gjennom døden og ut til livet

Jeg satt og leste i Bibelen da et vers fanget oppmerksomheten på en spesiell måte. Jeg ble sittendes og tenke endel over det og endte med at det er mye av påskens budskap her. Et budskap som ikke bare gjelder i de dager vi på kalenderen kaller påske, men et budskap vi kan ta med oss inn i våre hverdagsliv og helt til evigheten.Et budskap som sier at vi kan gå gjennom døden og komme ut til livet.  Jeg tar med verset før også:

Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven. (Sal. 30:3-4)

Bakgrunnen for alt som skrives har selvfølgelig med Gud og Jesu stedfortredende død å gjøre. Gud er en kjærlig Gud, han er tålmodig, barmhjertig og stor i nåde, men samtidig er han hellig og kan ikke tåle synd. Derfor er det Jesus kom til jorden, for å åpne en vei til Gud for oss. Den syndfri måtte lide for de skyldige. Straffen for våre feilsteg og synder ble lagt på han som ikke hadde gjort noe som fortjente straff. Fordi Jesus døde for meg, kan jeg leve med Gud. Men vi skal heller ikke glemme at Jesus ikke forble død, han ble reist opp igjen, han er oppstandelsen og livet.
Hvordan kan vi knytte disse to versene til vår vandring med Gud i hverdagen? Kort tre punkter jeg tenkte på.

1. Frelsen
Jesus sonte straffen for oss, skyldebrevet er strøket ut. Nåden rekker og det er av nåde vi blir frelst. Vi kan aldri gjøre oss fortjent, men vi kan ta imot den gave frelsen er. Vi blir tatt fra mørket og over i lysets rike, vi får bli et lysets barn, et Guds barn. Påskens budskap er at Gud har åpnet en vei og at vi kan få komme fram for ham.

2. Prøvelser
Det er flere av oss som har opplevd at livet som troende ikke bare er et liv med gode og lette dager, det er heller det motsatte til tider. Har man bestemt seg for å helhjerta følge Jesus, vil man oppleve motstand og motgang, men Gud lover at for de som setter sin lit til ham, skal det ikke knekke dem men bli til liv for dem.

Det er tider der det virker som om mørket rundt oss bare blir tettere og det er lett at motløshet og tvil, frykt og begrensninger får styre tankene våre slik at vi blir overveldet og synker litt sammen. Det kan føles som om vi er på vei ned i dødsriket og at det hadde vært best å bare dø og bli tatt hjem til Jesus med en gang. Hvordan skal dette ordne seg? Hvordan skal jeg igjen kjenne på glede? Kommer jeg noen gang til å bli fri fra synd som binder? Er det håp for meg?

Frykt ikke dyrebare sjel, Gud elsker deg og han ser deg, Gud forlater aldri sine barn og han har en vei ut for deg. Men det kan være at det er ting i deg selv som må dø for at du kan oppleve Guds frihet og forløsning. Det kan være at det er ting i ditt hjerter Gud vil vise deg og som du må omvende deg fra før han kan la sin forløsning og helbredelse komme. Men tvil aldri på at Gud vil bryte mørket som omgir deg, hans lys er sterkere enn noe mørke og om du ikke ser det nå så vil den «død» du opplever føre til rikere liv og glede.

3. Oppstandelses-kraften – har du en tro som rekker forbi døden?
Dette er en ting jeg har skrevet om tidligere (Hvor var du da jeg døde Gud?), å tro at Jesus kan og vil gripe inn selv om det ser ut til å være for sent.
Mange av oss husker historien med Jairus og hans dødssyke datter. Han kommer til Jesus og ber om hjelp, på vei til huset får de beskjed om at hun er død. Tjeneren sier at han skal ikke bry mesteren, Jesus sier: Bare tro. Det er også tilfellet med Marta når Lasarus dør. Hun sier til Jesus at hadde du bare kommet før… Jesus sier, hvis du bare tror.

Og er vi ærlige er vi slik vi også mange ganger. Vi kan tro på Jesus hvis det er tid igjen, men er grensen for hva vi anser som for sent passert, begynner vi å tvile. Er det slik at vi bare tror på Jesus kraft og vilje til å hjelpe så lenge det er tid igjen? Jesus tar i tu med dette i begge historiene, han viser tydelig at selv ikke døden er til hinder, selv etter at vi mener tiden er ute, er det ikke for sent for ham. Vi vet at Jesus kan vekke døde til liv igjen, men tror vi at Jesus kan bringe liv inn i våre døde følelser? I våre døde områder i livet? I våre døde drømmer? I de mennesker som lever i mørket (åndelig døde)? Tror vi at Jesus er herre over døden og at han besitter den kraft som trengs for å vekke det døde til liv? Har vi en tro som strekker seg forbi døden og inn i livet?

Jesus er oppstandelsen og livet. Påsken minner oss om at synd er heselig og avskyelig i Guds øyne, men også om at Guds kjærlighet til oss er så brennende og altomsluttende at Jesus selv led og gikk i døden for at vi skulle kunne bli frelst. Påsken minner oss om at at det er håp selv om det ser mørkt ut, det er nåde, det er hjelp å få, det er mulig å vekke det døde til liv og det er mulig å bli dradd ut av dødsrikets grav. Livet er sterkere enn døden. Gud ønsker å tilgi. Gud ønsker å være med oss. Gud ønsker å velsigne oss. Gud ønsker å bli overøst av vår kjærlighet og tilbedelse og han ønsker å få lov til å la sitt liv få blomstre og vokse seg sterkere i og gjennom våre liv.

Utvalgte vers fra Salme 30
Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven. (v 3-4)

Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde.
Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang. (v 6)

Herre, i din velvilje satte du meg på fast fjell;
men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel.
Til deg, Herre, ropte jeg, jeg ba til Herren om nåde: (v 8-9)

Hør meg, Herre, vær meg nådig! Herre, vær min hjelp!»
Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede.
Derfor synger jeg din pris og er ikke stille. Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg. (v 11-13)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive for å publisere nå i bloggpausen og påsken. Jeg slipper inni mellom enkelte innlegg for at det ikke skal samle seg for mye opp, for jeg skriver selv om jeg er lite innom mine og andres blogger. Men da jeg leste og tenkte kjente jeg det presset litt på i forhold til å dele noen av tankene jeg fikk, og da tenker jeg at det kanskje er noen som trengte noe av det over. Derfor kom det et innlegg nå, ikke fordi jeg har avsluttet pausen, men fordi jeg kjente Gud hadde noe han ville nå et eller flere av sine barn med. Kjære deg, gi ikke opp, du vil se Herren gripe inn og gjøre mektige verk. Sett din lit til Herren, nå er tiden for å ta de bestemmelsene, klyng deg til ham og tvil ikke, Gud vil utfri deg og føre deg ut i åpent land.