Gud er med deg

Jeg begynte å tenke på ett par av dere som har kommet innom bloggen det siste halvåret og jeg kjente tårene bare prikket bak øynene… Jeg vet dere ikke har det enkelt, jeg vet hjertet er fylt av smerte og sorg og at sjelen er tidvis mørk og tom for håp. Jeg vet… og jeg vet hvordan det er å være på et sted der den verden man har og kjenner raser sammen og samtidig føle på at Gud er fjern. Det er mer enn tungt… Og jeg kjente på slik en omsorg og nød for dere, og et sterkt ønske om å minne dere på at Gud er der, om du føler det eller ikke. Continue reading «Gud er med deg»

Ikke sterk nok

Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at «Gud, du må ta feil av meg, jeg er ikke sterk nok for alt dette.» Continue reading «Ikke sterk nok»

Den viktige innstillingen

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. Continue reading «Den viktige innstillingen»

Å la sykdommens byrde bli byggesteiner

Du høres sint ut, er du sint?  guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det…

og jeg kjenner smerten og sorgen skylle inn over hjertet, stakkars gutt tenker jeg… stakkars gutt som må spørre om slikt. Tenk om jeg kunne høres mer glad og opplagt ut, tenk om jeg var mer glad og opplagt. Plutselig kjennes sykdommens byrde ut som om den ble noen tonn tyngre å bære. Continue reading «Å la sykdommens byrde bli byggesteiner»

når mørket kommer sigende

tidligere i uka hadde jeg en prat der jeg ble spurt om depresjon. Jeg sier at for meg er det en stadig kamp å ikke bli deprimert. Ja om jeg kan velge det? For meg er det slik, når mørket og de tunge og vonde tankene kommer må jeg kjempe mot dem, hvis ikke siger mismot, selvmedlidenhet og håpløshet inn og depresjon henger på slep. Continue reading «når mørket kommer sigende»

Livet på slagmarken

NN spør: Hvorfor opplever en kristen så mange kamper?

Jeg skal ikke gi ett utfyllende svar på spørsmålet, det ville blitt for langt, men vi skal ta kort om noen få enkle punkter som jeg tenker de fleste av oss har godt av å være bevisste på.

Livet som kristen er ikke en dans på roser da vi møter utfordringer og problemer på mange områder i livet. De fleste av oss har opplevd at kampen foregår på flere nivåer. Det kan være ting helt utenfor oss som påvirker våre omgivelser, det kan være ting i forhold til mennesker vi må forholde oss til og det kan være inni oss. Livet som kristen er et liv på slagmarken. Continue reading «Livet på slagmarken»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: