Hvorfor meg Gud?

Hvorfor meg Gud?  har jeg spurt i dag…
for det har vært en ‘tung’ ettermiddag….
Ikke fordi det har skjedd så mye galt,
men det å igjen bli stilt de litt tunge og såre spørsmålene…

Er du villig til å dele alt Jeg minner deg om,
– selv om du vil bli oppfattet som tullete og rar av enkelte?
– selv om enkelte bare vil flire og se ned på deg?
– selv om du ikke skjønner hvorfor?
– selv om du vet det vil koste og du vil oppleve å bi såret i hjertet?

Er du villig til igjen å bli forlatt og bedradd av mennesker
er du villig til å fortsette å ha ett åpent hjerte mot mennesker
villig til å fortsatt elske alle, la dem slippe inn og være viktige for deg
– selv om du vet de vil snu seg mot deg
– selv om de vil forlate deg og glemme deg når de tunge tidene er over
– selv om de i dine tunge stunder vil svikte deg, selv om du var der i deres
– selv om du vil være ensom  selv med så mange mennesker i hjertet….

JA JEG VIL
men det er sårt Gud
jeg kjenner på ensomheten innimellom,
selv om jeg vet jeg ikke er alene

men Du VET
jeg vil,
og jeg må
for jeg kan ikke annet
fordi Du er mitt liv,
Du er mitt alt

jeg kan ikke annet Gud,
fordi jeg er Din som Du er min
og det jeg trenger er Deg Gud
og det jeg trenger er mer av Deg
og da vet jeg
at for å få mer av Deg,
må jeg ofre meg

og jeg legger igjen hele mitt liv på Ditt alter
rens meg og form meg
det koster og det er sårt Gud
men jeg vil
for jeg vil ha Deg
jeg vil se mer av Ditt ansikt
mer av Din herlighet