Når korset blir for tungt å bære (4)

del 4, siste del i morgen, hele stykket er å finne HER

Før vi tar neste steg så vil jeg gjerne tilbake til det med å korsfeste selvet, for det er det som skjer når vi i egen kraft og styrke prøver å stå prøvelser igjennom, havner nesegrus i støvet og roper til Gud om hjelp. Vi får smertelig erfare at selvet vårt ikke er sterkt nok til å hjelpe, trøste eller vise vei gjennom det tunge og vanskelige. Vi har ikke i oss det vi trenger for å stå støtt igjennom det vonde, møte det med håp og tillit, erfare fred selv om tårene triller. Selvet vårt får ikke bare en liten brist, for hver slik situasjon vi havner i så dør det litt mer og vår tillit til Gud og vår evne til å søke ham først øker litt mer. Av den årsak er mange av de prøvelser og tunge tider vi møter «velsignelser i forkledning». Ikke fordi de er gode i seg selv, men fordi de lærer oss å ikke stole på oss selv men å klynge oss til Herren.

David var en mann som opplevde mange ganger at det var hett rundt ørene. Det var prøvelser og utfordringer på alle kanter i mange av hans år, noen av dem var selvforskyldte, andre ikke. Uansett om han feilet og falt så var det en ting han alltid gjorde, å søke Gud. Han ikke bare hadde en lengsel etter å være i Guds nærhet, men han la all sin makt og kraft inn på å være der gjennom å bruke tid i Guds hus (tempelet), grunne på Guds lover og å be. Han følte ikke bare for mer av Gud, han søkte etter Herren med alt han var og hadde. Salme 27 er skrevet av David i en tid hvor han stod i store prøvelser, noe noen av de siste versene forteller oss tydelig (se f.eks v 11,12). Siden David ble regnet som en mann etter Guds hjerte er det mye visdom å hente i hva han skriver om hvordan han forholder seg når ting er vanskelig. Det er noen praktiske råd her som jeg tror vi gjør lurt i å følge når vi er ved veis ende og intet makter i egen kraft.

David begynner IKKE med å fortelle Gud hvor vanskelig alt er, hvor i behov av hjelp han er og hvor tungt og sårt det er å være han. Nei, David løfter blikket og fokuserer på hvem Gud er.

Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? (v 1)

Det viktigste for David er å prise Gud og også minne seg selv om hvem Gud er. Han på en måte tegner Gud for sine indre øyne mens han samtidig priser Gud i sitt hjerte. Dette kan føles litt vanskelig ut når vi ligger nedtrykt i støvet, men prøv å husk hva Bibelen sier om Gud, prøv å husk hvem Gud har vært for deg og gjort for deg tidligere og pris og takk ham for alt dette. Han har vært trofast og god mot deg så mange ganger før. Han er lys i mørket og sangen i våre hjerter, han gir fred som overgår forstanden og vender sorg til glede. Han er en trofast og sterk klippe og han er en god og barmhjertig Far.

David minner seg selv om at Gud er hans hjelper og derfor trenger han ikke frykte, for Gud er trofast og god mot sine og Gud vil gi seier over fiender. Davids lengsel er ikke først å fremst å bli fri fra alle prøvelser, men å erfare Guds nærvær og nærhet. Det å være med Gud er viktigere enn å oppleve at omstendigheter løser seg.

Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel. (v 4)

Når David får oppleve Guds nærhet vet han at han løftes opp på en klippe som er høyere enn han selv og han vet at ved å søke Gud så er han tryggest, for Gud er hans vern (se v 5). Når Gud er med ham så kan hans hode rage over fiendene rundt ham (v 6). Disse tingen forteller oss ikke bare at det er trygghet, vern og hjelp hos Herren, men også at David visste veldig godt at uansett hva som skjedde med kroppen hans i denne verden, så hørte hans sjel til i en annen verden, og når han søke Herren først så var han alltid trygg, selv om kroppen skulle forgå.

Først nå er det vi ser at David spør Gud om hjelp fordi ting er vanskelig. Etter å ha løftet opp Gud og prist ham, etter å ha minnet seg selv om Guds godhet og storhet og etter å ha gitt lovprisningsoffer til Herren, da kommer forespørselen om hjelp. Og det er ikke et lite sukk om hjelp men et høyt rop, og han minner Gud om at Gud sa vi skulle søke Herrens ansikt og derfor gjør han det(v 7,8) og så kommer dype hjerterop om hjelp mot fiender som omkranser han. Og at David har full tillit til at Gud vil møte ham og hjelpe ham igjennom denne prøvelsen ser vi et av de siste versene

Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. (v 13)

Så avslutter David salmen ved å oppmuntre, påminne og formane seg selv

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (v 14)

siste del kommer i morgen

 

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: