt med, han hadde funnet fram ulike pålegg og brød, han stod klar med armene ut og ett «ta-ta» da vi kom inn. Smilet sjarmerer selv den tretteste mamma! Og jeg utbryter noen i duren; så flott! Du er flink du! Og du klarte til og med å få opp mormors teip på brødposen! Det klarer ikke jeg, jeg bare klipper den av jeg. Han smiler bredt og åpner kjøleskapet og tar ut melk. De plasseres på bordet mens jeg tar ned tallerkner. Jeg setter meg og smiler, og han er fortsatt i farta; hvem skal ha rosa melk? Opp med hånda! Hvem skal ha grønn melk? Opp med hånda! Og jeg får til og med melka tømt oppi glasset.
Å komme til dekket bord er en sjelden opplevelse i en enslig mammas hverdag, og spesielt gledelig og sjarmerendes er det når 6åringen uoppfordret har gjort det! Vi fikk en skikkelig hyggestund og jeg ble plutselig litt mindre sliten og litt mer tålmodig!
Og jeg har gledet meg stort over det i løpet av kvelden også, og mens jeg smiler over det hele, minner Gud meg på ett vers i salme 23. Ikke det eldsten valgte å lese til middag om at Gud fører oss til hvilens vann og lar oss ligge i grønne enger, men det om at han dekker bord for oss rett foran våre fienders øyne… Å komme til dekket bord i en travel hverdag er virkelig en stor velsignelse!
med Gud i hverdagen 
Det er så godt når en kan slippe noe av kontrollen og se at ungene faktisk er mer selvstendig enn vi noen ganger tillater dem å være i frykt for at de skal søle og rote til enda mer arbeid for oss. Jeg kjenner meg godt igjen i deg!
Tidligere var torsdag den dagen guttene laget middag til meg, de storkoste seg med rollen som kjøkkensjefer! De bestemte hva vi skulle ha, de kuttet og hev oppi gryter, de dekket og stelte. Like fornøyde hver gang de hadde laget middag «alene» til ho mor! Var alltid endel ekstra arbeid å få det til, men gleden over alt de lærte og at de koste seg var alltid større! Har lurt på å gjeninnføre det, men dagene er litt annerledes med skoleelever i hus enn da de var barnehagebarn.
Søl og rot må vi bare akseptere, hvordan skal de ellers lære? Men i en travel hverdag kan det være lett å velge det bort og gjøre det slik vi vil ha det gjort selv… vi frarøver dem mange ferdigheter og oss selv gleden ved å se dem lære og lykkes! Barneøyner som glitrer over vel utført oppgave er ett herlig syn! Jeg vil heller måtte rydde etter dem nå når de er 6 og 8 enn når de er 16 og 18! 😉 Ønsker deg en god dag og tid framover!
Fantastisk… Du snakker om å bli satt ut….. For noen skjønne unger du har, begge to, DU HAR GJORT EN GOD JOBB….
Sånn helt objektivt (selvsagt! 😉 )- jeg har verdens to beste gutter! Jeg er velsignet med at Gud hadde tiltro nok til meg til å gi meg nettopp dem!
Det er i de kamper jeg møter med dem jeg lærer mest om meg selv og livet, og det er i deres stunder av ubetinget kjærlighet jeg møter nåden dypest! Barn er en gave fra Herren, og jeg ser dens verdi og omfang mer og mer etter som måneder og år passerer.
Satt ut ja, gjett om! Snakk om nåde!
Gud velsigne deg skjønningen!