Ett kyss fra himmelen

L❤ve, L❤ve, L❤ve… eller helt ærlig så føler jeg det mest som bla, bla, bla… akkurat nå. Jeg orker bare ikke snakket om søt romantikk og ekte kjærlighet, om alt det gode og alt det vakre…. og det til og med uten overdose Valentinesnakk og lesing. Jeg holder meg unna ALT! Jeg orker bare ikke, orker ikke lese om det, orker ikke å tenke på det og hvertfall ikke skrive noe særlig fornuftig om det. {For de som har en kjær en, vit hva godt du har og vis det- overse pirk og framelsk det gode}

Jeg vet jeg sliter på felgen, og da er det alltid mye vondere og sårere å tenke på de tingene. For det er noe jeg savner i eget liv. Både å få være noens spesielle, men også å få elske noen og å vise det i ord og handling. De små hverdagslige bevisene på respekt og dyp kjærlighet er fraværende i min hverdag, det er en svak drøm og ett utslitt ønske om å ikke gå veien alene, jeg er så sliten av å gå alene…

… sliten…
… alene om alt…
… alltid stille kvelder….
… ingen armkrok å krype inn i…

Det er ikke noen som kan fikse meg jeg trenger, heller ikke noen som kan ordne alt det praktiske, jeg trenger noen som synes jeg er spesiell nok til at de vil være sammen med meg. Når jeg har disse stundene er det ikke latter og lek jeg tenker mest på, heller ikke sterke armer som flytter snø eller vasker bil, ikke felles turer eller aktiviteter- jeg tenker mer; tenk å få krype inn i en god og varm favn, bli holdt av sterke, kjærlige armer og bare være… merke pusten som stryker over kinnet, og hjertet som dunker mot kinnet mitt… det er det jeg ønsker når stundene er som nå.

… tenk å få synke sammen og omsluttes av armer
… tenk å få være oss
… tenk å ha lov til å ikke orke å si noe eller gjøre noe
… bare være
… la den varme, omsorg og trygghet som oppleves få synke inn og styrke hjerte og sinn….

Og det forunderlige er at nesten alle gangene jeg kjenner det søkker dypt i hjertet og tårene triller fordi jeg er så sliten og føler meg så alene, så kommer ett lite minne opp… det starter som en svak flamme, men etter som jeg tenker meg gjennom hva som skjedde og hva jeg opplevde, blir flammen sterkere… jeg minnes nærhet og omsorg, jeg minnes da jeg fikk ett kyss fra himmelen…

Sommeren for to år siden var fylt med mange opp og ned og jeg var heller ikke i god form. En sen kveld setter jeg meg i døråpninga ut til verandaen med kaffekoppen i hånda, egentlig hadde jeg mange av de samme tankene da som nå. Jeg hører først stillheten som alltid rår etter sovetid, men så tar fuglekvitter og lyden av den svake vinden over… jeg kjenner vinden som stryker forsiktig over ansiktet og ser på skumringen som brer seg ut foran meg. Jeg smiler og tenker hvor vakkert, fredlig og godt alt er akkurat nå. Plutselig får jeg den rareste og skjønneste opplevelse. Jeg vet jeg er ikke alene, for Gud er alltid med oss. Noen ganger merker vi hans nærvær veldig tydelig, andre ganger bare vet vi det, men der jeg sitter får jeg oppleve å bli omsluttet av Guds kjærlighet på en spesiell måte. Jeg «kjenner» at det kommer noen opp bak meg og stiller seg tett inntil ryggen min, varmen treffer ryggen slik jeg ville kjent den hvis jeg hvilte ryggen mot en annen. Jeg kjenner plutselig varmen på skuldrene som om noen legger sine hender ømt og fast på skuldrene mine og bare holder meg nært, og så kjenner jeg det… forestill deg den bevegelsen du ville kjent om den som stod bak deg, bøyde seg ned for å gi deg ett kyss på toppen av hodet- den bevegelsen kjenner jeg og så at jeg får det varmeste og mest ømme kyss plassert på toppen av hodet mitt. Det hele varer ikke mange sekundene, men lenge nok for meg til å vite at jeg er Guds elskede, jeg er verdt hans tid og omsorg, han kom for å være meg nær og vise sin kjærlige omsorg da jeg var sliten og følte meg alene, jeg er elsket.

Og det er jeg fortsatt, elsket, dyrebar og ivaretatt. Da jeg startet å skrive, var det med tårer i øynene fordi jeg ikke hadde det godt da, men nå kan jeg kjenne gleden boble på innsiden og at smilet myker opp ansiktet- om jeg ikke fikk ett «kyss fra himmelen» akkurat nå, kan jeg fortsatt huske og minnes den varme omsorgen og trofaste kjærligheten jeg følte da jeg opplevde det- og det gir styrke i kveld også.

Gud har utvalgt meg og for ham er jeg både spesiell og dyrebar. Han elsker å bruke tid sammen med meg og bare være, være oss. Hvor godt, hvor fantastisk og hvor underfullt! Jeg er heldig jeg, tenk at jeg får være Guds favoritt! 😉

Herre, vend ditt øre til min bønn, lytt når jeg ber om nåde!
Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg, for du vil svare meg.
(Sal. 86:6-7)

Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min…
Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.
For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg…
Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg…
Vær ikke redd, for jeg er med deg!
(utdrag fra Jes.43:1-5)

Relaterte poster:
Gud synger over deg
Et personlig møte med Gud i hverdagen

11 thoughts on “Ett kyss fra himmelen

Add yours

  1. Skjønne kjære deg… Kjenner med igjen i alt det du skriver… Har tenkt mye på det i det siste, fordi det finnes menn i min omkrets som gir uttrykk for det samme som du skriver… Så hat jeg måttet tenke gjennom fremstøtene og kommet til at jeg er verd mye mer enn et billigsalg fordi kveldene er ensomme. Jeg vil ikke ha en fordi noe av «mannejobbinga» kunne trengt en mann, og motsatt vil jeg ikke stupe rett inn i en rolle fordi han er lei av alle de «kvinnelig syslene». Jeg vil ha en som vil gjøre SAMMEN MED… Vel… Hm…
    Klems til deg og takk for oppmuntringen som åpenbarte seg utover i innlegget ditt:-)

    1. forunderlig hvordan Gud kjærlig taler oss tilrette… og gir oppmuntrende tilrop for å bevare oss på rett vei.

      Det er til tider fristende å bare ta noe for å ha noe, men det ville blitt en kortvarig glede og i ettertid hjertesorg og slit. Ikke nødvendigvis fordi det er noe galt med kallen, men mest fordi motivene bak ville vært skikkelig forskrudde. Da får vi heller klare oss alene, klynge oss til Gud og når vi overskuer det- glede oss over alt godt vi tross alt har.

      Jeg lurer mange ganger på hva som er rart med meg, jeg vet at det er Gud alene som kan fylle de innerste tomrom, men likevel er det de varme, trygge armene til en mann som er min og jeg hans jeg savner når det er tomt på innsida og jeg er sliten… jeg vet jo fortsatt at det er tid i Guds nærvær jeg trenger mest, men savnet etter den fysiske varmen og nærheten er sterk i de tyngste stundene.

      Du er utrolig herlig og skjønn, dyrebar og høyt elsket,
      hold deg laaangt unna billigsalg, selv om det tidvis virker fristende 😉

  2. Kjære deg, jeg måtte tørke tårene da jeg leste dette. Du er så åpen og ærlig om hvordan du føler det, og det var som om jeg kunne kjenne noe av lengselen din. Og jeg kjenner igjen hvordan det er å ha det sånn. Jeg har også vært der, mange ganger. Og samtidig, så altfor ofte i «feil» forhold.
    Jeg håper du snart finner han som er din mann. Og jeg håper at du i mellomtiden klarer å klamre deg fast til den nydelige kjærlighet du erfarer fra Gud. Du er hans datter, enestående, unik, et kongebarn. Utrolig sterk den historien du deler…Veldig.
    Ønsker deg Guds velsignelse og veiledning ifht det å finne mannen for deg. God helg – klem

    1. Har sittet og kikket noen ganger på kommentaren din og lurt på hvordan jeg skulle svare…

      for det er lett å trekke på skallet og svare med galgenhumor (i duren: Ingen fare for at jeg vil springe etter mannfolk, jeg kan ikke springe overhode pga ME’n ~eller~ siden jeg er ganske husbunden vil jeg vente til en mann kommer dalendes ned i fanget mitt, og alt godt kommer jo tross alt ovenfra…)

      Samtidig som galgenhumor hjelper meg å takle utfordringer som er såre og vanskelige, er det også en sannhet i dem som er grunnfestet i hva jeg tror… Jeg tror at det vil skje i Guds tid, og jeg ber om visdom til å se når den rette mannen er der og når tiden er inne. Gud vet hva jeg kan klare selv og ikke, samtidig er jeg fullstendig klar over at Gud vet bedre enn meg hva jeg og guttene trenger. Jeg tror ikke jeg vil få en perfekt mann, men jeg vil gjerne ha min Mr. Perfect 🙂

      Jeg vet at Gud bærer meg gjennom denne tiden, og tross alt: Jeg har kommet mye nærmere Gud og er mye mer avhengig av Ham i dag, enn jeg hadde vært hvis jeg hadde hatt en bedre halvdel ved min side de siste årene. Samtidig tror jeg det er viktig å erkjenne at det er både sårt, tøft og vanskelig til tider… Om jeg føler meg litt «avkledd» når jeg skriver ærlig om de vanskelige sidene av livet, så vet jeg Gud har både kalt og utfordret meg til å snakke ærlig om hele mitt liv og Hans trofasthet.

      Jeg er utrolig fasinert av hvor godt og varmt hjerte du har. Samtidig som du viser en enorm omsorg og innlevelse, er du utrolig flink til å gi positive dytt i riktig retning. Gud velsigne deg kjære søster, du er herlig du! Kjempeklem fra Cecilie

      1. Og nok en gang fikk du tårene mine til å renne. Tusen takk igjen for åpenheten din. Jeg syns du er fantastisk skjønn! Og så reflektert som du er! Å be om visdom er det beste du kan gjøre, så ser Gud lenger enn deg – og vet hva du og guttene trenger! En dag kommer svaret. Og vi kan be om at det ikke blir altfor lenge til! 🙂

        Jeg forstår, etter å lese mer og mer på bloggen din, at du har gått gjennom mye i livet ditt. Og også nå. Jeg kjenner meg igjen i deg. Både i forhold til smerte som er gjennomlevd, og det å stå midt i prøvelser – nå – i forhold til sykdom. Noen ganger er det lett å bli mismodig og miste fokus. Men vi må våge å tro på, og holde fast på det vi vet og har erfart – at vi blir båret gjennom.

        Tusen takk for gode ord til meg. Mitt hjerte brenner for Gud og mennesker, men jeg er svak i meg selv. Gud er den som gir kjærlighet, som kan gis videre! Det er fint, det 🙂

        Jeg ønsker deg en velsignet helg – og igjen, jeg er så gla for at jeg fant denne bloggen din, og får lov til å bli litt kjent med deg, min ukjente venn. Du har et vakkert vesen.

        Klem fra Spirea (som nå vet hva hun kommer til å be om for deg hver gang jeg husker på det!) 😉

          1. Lenge siden sist Siw! Håper du har det godt og trives?

            Det er sant det med at de fleste av oss er skapt for å være to, og da er det naturlig at det til tider blit litt tomt og vanskelig, for man har ikke den støtte, hjelp og oppmuntring som man kunne ønske seg- og en tretvunnet tråd er mye sterkere… Som du sa over hos deg selv; Noen ganger er det greit nok, og noen ganger kommer savnet sterkt inn… men likevel klarer vi oss. Gud er trofast og er med i og gjennom allt ting og tider!

            Med ønsker om alt godt for deg og alle du holder kjær i dagene som kommer.
            Kjempeklem og Guds fred og velsignelse 🙂

        1. Skjønne Spirea!
          Kjenner meg igjen i den med å ha ett hjerte som brenner for Gud og mennesker. Og jeg har sett det tydelig i deg allerede! Og som deg er jeg svak i meg selv, men takk Gud- Hans kraft fullendes i vår svakhet! Måtte smile da jeg leste, for kvelden før hadde jeg startet på noe nytt, og første linjen er: «You call me in my weakness and clothe me in Your strength»

          Når jeg tenker på deg er det ett par vers som kommer tydelig: Gud vender alt til noe godt for dem som elsker ham, og at det som var ment til ødeleggelse (død) vil bli til velsignelse (liv). Vit at du har fått en plass i mitt hjerte og at du og dine løftes i bønn når jeg kommer på dere. Klem 🙂

  3. Nydelig å lese dette! Du skriver så bra. Jeg fant bloggen din da jeg søkte på nettet etter «Kyss fra himmelen». Jeg har skrevet en bok med den tittelen, men endret den da jeg så at det allerede var en bok med den tittelen. Så boken min heter «Kyss fra himmelens Gud» og kommer ut i april.
    Når jeg leste bloggen din, opplevde jeg deg som en person med et nært forhold til Gud. Og det ønsker jeg for deg fortsatt.
    Hilsen Irene

    1. forunderlig hvor ulikt vi bedømmer ting… jeg vet jeg ikke lever på avstand fra Gud, men samtidig så føler jeg ikke at jeg er så nær heller… det er den indre lengselen etter å alltid komme nærmere og bli bedre kjent med vår allmektige Gud og herlige Frelser.
      Spennende med den boka di, det er en tittel jeg må prøve å huske å få lest (ikke alltid jeg husker slikt når tiden er der)
      Du har virkelig fått gaven til å dele Guds nåde, trøst og kjærlighet gjennom det skrevne ord. Må Gud velsigne deg i hele ditt liv ❤

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: