Jeg har pga omstendighetene ikke fått all verdens med meg av hva som skjer rundt forbi, men hva som skjer i Midtøsten skal det mye til for ikke å ha fått med seg. Det er en omveltning av alt vi "kjenner som normalt" som tar sted. Folket reiser seg opp og kjemper for sine rettigheter.... Fortsett lesing →
Den ordløse bønnen
Mang en gang bare vet vi at vi må be, vi kjenner det i hjertet... men vi vet ikke hva vi skal si. Enten fordi vi ikke finner de rette ordene eller fordi uansett hva vi sier vil ordene komme til kort, de dekker bare ikke hva vårt hjerte er fylt med... Jeg har sagt... Fortsett lesing →
kjenner godt at jeg lever ja…
Torsdagskvelden forrige uke satt jeg i sofaen- smilte, tenkte at jeg kjenner godt at jeg lever ja! og Takk Gud for at jeg lever! Guttene og jeg hadde onsdagskvelden blitt invitert på mat og lek torsdag etter middag, jeg sendte en kort bønn til Gud; Skal vi dette? Jo, vi skulle.... Da må Du gi... Fortsett lesing →
Gud! Hjelp!! SOS!!!
"Kall på Meg på nødens (trengselens) dag, så skal Jeg utfri deg, og du skal prise (ære) Meg!" (Sal.50.15) Verset snakker mer i store lag enn jeg skal ta opp her, det viser til de dager og stunder i livet der ting ikke er lett. Men vi skal ta med ett viktig poeng fra dette... Fortsett lesing →
bønn er fellesskap
Fellesskap med Gud Den Allmektige. En del av fellesskap er kommunikasjon, noen ganger snakker bare en, men for det meste er det to som snakker med hverandre- er vi flinke nok til å lytte til hva Gud vil si oss? Eller svipper vi bare fort innom med bønnebegjærene våres og stikker igjen med en gang... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 