Ensom, men ikke alene

Jeg opplever igjen det jeg har opplevd tidligere i livet,
At mennesker som har vært meg nær og fylt mange av dagens timer
Plutselig er borte fra min hverdag

Ensomheten er der aldri hele tiden
Men plutselig, slik som nå,
I nattens tidlige timer og ved mørkets frembrudd
Kommer ensomheten sigende på.

Sårheten over igjen å måtte sitte tilbake og være den ’forlatte’
Den som har mistet kjære mennesker ut av livet
Man venner seg heldigvis aldri til det…

Ensomheten er ett skytepunkt for den ondes piler
Jeg kjenner og merker hvordan han prøver seg igjen
Å bryte ned min tro, på Gud og på meg
Prøver å få meg til å styres av følelser i stede for tro

Men i mine svake stunder som menneske
Når jeg trenger å bli både båret og trøstet
Søker jeg inn til Han som alltid er der for meg
Jeg er kanskje ensom, men ikke alene

Jeg visste kampen om mitt sinn ville komme
”Cecilie, ser du, du er ikke god nok…
Alle går i fra deg, det er deg er noe galt med…”
Og annet har prøvd seg i ensomheten

Men jeg er god nok, jeg er meg
Og jeg er den Høyestes Guds barn
Jeg er kanskje en skrue for meg selv
Men jeg er meg, noe ingen andre kan være!

Jeg vet at Gud elsker meg slik jeg er i dag
Jeg vet Han har skap meg og har en plan for meg
Jeg vet at jeg finner meg selv i Ham
Jeg vet at jeg er verdifull og har positive egenskaper

Jeg vet at når kampen om mitt sinn kommer
Søker jeg som alltid inn til Ham
Han som er meg nærmest av alle
Han som alltid er her for meg

Det som skulle være til ødeleggelse
Blir til velsignelse
For igjen er det Gud jeg søker
Fordi det er Han jeg trenger mest i mitt liv

Jeg trenger mennesker og deres omsorg
Jeg er som alle andre der
Men mest av alt og over alt
trenger jeg Gud og jeg trenger mer av Ham

Mennesker kommer og mennesker går
Men Herren er her alltid
Ensom men ikke alene