fra mørke til lys

Vanligvis er dette den helgen i året som jeg liker best fordi det da pyntes til advent og jul. Jeg liker når vinduer og kroker som vanligvis er litt mørke og fargeblasse får både lys og farger inn. Jeg finner ro når ting er på plass og det at jeg kveldstid kan sitte å kikke på engler, pynt, lys og annet gir en glede og styrker håpet om at en dag vil alt være bra, når vi for andre gang ønsker Jesus velkommen.

I år blir mye annerledes den helga her og det blir fint lite pynting. Jeg var ute en liten tur tidligere for å ordne noen nødvendigheter, men var ikke kommet bort til første butikk en gang før kroppen protesterte høylytt mot hva jeg gjorde. Jeg kom meg gjennom de fire stedene jeg måtte og jeg fikk også småsnakket litt og til og med var jeg observant nok til å gjenkjenne en kjenning og si hei før han passerte (det er ingen selvfølge hvis jeg bruker konsentrasjon på å holde meg på beina og gjøre hva jeg skal). Nå, selv noen timer senere, så klarer jeg ikke løfte beina mer enn over en dørkarm, så opp på loftet er det umulig å komme. Og jo, jeg kunne sendt gutta opp og hentet ting, men det er lite nytte i det når jeg ikke klarer holde strikketøyet i lufta en gang, da ville jeg aldri klart å henge opp og ordne pynt.

Og jeg kjente det ble litt mørkt og tungt inni meg, for jeg gleder meg til alt dette jeg, og det er utrolig mange gode minner knyttet til både tingene vi bruker og episoder som har skjedd. Som de glitrende øynene og den store entusiasmen guttene viste som små da de kom hjem til julepyntet hus og føyk fra rom til rom for å se på alt! Og forventningen de hadde til 1. desember, både fordi da startet vi kalenderen deres, men også fordi det var første dag vi gikk og handlet julebrus og kakemann. De var alltid litt oppgitte over meg som ikke ville la dem få det tidligere, fordi alle andre fikk jo (og det er sant), men hos oss skulle ikke det i hus før 1. desember. De hadde godt av å lære å vente og glede seg til hva som kom- og det var alltid en stor dag!

Jeg ville ikke det mørket og den tomheten som jeg kjente snek seg litt inn, så jeg kranglet kroppen til å i alle fall plukke frem adventsstaken til kronelysene og lage en enkel greie til den med kubbelys. Ja, vi har to, vi trenger det ikke lenger, men da gutta var små så var det slik at vi hadde en på kjøkkenet som vi tente 3 ganger dagen (alle måltid) og vi hadde en i stua som vi tente søndager og en dag inni mellom. Det var viktig å huske hvem sin tur det var til å tenne første lys hvor og slikt 😉 Jeg trenger ikke to lenger, men det er gode minner. Og hvertfall når jeg nå har byttet ut den til kronelysene med en jeg fikk av grandtante for noen år siden, hun hadde den etter farmor min som hadde den etter mor sin- og jeg husker at både grandtante, farmor og oldemor brukte den.

Gode minner bringer litt lys til hjertet, og når jeg velger å huske alt det gode og at det er ikke pynt og ting som er det viktigste, så skinner lyset litt sterkere og mørket blir svakere. Akkurat som adventsstakene våre vil gjøre utover adventstiden, for hver søndag vil de skinne litt sterkere, mørket vil drives mer og mer bort. Vi glemmer ofte denne nydelige påminnelsen, at når vi venter på han som kom- og skal komme igjen- så vil håpet, troen og nåden hjelpe oss helt fram til den dag vi ser det skje og vi vil oppleve at det mørket som kan ramme oss drives bort av det lys han bringer. Jeg håper å orke pynting en dag snart, og det er rart å ikke ha adventsstjerne i vinduet og annet, men jeg er takknemlig for det lille jeg orket og jeg er uendelig takknemlig til han som ved å legge av sin herlighet og komme som et lite barn, bragte Guds lys inn i en mørklagt verden. Må lyset skinne sterkere og sterkere i ditt hjerte og må det mørket som uro, sykdom, utfordringer og annet skaper i ditt indre, bli svekket ved at Guds nåde, kraft og kjærlighet fyller ditt indre. Må freden som Jesus bragte oss få fylle ditt hjerte mer og mer.

Dere som er på facebook har kanskje fått med påminnelsen jeg la ut der, men til dere andre: Nå nærmere det seg første trekning i adventskalenderen og jeg gleder meg! Har du ikke meldt deg på enda så husk å gjøre det. I kolonnen til høyre, litt lengre oppe, finner du bilde med lenke til påmelding.

En kommentar om “fra mørke til lys

Legg til din

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: