Jeg er sliten Gud…

Jeg er sliten Gud
og jeg er noen ganger ensom
selv om jeg vet jeg aldri er alene

Jeg er sliten Gud
selv om jeg i min svakhet kan si
jeg er sterk i Deg

Jeg er sliten
av å må gjøre alt selv
av å bære ansvar for alt det praktiske

Sliten av å være alene
om hverdagens gjørmål
og praktisk omsorg for guttene

Jeg er sliten
fordi jeg er bare ett menneske
akkurat som alle andre…

Jeg er sliten
selv om jeg vet
at i Deg så er jeg sterk

Sliten av å være alene
selv om jeg ikke er alene
men det å ikke ha den ene spesielle

Jo Gud, Du er min ene spesielle,
men Du vet godt hva jeg mener
og ingen vil kunne ta Din plass

Men du vet også så inderlig vel
at den lille jenta di
savner de armene å krype inn i…

Og Du vet jeg vet
at Du vil bære meg gjennom alt
også ensomheten og savnet etter nærhet…

det å ha noen å dele
de daglige gjøremål med
dele tankene med

det å kunne legge alt ned for Dine føtter
sammen
at det ikke alltid er bare meg

bare meg som skal være sterk
sterk i Deg
fordi andre trenger meg

Jeg vet at hos Deg finner jeg hvile
jeg finner ny styrke og nytt håp
for en bedre morgendag

og jeg vet Du liker ærlige hjerter
Du liker vi sier det som det er
for Du kjenner allerede hjertene

og jeg, jeg er sliten jeg!!!

og så vet jeg også
at når disse linjene er skrevet
og tårene har rent ferdig
så reiser jeg meg opp
og går på igjen fordi jeg vet

Du er min styrke og kraft
Du er min pappa og venn
Du er den som bærer gjennom alle ting

fordi jeg vet jeg ikke klarer selv
kan jeg være sterk i Deg
og jeg vil klare dette også

for Du løfter min hake opp og ser inn i mine øyner
Du sier, kom, kom med Meg, hold fast i Meg
så løfter Du meg opp

som ørnen svever opp over stormen
i mektig majestet
lar Du meg finne hvile i Din mektige favn

«Men de som venter på Herren,
får ny kraft.
De løfter vingene som ørner,
de løper og blir ikke utslitte,
de går og blir ikke trette.»
(Jes.40.31)