men det er tomt for kyss

Gutten henger godt rundt halsen min og gir den varmeste og sterkeste klemmen han kan. Jeg løfter han opp i lufta og tar en sving før jeg igjen setter han ned på bakken. Han smiler stort og øynene glitrer til før han med det herligste glimt i øyet ser på meg og sier: Men det er tomt for 6-årskyss!

Spoler vi ett lite minutt tilbake ville du sett en glad og takknemlig mor som henger over rekkverkkanten, og ved siden av henne henger en forventningsfull gutt som ivrig skotter bortover gårdsplassen på utkikk etter ett eller annet. De står der under flagget som vaier i vinden, og det avslører vel hva de venter på? Når kommer han? Gutten venter på at bestekompisen skal komme til selskap.

Mor og minstegutt snakker sammen og under samtalen er det både beroligende «han kommer snart» og «tenk at nå er du snart 7 år og det er snart slutt på at jeg kan få 6årsklemmer av guttene mine». Og det er da gutten hopper ned fra rekkverkskanten og kaster seg rundt halsen på meg og gir mamma en skikkelig 6årsklem!

Nå er helga starter her i huset, og det blir en stille helg siden guttene er hos pappa’n. Jeg tenker at det blir litt rar og annerledes helg, for det er en helt ny epoke vi nå trer inn i. Det er noe spesielt med å bli ett år eldre. Nå er de ikke 8og 6, nå er det 9 og 7. De blir fort store de små, tiden går fortere enn jeg ønsker mange ganger. Og det skal jeg tenke over og glede meg over i løpet av helga, og jeg skal kjenne litt på sorg og savn også.

Jeg er glad for at selskaper er vel overstått og alle ble etter guttenes hjerte og ønsker. Men 3 selskap på 8 dager (og 4 på 2 1/2 uke) tar på for meg, men vi klarte det. Dèt er en av de tingene jeg skal glede meg over. Sorg og savn kommer med tanken på at det var siste 6årsklem jeg fikk på morgenen i dag da vi sa ha det på skolen. Slik det ser ut vil det ikke bli flere barn her i huset, og jeg som kunne tenkt meg 2-3 til… Men selv om jeg kjenner det litt sårt å tenke på, slik jeg gjør når bekjente får nr 3 og 4, så er jeg så utrolig takknemlig og glad for de to herlige guttene jeg har. De er mine største velsignelser og jeg er utrolig glad i dem og stolt av dem.

Det er tomt for 6årskyss og 6årsklemmer, men jeg satser på at det er fullt opp med 7- og 9årsklemmer, og kanskje kan jeg innimellom få ett stort, vått og klisset barnekyss på mitt myke mammakinn? Hvem vet? Jeg kan jo være heldig, selv om kyss ikke er like stas lenger.