Stol på Ordet

Rett før sommerferien kom en påminnelse som jeg måtte smile over, samtidig som jeg var takknemlig for påminnelsen. De siste 8 månedene hadde det nettopp vært det å kunne stole på Guds ord- og hjerte- som hadde hjulpet meg igjennom ett tungt mørke, en særdeles dårlig kropp og utfordringer i trailerkonvoie. Og der sitter jeg og ser på en episode av en krimserie som går på kveldene mens jeg venter på at yngstemann og min sin serie skal begynne. Gjentatte ganger blir ordene «Stol på Ordet» gjentatt. En pastor, som er blitt drept, hadde dette som sitt beste råd til unge menn som hadde det tungt, og det blir tatt fram flere ganger.

Hva jeg ikke visste da var at det var nettopp dette jeg trengte å bli minnet om for hva jeg skulle komme til å måtte møte igjennom sommeren og høstoppstarten. Ting ble ikke bedre, de ble verre, men Gud fortsatte å være like god, trofast og nådig mot meg og inn i mitt liv.

Jeg er ikke den eneste som måned etter måned sukker om at man ikke merker Gud er der. Det er lite i omgivelsene som tilsier at man er trygg og sørget for, det er lite fred og ro i tanker og sinn, det er følelser som er bare tunge og vonde. Noen spør «hvor er du Gud? Har du glemt meg?» mens andre, som meg, sukker: «Gud, jeg vet du er her selv om jeg ikke merker noe»…

Vi ønsker så gjerne at vi alltid opplever at Guds hånd er rakt ut til hjelp, styrke, glede og fred- at vi merker både på kropp og i følelser at Gud er der og tar oss igjennom på overnaturlig vis. At uansett hva vi møter, så smiler vi og møter det med styrke, mot og kraft. Men sånn er det ikke alltid. Noen dager er det en seier å bare ha kommet seg igjennom, noen dager er det mer enn nok å bare puste, noen dager, uker og måneder føler vi at vi ikke lever, kun overlever.

Men om vi ikke merker at Guds hånd er rakt ut til hjelp og styrke, så er Gud der. Gud er alltid med oss, om vi merker og føler det, eller ikke. Men disse stundene utfordrer oss, for ikke bare er de tunge og vonde, de utfordrer vår tro. Vil vi klynge oss til Gud gjennom å stole på hans ord og hjerte eller vil vi slippe tvil og vantro til fordi vi ikke merker eller føler noe til ham?

Guds tilstedeværelse kan aldri måles med gode følelser og herlige opplevelser, ja noen ganger kan vi faktisk ikke finne noe tegn overhode i omgivelser, tanker og følelser som sier han er der. Men Guds Ord er tydelig: Han er alltid nær, trofast, god og full av nåde og kjærlighet mot oss. Han vil alltid bane vei for oss og hjelpe oss igjennom som mer enn overvinnere. Han vil la oss komme ut av det hele som mennesker som stoler litt mer på ham, som kjenner ham litt bedre og (forhåpentligvis) som mennesker som skinner litt mer av Jesus på andre mennesker.

Vi kan ikke alltid merke at Guds hånd er rakt ut til vår hjelp og støtte, men vi kan alltid stole på hans ord som sier at dette er sant. Når vi ikke ser hans hånd i vårt liv, må vi stole på hans hjerte- og dette gjør vi ved å velge å tro at hva Bibelen sier om Gud er sant. Hans ord står fast og er til å stole på.

*********

Takk til alle dere som har sendt meg noen ord det siste året gjennom kommentarer, mail og annet. Det har betydd utrolig mye og gitt noen lysglimt i tunge stunder. Jeg vet ikke når jeg kommer til å skrive neste gang pga alt som ligger foran, men for første gang på lenge kjenner jeg at lysten og ønsket om å skrive er kommet litt tilbake. Jeg er takknemlig for dere og for den omsorg dere har sendt min vei, må Gud velsigne og styrke dere alle. Klem fra Cecilie