Den tomme gravens løfte og håp

Han er oppstanden! Han er ikke lenger i graven og dødens makt er brutt!

Om jula tar den største plassen i forberedelser og aktiviteter, så er påsken den mest vidunderlige av alle de høytider vi har. For det er den som bringer forløsning og håp, seier og lys, liv og nåde. Jula er viktig, men det hadde den ikke vært om det ikke var for påskens budskap. Jesus kom til verden for å leve et rettferdig liv i vårt sted og for å sone for våre synder. Da det var fullbrakt så det for ei tid mørkt og håpløst ut, men lyset hadde overvunnet mørket, og det vitner den tomme graven om. Den forteller oss at hva Jesus gjorde var nok, det var fullendt, det var et akseptert offer i Guds øyne.

Det kan noen ganger bli litt for svevende for meg å få tak i enkelte budskap, og slik er det også med dette med den tomme graven. Jeg har ordene i hjertet og jeg gleder meg stort over dem, men jeg må konkretisere det litt for meg selv. Jeg kom til å tenke på en episode som er over ti år gammel. Guttene hadde hatt en av de dagene der de ikke ville høre og flere beskjeder var overhørt og ikke etterfulgt. Det endte med en bestemt mor som sendte begge gutter på hvert sitt rom og der måtte de være til de fikk en annen beskjed. De hadde bevisst brutt regler og straffen var adskillelse fra hverandre og meg. Det gikk over en time før de ble hentet ut en etter en, med samtale og deretter beskjed om at nå var det ferdig. Rommene deres var nå tomme fordi straffen var sonet og den var godkjent av meg.

Jeg vet det er et svakt bilde på det hele, men det hjelper meg å forstå. Den tomme graven er beviset på at all synd Jesus bar og sonet for virkelig er sonet for! Det er ikke en eneste synd igjen, verken i fortid, nåtid eller framtid som kan straffes, for Jesus sonet for dem alle! Døden, som er syndens lønn, er brutt, en gang for alle. Jesu oppstandelse var en nødvendighet, ikke bare fordi den beviser at Hans offer var nok, men også fordi døden ikke har makt over et rettferdig menneske- og i Jesus var det kun rettferdighet. Han hadde i alle ting holdt Guds lov og æret Gud gjennom hele sitt liv, synden hadde ingen plass i Ham og derfor hadde døden intet krav på Ham. Det lys og liv som hadde kommet til verden og skint for dem som ville ta imot, hadde overvunnet mørket og brutt dets kraft og makt. Livet seiret! Lyset vant! Han er oppstanden og graven er tom!

For oss, for meg- og deg, kom Jesus til jorden. Han som er herlighetens herre var villig til å legge av seg sin herlighet og kle seg selv i menneskenatur. Han ydmyket seg selv og ble som oss, han var villig til å gi opp all sin rett som Gud for å frelse oss inn til fellesskap med Ham. For de mennesker Faderen hadde gitt ham som en kjærlighetsgave, så levde han hver eneste stund på jord i trofasthet og kjærlighet mot Gud og hans bud. Han som er kongenes konge, underordnet seg og og ble en tjener. Han var lydig i alle ting, ikke bare i hva han gjorde, men også i hva han ikke gjorde (og tenkte og sa). Og som ikke det var ydmykhet nok, så var han villig til å lide for alle sine. Han, som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss. Hvordan kan det å ha vært for Jesus som var hellig og ren å oppleve at all synd i dens groteske og mørke tilstand ble lagt på ham? Og som om ikke det var ille nok, å oppleve at Guds vrede ble tømt ut over ham? Å oppleve at Far, som han alltid hadde hatt det næreste, mest intime og kjærlige fellesskap med fra evighet av, vender ansiktet bort fra ham? Vi kan til dels forstå smerten og lidelsen som mennesker påførte Jesus før korset og med korsfestelsen, men hva med å bli gjort til synd og få øst Guds rettferdige vrede og straff over seg… Det fysiske var ikke det verste, selv om det var ille, men det ‘åndelige’. For noen timer bragte Gud helvete til jord ved å straffe sin egen Sønn for vår skyld, og han var den eneste som kunne bære skylden og straffen for mange. Han kunne gjøre det i vårt sted fordi han var et menneske som oss, og han kunne gjøre det på vegne av mange millioner på grunn av hans uendelige verdi som Gud. Gud alene er den som kan utholde hans fulle vrede uten å gå i total oppløsning. Og Jesus ydmyket seg selv, la av sin herlighet og kom som tjener til jord. Fordi han elsket oss med en evig og underbar kjærlighet var han villig til å i over 30 år underordne seg Gud og Hans vilje og bud å leve rettferdig. Fordi han elsker oss så mye var han villig til å lide og bære vår straff. Fordi han elsker oss…

Tenk hva den tomme graven forteller om håp og liv, om kjærlighet og seier, om lys og herlighet? Graven er tom fordi hva Jesus gjorde var nok, Jesus har fullkomment sonet for synd og tilveiebragt et nytt liv og fellesskap for de han kom for. Den oppstandne Herre som kom fordi han elsker oss, som utholdt fordi han elsker oss, som led og sonet fordi han elsker oss, tror du ikke han er mer enn mektig, nådig og kjærlig nok til å hjelpe oss i vår hverdag? Hvordan kan vi tvile på hans kjærlighet og vilje til å hjelpe oss? Hvordan kan vi tvile på hans makt og evne til å støtte oss? Hvordan kan vi tvile på en kjærlighet av uendelige, uforståelige og ubegripelige dybder og bredder?

Han er oppstanden! Graven er tom og dødens makt er brutt! Og tenk, livets Herre elsker meg!

Vil også anbefale et innlegg fra påsken i fjor med tittel «Ved korsets fot»

En kommentar om “Den tomme gravens løfte og håp

Legg til din

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: