Posts Tagged ‘helliggjørelse’

En av de ting som skjer med meg når jeg får motta Guds nåde, kjærlighet og hjelp er at jeg ønsker å gi det videre til andre. Når jeg omsluttes og møtes med en slik kjærlighet av Far, så ønsker jeg at andre skal få en liten smakebit av dette gjennom hvordan jeg behandler dem.

Men det er ikke alltid så lett å følge det ønsket som ligger dypt i hjertet når hverdagen er full av utfordringer, når mennesker danser meg på tærne og man selv opplever å være utenfor. Jeg ønsker å gi videre hva jeg selv har fått motta, men samtidig så vet jeg at jeg har det egentlig ikke i meg… (mer…)

Du høres sint ut, er du sint?  guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det…

og jeg kjenner smerten og sorgen skylle inn over hjertet, stakkars gutt tenker jeg… stakkars gutt som må spørre om slikt. Tenk om jeg kunne høres mer glad og opplagt ut, tenk om jeg var mer glad og opplagt. Plutselig kjennes sykdommens byrde ut som om den ble noen tonn tyngre å bære. (mer…)

I våre kirker, menigheter og bedehus sitter det mange mennesker som er trygge i sin tro, men som har mistet litt av gløden. De vet de er elsket av Gud, de vet at de er frelst, de vet at vi skal leve rettferdig, dele goder og være gode medmennesker. Og de er det.

Men så skjer det noe rart… det er et tomrom som vokser fram i hjertet. Det er ikke lenger nok å gå på søndagsmøte og lese daglig andakt. Det er ikke lenger nok å bare gi smulene fra et overfylt bord. Det føles som om man er blitt stående fast i en egoistisk og selvsentrert tro der bønnene til Gud handler mest om meg og at jeg skal lykkes og ha det godt. (mer…)

«Det er litt av en tillitserklæring!» – har du hørt uttrykket? Vi har alle, og hva de fleste av oss forbinder med det er at noen har fått en stor og gyllen mulighet, de har fått en viktig og prestisjetung oppgave, de har fått nye, positive og givende muligheter. Er det ikke slik vi vanligvis tenker om det? At det dreier seg om noe godt, noe større og flottere?

Jeg skal utfordre tankene til dere som kaller dere Kristusetterfølgere en liten smule (jeg skriver det slik for dette er i hovedsak rettet mot troende og ikke de som ikke kaller seg det). Du kan finne på å betegne nye og gode muligheter fra Gud som en tillitserklæring, men vil du kalle all din motgang og prøvelse det samme? (mer…)

Søndag ettermiddag var jeg på vei hjem etter et møte og jeg tok det rolig siden det var grapsete føre. For å komme best mulig ut av rundkjøringa var det letteste å sladde ut (da er det litt av et føre). På vei opp bakken sitter jeg og håper på at brøytebilen har vært og brøytet den neste bakken jeg skal opp. Når jeg nærmer meg avkjørselen ser jeg at så heldig var jeg ikke og jeg merker umiddelbart etter avkjøring at dette kommer ikke til å gå. Etter 15 meter er det bare å gi seg, så jeg rygger ned og vender bilen, kanskje går det å rygge opp? Jeg kommer ca 30 meter og da er det sleng og spinn. Når jeg snur hodet og løfter blikket ser jeg hva som frembringer stor takk og stort smil, det nede i krysset står brøytebilen med blinklyset på! (mer…)

Hvor mange ganger har du hørt mennesker si jeg vil ha alt Gud har å gi?
Hvor mange ganger har du selv sagt (eller i det minste tenkt) dette selv?

Når noen sier dette er det ofte de gode ting Gud gir sine barn de tenker på:
De tenker på freden som overgår forstanden, jo takk, jeg tar full pakke fred.
De tenker på styrke for hver dag, jo takk jeg tar en full pakke styrke også.
De tenker på den glede som bare Gud kan gi, jo takk, full pakke glede også!
De tenker på helbredelse, YES! (mer…)

Gi oss i dag vårt daglige brød ber vi, men mener vi det egentlig?

I kveld gikk jeg og tenkte på at det er mange av oss som egentlig ikke føler for å leve overgitt. Vi sier at det er det vi vil, men sånn helt egentlig (hvis vi er ærlige) så er det ikke noe vi føler for. Det kan ligge langt bak øret et sted, men tanker og følelser roper det motsatte. Takk Gud for at vi kan leve etter vår bestemmelse og ikke kun etter følelser. For det å leve overgitt er jo ikke å gå den vei vi føler for, det er å i trofasthet og lydighet gå den vei Gud leder. (mer…)