Jeg har mistet Jesus!

Påskehøytiden er over og Maria og Josef er på vei hjem. De tror at Jesus er i reisefølget sammen med andre kjente, men etter en dagsreise oppdager de den grufulle sannheten: Vi har mistet Jesus! Jeg kan bare forestille meg hva som farer gjennom tankene deres. Hvordan kunne vi miste ham? Du skulle aldri gitt meg dette oppdraget Gud! Jeg duger ikke! Vi har mistet Guds Sønn! og sikkert mye annet. Og jeg tror redsel, frykt og uro fyller sinnene deres når de er på vei tilbake mot utgangspunktet.

Jeg har mistet ett par barn over årene og jeg har ikke problem med å forstå at dette var grufullt å oppleve. Den ene ungen forsvant plutselig inne på en diger butikk i utlandet, og selv om det var bare kort tid han var borte, så kjenner man følelser og tanker går alle veier når man oppdager han er borte og mens man leter en smule febrilsk. Den andre var ikke god, den kom da jeg fikk telefon om at 7-åringen ikke var der han skulle og de som hadde ansvar for ham, fant ham ikke. De minuttene i bilen var laaange. I begge tilfellene gikk det greit og det var i orden igjen etter kort tid. Men Josef og Maria stakkars, de hadde en hel dagsreise til å kjenne på følelser og tanker. Hvordan klarer man å miste Guds Sønn?!?

Vi kan smile godt av dette, men kanskje er du som meg? Jeg har opplevd å miste Jesus noen ganger over årene… ikke mistet frelsen, men jeg har mistet Jesus ut av syne. Maria og Josef må ha vært opptatte av hva som måtte gjøres, av å få ting i orden til reisen, opptatte med å snakke med naboen mens de gikk, planlegge hva de skulle ha til middag når de kom hjem og finne ut av hvilke møbler og arbeidsoppgaver var viktigst i snekkerverkstedet. De trodde alt var i orden med Jesus, men de sjekket det ikke før det var gått mange timer.

Jeg har også hatt tider der jeg ble så opptatt av hva som måtte gjøres eller av å håndtere utfordringer og annet som kom min vei at jeg mistet Jesus ut av syne. Jeg gikk fortsatt i tro på at Gud var mitt alt og at han ville gi meg den styrke og visdom jeg trengte, men jeg glemte å holde blikket på Jesus, jeg glemte at det første må være først. Jeg ble fanget inn av livet og for ei stund så virket alt bra, helt til jeg oppdaget den grufulle sannheten, jeg hadde mistet Jesus. Kanskje var det ikke rart at jeg hadde kjent på økende grad av uro, at jeg ble raskere motløs og at jeg var mer forvirret over hva som skjedde enn normalt? Og jeg måtte innrømme at: Gud, jeg har begynt å gå i egen kraft, jeg har begynt å styre, streve og kontrollere selv. Tilgi meg for å ha satt deg til sides. Og jeg måtte vende om og gå tilbake til utgangspunktet.

Maria og Josef måtte også tilbake til utgangspunktet, til Guds hus. Når de kommer til tempelet finner de Jesus. Han er ikke det spøtt påvirket av at de hadde mistet ham, og han er mer forundret over at de ikke forstod at han var jo der han måtte være, i sin fars hus.

Jeg har måtte vende tilbake til det stedet der det første settes først. Der det å søke Gud igjen er hovedprioritet, der det å legge uro, utfordringer og spørsmål over på Gud og vente i tillit til at hans skal hjelpe og svare. Jeg måtte tilbake til at Guds Ord ble mat for sjel og ånd og at tid til bønn og stillhet ble viktig igjen. Ikke bare de få ordene som jeg tok til meg utover dagen, ikke bare de stadige sukkene til Gud om hjelp og styrke, men bevisst avsatt tid der det var bare Gud og meg. For meg er de beste stundene kveldene, det er de timene jeg er på mitt aller beste, og derfor er det de stundene jeg gir til Gud. Kanskje er det ikke det for deg, kanskje er du en av dem som er på topp om morgenen? Da er det av den tiden du gir. Selv om du må legge deg litt tidligere slik at du kan stå opp litt tidligere for å ha tid til tid med Gud gjennom Bibel og bønn.

Maria og Josef uttrykker sin redsel overfor Jesus, men han lar seg ikke påvirke av dette. Det er ikke fordi han ikke bryr seg, men fordi han visste at han var der han skulle være, i sin Fars hus. Maria og Josef skjønner ikke hva han mener med dette, men noen år senere vil Maria forstå at Jesus hadde rett, han måtte være i sin Fars hus. I det øyeblikket hvor de finner Jesus er Jesus liten gutt for dem, men i årene som følger vil han vokse til, både i alder, størrelse og modenhet. Mens Maria i det øyeblikket mest sannsynlig kikket over hodet på Jesus, vil hun snart oppleve at han vokser til og blir større enn henne.

Jeg har to gutter. 12-åringen (snart 13)  kan jeg fortsatt kikke over hodet på, mens 15-åringen kan kikke over hodet mitt. Og dette minnet meg så om hva Maria opplevde, som 12-åring var Jesus liten for henne, men med årene så hun ham vokse til og bli større enn henne. Den lille Jesus blir med tiden den store Jesus, for å si det litt banalt.

Jeg har funnet ut at slik kan det også oppleves for meg når jeg vender tilbake til utgangspunktet. Jesus kan virke liten i forhold til alle mine utfordringer og problemer i starten, men etter som jeg over tid prioriterer å bruke tid i Bibel og bønn så opplever jeg at Jesus vokser i mitt hjerte og at en dag så er han plutselig mye større enn mine utfordringer og problemer. Det skjer ikke umiddelbart etter at jeg har omvendt meg fra mine feile veier og prioriteringer, ikke med en gang jeg vender tilbake til utgangspunktet, men etter ei tid. Plutselig så er Jesus større enn alt jeg møter, plutselig er uro og bekymringer byttet ut med fred og tillit, plutselig er Jesus blitt så stor for meg at jeg ser ikke over hodet hans og fokuserer på omstendighetene, men jeg kikker rett inn i hans milde og kjærlige øyne og finner styrke, nåde og hjelp i rette tid.

Har du mistet Jesus? Opplever du at livet er mer enn du klarer og at det raser både rundt deg og inni deg? Kanskje har du også blitt fanget inn av livet og har ubevisst begynt å gå og leve i egen kraft? Hvis det er tilfelle, så vit at Jesus er ikke sint på deg. Han venter på deg med lengsel. Han ønsker at du skal vende tilbake til at det første er først og at du igjen setter ham på førsteplass i livet ditt. Er du mer styrt av uro for fremtiden enn vissheten om at Gud er mektig til å ta deg igjennom hva du enn møter? Du kan vende om, du kan gå tilbake til utgangspunktet og du kan igjen oppleve at når du gir Jesus ditt beste og søker ham først, så vil han møte deg med tilgivelse, kjærlighet, gjenopprettelse, legedom, styrke, nåde og så mye mer annet godt. Jesus venter på deg, vil du vende om og gå tilbake til å søke ham først?

En kommentar om “Jeg har mistet Jesus!

Legg til din

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: