Den barmhjertige flyktningen

Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» (Luk. 10:25-29)

Det er en ganske vanlig 4-manns bolig i utkanten av en større by, med felles inngang til leilighetene og boder på rad i kjelleren. På utsiden henger 4 postkasser og selv om alle er grønne, er de ulike. Den ene med sirlige bokstaver på et flott utformet “gullskilt”, den andre med med blokkbokstaver på metall, den tredje har navn trykket på plastteip som er limt på og den fjerde er vanskelig å lese fordi bokstavene som ble skrevet på med sprittusj er falmet og slitt. Forskjellen på postkassene reflekterer til en viss grad menneskene som bor der, men bare utsiden deres…

Den tredje postkassen har vært fullere enn normalt de siste ukene. Naboene vet hvorfor det er mange brev og kort, de vet hvorfor det kommer blomster annehver dag, og de vet hvorfor de ofte hører hikst og gråt i sene nattetimer. Marit er trist og man ser hun gråter hele tiden, men hvem hadde ikke gjort det etter å ha mistet ektemann og eneste barn i en trafikkulykke? Marit skulle også vært med på helgeturen, men ble hjemme fordi hun ikke var helt i form…

Persen med gullskiltet har kikket i gulvet nesten hver gang han har møtt på Marit, for hva kan han si til henne? De lever i forskjellige verdener, han er eiendomsmekler og hun baker, han har venner med platinakort og årlige eksotiske reiser, hun har hytta til familien en gang i måneden og reiser på harrytur til Sverige. Hva kan han si, hva kan han stille opp med? Han sa i allefall at de skulle huske på henne i bønnegruppen han går i. Det må han foresten huske neste gang…

Kari og Hans med metallskiltet har sagt sine kondolerer og gitt en blomst. De sa de hadde tenkt å komme i begravelsen, men dessverre gikk det ikke. Hvor letta de begge ble da de kunne sette opp et møte på formiddagen den dagen, plutselig så de hadde en unnskyldning for å ikke gå. De har startet eget frma, det krever så mye, og det forstår jo Marit… eller? Uansett, de gav jo blomster, og de sier hei når de møtes. Kanskje de skulle skrive en lapp med behov for forbønn og levere neste gang de skulle i kirken?

Postkassen med de falmede bokstavene tilhører Medina. Hun snakker ikke så mye norsk, men hva hun ikke kan uttale, prøver hun å forklare med store hånd- og armbevegelser. Medina har to barn, men de er ikke i Norge. Selv er hun sky og holder seg ofte borte fra ukjente. Hun har fortsatt mareritt om mennene som stormet huset en mørk natt og drepte mannen, voldtok henne og raserte og brente ned hjemmet deres. Medina måtte forlate barna hos familie i en avsidesliggende landsby og flykte, hun visste at hadde de drept mannen for hans tro, var ikke hun heller trygg. Medina banker hver dag på døra til Marit, noen ganger med en tallerken mat, andre ganger har hun posten i hånda. To ganger i uka kommer hun og spør: Du ha noe butikken? Jeg ta med? Hun hadde ikke vært i kirken under begravelsen, men hun fulgte bakerst i følget da de gikk til gravstedet, og hun stod stille i bakgrunnen og ventet tålmodig mens andre hilste og klemte. Da de fleste var gått, gled hun stille fram til Marit og gav henne en lang klem mens hun sa, jeg be for deg, jeg hjelpe deg. Hun hadde holdt løftet hun gav.

Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» (Luk. 10: 36-37)

første gang postet sep 2012 i innlegget 2 moderne lignelserTar denne frem igjen nå den passer godt inn med hva som har vært et av de tilbakevendende temaer de siste ukene; Hvordan behandler vi hverandre? Eller kanskje er det mer riktige å spør: Ivaretar vi hverandre slik vi (som medmennesker og søsken i Herren) skal?

9 kommentarer om “Den barmhjertige flyktningen

Legg til din

  1. Husker jeg leste dette innlegget da du postet det for over 2,5 år siden… Det gjorde et sterkt inntrykk på meg da sammen med en rekke andre innlegg du postet i samme periode. Det hadde nok mye med min egen situasjon å gjøre, men innlegget ditt taler og utfordrer fortsatt. Takk for alt du deler og formidler!

    1. helt ærlig, jeg har ikke aning hva jeg skrev bak der (selv om jeg husker noen få innlegg er de fleste glemt), men er takknemlig for alt godt som er kommet utav bloggingen (og så er det jo kjekt å høre en gang inni mellom at det ikke er forgjeves)

      velsigna god uke

  2. Å LEVE SLIK EIN SEIER..
    MÅTTE LIVET VÅRT IKKJE STRYKE UT ORDA VÅRE.

    DET ER ALT 3 VEKER SIDAN SVIGERMOR DØDE.
    SJØLV OM HO VAR GAMAL ER SAKNET OG SORGA DER.
    I DAG KOM EI VENNINE MED STOR BLÅ HORTENSIA PÅ DØRA.
    DET VARMAR!

    TAKK AT DU DELER!

    KLEM IGJEN 🙂

    1. Vet du hva Sigrid,
      jeg har vært innom deg ett par ganger bare for å si at jeg hadde hørt om svigermors bortgang- og la en klem være igjen, men når jeg var der ville bare hodet mitt ikke, men vit at du har vært i tanker og at det er løftet bønn om trøst og styrke for dere. må de gode minnene være i overtall.

      Du sier det så fint, må ikke livene våre stryke ut ordene… det er ett av mine dype ønsker og en tilbakevendende bønn

      Husker på deg skjønningen, kjempeklem ❤

  3. Takk! Tårene spratt og orda utfordrer meg inn i kvardagen min, og ei bønn stig opp om å sjå dei eg omgås med Jesu auge……Gud velsigne deg til å dele videre med ærlighet og varme! Klem

  4. Veldig bra! Tankevekkende. Ble rørt her jeg sitter. Tusen takk igjen for alt det fine du skriver!

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: