Hvem er Gud?

Hvis vi spør de som kaller seg kristne om hvem Gud er så vil svarene være ganske like. Han er himmelens og jordens skaper. Han er den eneste, sanne Gud. Han er verdens frelser. Han er treenig, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, men likevel en. Han er troens opphavsmann. Han er allmektig. Og spør vi enkelte av de som er pastorer og forkynnere vil noen av dem legge til enkelte andre beskrivelser, mens andre vil fortelle oss nesten det samme som «alminnelige» kristne gjør.

«Jeg kan ikke slippe å skrive dette innlegget, kan jeg?» har jeg spurt Gud om de siste dagene, og du skjønner nok svaret jeg fikk. Dette er et av de vanskeligste innlegg jeg har skrevet, noen gang, ikke fordi jeg ikke vet noe om Gud, men det er Gud. Gud. Å skulle beskrive ham med mine få og enkle ord er for vanskelig, for hva jeg vet og har sett om Gud kan ikke sammenlignes med et sandkorn mot en uendelig stor bakgrunn en gang. Jeg har med årene funnet ut at jeg vet utrolig lite om Gud og siden jeg vet at han er opphøyet og hellig, er det med klump i halsen og frykt og beven jeg fortsetter skrivingen.

Jesus sa om seg selv at han var «ordet» og vi vet at Bibelen er Guds ord til oss som skal åpenbare Gud og hans hjerte og planer for oss. Hva vi ofte glemmer er at selv om det er noen utrolige beskrivelser av Gud i Hans ord, så er Gud så langt mye mer enn hva vi leser og forstår. Gud kan ikke beskrives fullt og helt med ord, men ord er menneskers måte å forholde seg til hverandre og verden på og derfor snakker Gud til oss på den måten. Han har skapt ordene, men han selv kan ikke beskrives med ord. Så hva vi leser i Guds ord er bare overflaten av hva Gud er.

Jeg har grunnet mye over hvordan Gud beskriver seg selv de siste dagene, vi leser at når Moses spør hvem han skal si har sendt ham til israelittene, så skal han svare: «Jeg Er» har sendt deg. Og jo mer jeg har tenkt, lest og bedt over det, jo mer ser jeg at det er det nærmeste en riktig beskrivelse av Gud vi kan komme med våre begrensede ord. Gud er en Gud som lever, som er, som er nå. Ikke bare er han nå, han overgår hva vi kaller tid og rom. Vi mennesker bruker tid og rom til å måle ting og forholde oss til både omverden og hverandre, men Gud kan aldri ses utfra menneskelig målestokk, for Gud er umålelig, han er tidløs (i forstand uten tid), Gud er. Gud er før tiden startet ved skapelsen og han kommer til å være etter at himmel og jord har gått i oppløsning. Ikke bare er Gud ikke bundet av tiden, men han holder tiden i sin hånd. Gud er evig, og det er et ord vi ikke kan forstå, fordi vi mennesker måler ting og tidfester. Har du prøvd å strekke hjernen rundt hva det vil si at Gud er tidløs og at tiden er i Ham? Jeg har lest en beskrivelse av evig som C.S. Lewis kom med (gjengitt i Tozer sin bok: «The Attributes of Gud. Vol 2»). Tenk deg at du har et hvitt ark foran deg og at det strekker seg uendelig til alle kanter. Så tar du en penn og tegner en strek på det som er ca 25 cm lang på arket. Den streken er hele tiden fra skapelsen til jord og himmel blir oppslukt og alt som er rundt er Gud. Gud holder tiden, tiden er i Gud, Gud er evig, utenfor tid og rom. Tid og rom er i Ham.

Jeg tror ikke fordi jeg forstår, men jeg vet at forståelse og dypere innsikt kommer etter troen. Derfor er det viktig for meg å strekke tankene og med det ødelegge mine begrensede oppfatninger av Gud. Sannheten er at jeg har begrenset Gud på så mange områder, ikke fordi jeg ville eller gjorde det bevisst, men fordi jeg ikke visste bedre. Jeg hadde ikke sett mer og derfor var min forståelse av Gud mindre enn den skulle være. Og jeg har forundret meg over hvor lite jeg egentlig har hørt om Gud på alle de møter jeg har vært… Jo da, jeg har hørt om Gud og hva han vil gjøre for oss, men ikke mye om Gud for å bli bedre kjent med Gud. Jeg har dessverre hørt mer om hva Gud kan gjøre for meg enn om Gud selv, og er det ikke Gud selv vi egentlig skal søke foran alt annet? Søke hans ansikt og ikke hans hender, søke å bli kjent med ham og ikke bare å motta gaver og velsignelser fra ham?

Det står i Guds Ord at Gud er én, og tidligere har jeg alltid tenkt på det som at det gjelder at den treenige Gud er en Gud. Ikke tre, men en. Den tanken ble knust for litt siden da jeg leste om hvordan dette ble tolket og forstått av jødene før Jesus sin tid og av de kristne i oldkirken. For da dreide det seg ikke om at den treenige Gud er en Gud, men at Gud er én. Gud består ikke av mange deler, hele Gud er én. Jeg har liksom ikke ord til å forklare det, men det sprenger min hjerne å tenke på det. Vi mennesker er satt sammen av mange deler, tanker, følelser, kropp og annet, men ikke Gud, Gud er bare én. Jeg leste hva som ble forklart som en dårlig sammenligning (og alle sammenligninger og bilder kommer til kort når vi skal prøve å forklare og gripe mer av Gud). Hvor mange deler består en diamant av? Den er og blir bare en, den har ingen deler, den er en.

Det at Gud er én gjør at vi må se hvem Gud er på en annen måte enn vi vanligvis gjør, for vi tenker på Gud som noen ganger mer kjærlig, andre ganger mer oppdragende, noen ganger mer nådefull, andre ganger mer rettferdig, men det er ikke slik. Gud er ikke splittet i sin person og i hvordan han handler, Han er og blir alltid én og derfor er alle de sider av Gud som vi vet om alltid fullt og helt til stede i Gud.  Gud kan ikke være mindre rettferdig en dag enn en annen, da hadde Gud forandret seg og da hadde han ikke vært Gud. Gud kan ikke være mindre nådefull en dag enn den neste, da hadde han forandret seg, og det gjør han ikke. Gud er alltid fullt og helt ut hele seg. Han er. Så når vi opplever at Gud kommer nær så er det alltid «hele» Gud vi møter, selv om vi- fordi vi er mennesker- kan oppleve at ett av hans «karaktertrekk» er tydeligere enn de andre.

Jeg ber ofte om å få se Gud mer som Han er og å få se hans herlighet i større grad. Jeg lengter etter å bli bedre kjent med ham, å få glede meg i Ham over Ham i enda større og dypere grad. Jeg trenger å vokse i både kunnskap og kjennskap til Gud. Og vi må aldri glemme at det er fint at vi vet mange ting om Gud, men hva som forandrer oss er de personlige møtene med den levende, allmektige, hellige Gud. Gud selv må vise seg for oss, Gud selv må åpenbare seg for oss, Guds Ånd må fylle oss, lede oss og lyse opp for oss. Kunnskap kan føre blikket vårt mot Gud, men bare Gud selv kan bringe oss på kne foran korset i ærefrykt og stille forundring over hvem Han er og hva Han har gjort for oss.

Vi snakker så enkelt og lett om Gud, som om Han er som oss. Vi har glemt ærefrykten og respekten og Gud behandles som en kompis og en medspiller på laget som alltid hjelper oss til seier, men vi snakker om Gud… Vi har en hellig Gud, en Gud som er opphøyet, som har all makt, som er skaper og opprettholder. Han er ikke som oss, men vi kan bli mer lik ham.

Jeg ønsker å se at kristne begynner å lengte etter mer av Gud og ikke bare av hva han kan gi dem, og jeg lengter etter møter med mennesker som kjenner Gud bedre enn de fleste kristne gjør. For en glede det er å møte mennesker som kjenner Gud, som virkelig vandrer sammen med ham!

Mennesker som med alvor, undring og ærefrykt snakker om en hellig og rettferdig Gud som holder alt i sin hånd. Som senker stemmen i respekt når de snakket om hvor opphøyd, hellig og allmektig han er. Som får skjelvende stemme når de snakker om hvor små de er i forhold til Gud og hvor forferdet og rystet de er over egen tilstand stilt overfor en hellig Gud, som er frustrert og sørger over egen synd fordi den gjør at de bringer sorg til den de elsker mest. Men som plutselig løfter hodet og får stjerner i øynene når de sier: «Men takk Gud, det er nåde! Jesus døde for meg!» og forteller hvor fantastisk og uforståelig det er at de er renset i Jesu blod og på grunn av forsoningen kan tre fram for Gud med frimodighet. De vet de ingenting er, men Jesus døde for dem, og hans oppstandelse bragt nytt liv til dem! Mennesker som snakker med glede om at de er Guds barn og at de gleder seg over å være sammen med Far. Som med tyngde sier at Gud må gjøre verket og at uten at Gud fyller oss med Sin Ånd kan vi intet gjøre. Det er bare Gud som kan gjøre et verk som er av evig karakter og som bringer oss nærmere hva vi er skapt til å leve i og for. Mennesker som med fasthet og glede sier at «Min Gud er trofast, også når jeg svikter. Han har alltid hjulpet meg og alltid vært nær. Han er en Gud som ikke bare frelser, men som er med i alle ting. En Gud som helbreder og gjenoppretter, en Gud som ser til slike små som meg og som overøser dem med fred og glede som er ubeskrivelig. En Gud som bringer lys og visdom inn i mørket og som gir meg ønske og evnen til å tilgi. En Gud som gav alt for meg og som jeg ønsker å tjene og ære ved å leve i overensstemmelse med Hans ord. En Gud som har gitt meg nytt liv og som stadig, ved sin Ånd, fyller meg med sitt liv. Tenk hvor utrolig! Den Gud som bærer hele verden bærer også meg og mine byrder! Den Gud som ble hele verdens frelser er også min frelser i prøvelsens stund, den Gud som er verdens forløser, løser meg fra bitterhet og motløshet. Den Gud som er hellig og rettferdig, er min Far og hjelper.

Hvor lite jeg kjenner Gud… hvor sterkt jeg lengter etter å kjenne Ham bedre, å se ham mer som han er. Vi har en Gud som aldri kan gripes med tankene eller beskrives med ord, la oss ikke glemme det. Gud er alltid mer… mer hellig, mer rettferdig, mer kjærlig, mer nådefull, mer barmhjertig, mer. Gud er.

En kommentar om “Hvem er Gud?

Legg til din

  1. Nei, vi kan ikke fullt ut beskrive Gud, men vi kan omtale han, og det gjør du på en omfattende og veldig god måte.
    Takk for at du skrev dette flotte innlegget – må Gud rikelig velsigne deg tilbake!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: