Gud og meg

meg uten Gud hadde vært ei dame som var opptatt av å holde fasaden blankpolert og skinnende. Jeg hadde vært opptatt å mestre og å lykkes i arbeidslivet. Nødvendigvis ikke av å klatre, men hele tiden ha nye prosjekter og nye innfall. Jeg hadde vært opptatt av at dukene var strøket og frysen full av hjemmebakst. Og jo, jeg hadde striglet barna mine litt mer og jeg hadde også vært mer hårsår for uakseptabel oppførsel når allmennheten var der med åpne øyner og ører. Jeg hadde nok vært typen som stilte opp for andre, men ikke i den grad jeg er nå, for jeg ville jo ikke lagt tilsides de nødvendige «strigle-rutinene» ifm jobb, hus og familie. Jeg hadde hatt nesa godt ned i bøker, både for å lære og utvikle meg selv, men også for å øke mengden av papirer med «bestått» på. Jeg hadde vært hard mot andre når jeg selv ble tråkket på og jeg hadde ikke hatt problemer med å si ett sannhetens ord. Jeg hadde holdt munn om det som var vanskelig og snakket om det som gikk greit. Jeg hadde vært mer opptatt av å ha nyere ting og skaffet meg enkelte av de nyeste duppeditter jeg nå gir blaffen i. Jeg hadde lykkes, for jeg er typen som ikke gir meg og skal klare selv. Jeg er villig til å jobbe hardt og lenge for å oppnå noe jeg ser på som viktig. Hadde nok blitt oppfattet som kynisk av enkelte, mens andre ville sagt strukturert og målbevisst.

men det er ikke den meg jeg er i dag… og jeg er glad for det, for jeg hadde ikke hatt det like godt med meg selv…

i dag sitter jeg og ser på TV og tårene triller når jeg ser mange av de triste sakene full av nød, sorg og smerte som nyhetene viser. Jeg kan grine når jeg opplever urettferdig behandling av mennesker som jeg kjenner eller av de som er satt til sides i samfunnet av en eller annen grunn. Jeg er ikke så opptatt av det ytre i forstand nytt og in, jeg vil ha praktisk, rent og helt. Funker noe til det det er tenkt til, så bryr det meg ikke om det er ti år gammelt. Jeg ønsker meg mer penger, for da vil vi ha mer å hjelpe andre med. Jeg er mer opptatt av at andre skal lykkes enn at jeg skal lykkes. Jeg ønsker å se mennesker bli gjenopprettet og satt i frihet, å se mennesker finner sin plass i livet og begynne å blomstre, vokse og modnes, at de kan spre vingene sine ut og sveve. Jeg blir frustrert og sint over den urettferdighet jeg ser, jeg blir sorgfull av all smerte og nød, jeg blir glad når andre får noe godt eller får en fortjent oppmuntring. Jeg blir både sint og frustrert over den dobbeltmoral mange lever i, at det er så stor mangel på integritet. Hvordan kan man i årevis bare snakke om alt det gode som burde gjøres og aldri gjøre noe selv?

hadde ikke Gud bært meg gjennom alt det tunge hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Gud har gjort det gode bedre og det vonde og tunge tålbart.

Jeg har opplevd min del av vanskeligheter og prøvelser her i livet. Det siste tiåret har vært fyllt av mange flere ned enn opp, men samtidig ser jeg at det har vært nok glede til å tåle sorg og nok latter til å tåle gråt. Gud har vært trofast ved min side gjennom tunge svangerskap, familie-vansker, ektemanns- og barns sykdom, år med våkenetter, baksnakkelse i overflod, utestenging av fellesskap, trøblete forhold på arbeidsplass, skilsmisse og mye annet. Jeg legger ikke skjul på at det har vært tøft og heller ikke at jeg har hatt lyst til å gi opp, men selv om jeg har følt det slik, har det aldri vært et alternativ. Jeg har til tider hatt ingen å snakke med, men Gud har alltid hørt på meg og tatt imot frustrasjon, smerte, sorg og tårer. Og når jeg har ropt ut etter hjelp og nåde for å ikke bli bitter, har jeg blitt bønnhørt. Når jeg har vært motløs, har det alltid skint et svakt lys som har tatt meg ett og ett skritt videre, når hjertet var fylt av smerte pga andres forkastelse var Gud der og hvisket ømt: Om andre forlater deg og svikter deg, så vil aldri jeg gjøre det. Jeg vil alltid være her.

Jeg tenker at uten Gud hadde jeg fortsatt vært her, men jeg hadde nok vært kaldere og mer kynisk.

Jeg vil ha ett hjerte som banker for andre.
Jeg vil tåle å ikke ha mer for at andre skal ha det nødvendige.
Jeg vil være den beste mamma jeg kan være for mine gutter og jeg vil stå ved deres side i tykt og tynt.
Jeg vil være den «teite mamma’n» som sier at det får du ikke lov til og den rare mamma’n som tillater at dagens fiskefangst får en svømmetur i badekaret før den drepes (noe som har skjedd ved et par anledninger)
Jeg vil vil ha fokus på hverdagen og glede meg over både smått og stort,
å la det vonde skrives i sand mens det gode hugges i fjell.
Jeg vil leve med omsorg og medfølelse, med åpne armer og hjerte,
og jeg ønsker at andre skal føle at de er akseptert og elsket for den de er.
Jeg ønsker at mitt liv, at mine ord skal gi håp og oppmuntring,
at de skal være ekte og gode, at de skal våge å tale sannheten selv om andre tier-
og jeg ber om at de må være fylt av nåde og kraft.
Jeg vil at Gud skal bringes ære og at andre mennesker skal trekkes nærmere Gud gjennom hvordan jeg lever.

Jeg ønsker å være salt og lys i min hverdag, i min omgangskrets og jeg vet det er store ord. Jeg vet også at jeg kan ikke klare dette alene, men Gud har lovet å fullføre det verk han startet, han har lovet at dag for dag vil jeg likedannes Jesus og at jeg skal få være et redskap i hans hånd. Det viktigste er ikke de store festdagene og den gyldne mulighet som kanskje kommer, men trofasthet og godhet i hverdagen og i de små tingene. Som livet leves en dag om gangen bygges et hus en stein om gangen.

Gud har vært trofast gjennom mange år og han har mitt hjerte. For meg er det viktigste i livet Gud og mine to gutter (som er verdens aller beste) og jeg ønsker at guttene mine en dag står og sier: Mamma elsket Gud og oss mest  og hun gjorde hva hun kunne for å hjelpe andre.