Archive for the ‘kristenliv’ Category

Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å elske meg?
Ser du ikke at jeg er liten
og mange ganger svak og ynkelig?
Ser du ikke mine sprekker
og alle mine verkende sår?

Din kjærlighet, Gud
er overveldende.
Den holder meg oppe
og den bringer meg håp.

(mer…)

Jeg begynte å tenke på ett par av dere som har kommet innom bloggen det siste halvåret og jeg kjente tårene bare prikket bak øynene… Jeg vet dere ikke har det enkelt, jeg vet hjertet er fylt av smerte og sorg og at sjelen er tidvis mørk og tom for håp. Jeg vet… og jeg vet hvordan det er å være på et sted der den verden man har og kjenner raser sammen og samtidig føle på at Gud er fjern. Det er mer enn tungt… Og jeg kjente på slik en omsorg og nød for dere, og et sterkt ønske om å minne dere på at Gud er der, om du føler det eller ikke. (mer…)

Noen dager vet jeg at jeg kan stå igjennom de stormene som livet bringer, fordi jeg vet at Gud er med. Men ikke alle dager er fylt med samme visshet. Når utfordringene raser inn på rekke og rad, når følelsene er i blues og når horisonten er mørk er det noen ganger jeg tenker at «Gud, du må ta feil av meg, jeg er ikke sterk nok for alt dette.» (mer…)

En av de ting som skjer med meg når jeg får motta Guds nåde, kjærlighet og hjelp er at jeg ønsker å gi det videre til andre. Når jeg omsluttes og møtes med en slik kjærlighet av Far, så ønsker jeg at andre skal få en liten smakebit av dette gjennom hvordan jeg behandler dem.

Men det er ikke alltid så lett å følge det ønsket som ligger dypt i hjertet når hverdagen er full av utfordringer, når mennesker danser meg på tærne og man selv opplever å være utenfor. Jeg ønsker å gi videre hva jeg selv har fått motta, men samtidig så vet jeg at jeg har det egentlig ikke i meg… (mer…)

En ettermiddag forrige uke så fikk jeg litt tid i ettermiddagssolen. Siden det skjer mye for tiden, og det meste er uventet og på kort varsel, ble det mange bønner om ledelse, styrke og hjelp før jeg kjente jeg kunne slippe dette og be for andre. Etter å ha sittet slik si stund kommer det ei ny runde med guttene og de ting de- og vi som familie- går igjennom for tiden.

Jeg har bedt om styrke og ledelse, kraft og helse, frihet og fred, glede og utholdenhet, forsørgelse og beskyttelse for både meg, mine og mange andre- men plutselig «hører» jeg meg selv be:

Gud, hvis alt det gode jeg ber om ikke er ditt beste for oss, så skje din vilje

Den linjen har jeg tenkt på flere ganger etter den bønnestunden, og det er mye sannhet i den. Vi ønsker godt, enkelt og lettvint, men det er nødvendigvis ikke den veien Gud har lagt ut foran oss… er vi, uansett hva vi møter, villige til å si: Ikke min vilje, men din Far?

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. (mer…)

Frykt ikke

Posted: 08/03/2017 in kristenliv
Tags: , ,

I morgentimene i dag opplevde flere barneskoler rundtforbi i Norge å få ringt inn bombetrusler, en av dem var til en skole i kommunen hvor jeg bor. Alle truslene jeg har lest om har blitt tatt seriøst og det har vist seg at det var trusler og ikke alvor. Jeg har selv, mens jeg var i videregående, vært med på å bli evakuert fra skolen pga bombetrussel. Jeg vet ikke om det er flaut å si eller ikke, men vi elever tok det ikke særlig alvorlig og antok det var en særdeles dårlig spøk, men at skolen med rundt tusen elever ble evakuert raskt viser at det ble tatt på alvor av skoleledelse og politi. (mer…)