Jeg måtte innom å lese litt på bloggen da det kom en kommentar på et innlegg jeg ikke kunne huske (og dem er det mange av), et av de relaterte innleggene var dette som første gang ble postet i 2014. Det inneholder punkter som for meg var viktig å bli minnet på. Ønsker alle ei god og velsigna uke! Og bare så det er skrevet, jeg har fått en kollaps ift ME’n og er usikker på hvor mye jeg klarer å kommentere/poste fremover.

Jeg ble plutselig sittende å tenke på enkelte muligheter jeg har fått de siste årene som jeg har takket nei til. Nei til å skrive for en større side på nett, nei for å promotere mitt arbeid regionalt, nei for reklameinntekter, nei til samarbeid med enkelte mennesker og annet. De gangene tilbudene har kommet har de fleste vært fristende å si ja til, men etter noe tid i bønn (nesten alltid over dager) har jeg kommet til at det riktige var å si nei. Det var gode tilbud og muligheter, men de var ikke Guds plan for meg. Continue reading «Når det gode ikke er Guds beste for oss» →

Egentlig skulle kanskje innlegget blitt kalt «Jeg tar pointet Gud!!!»? Det er hvertfall hva jeg har tenkt etter at jeg har tenkt (!) på bibelverset jeg slo opp på i går. Men først: I går ettermiddag gikk jeg og tenkte på noen vers som vi finner i Titus 2, og selv om jeg ikke er helt blant den eldre garde enda (hvis ikke du spør noen småbarn da) så var det vers skrevet til de eldre kvinnene jeg gikk og funderte over. Her er de: Continue reading «Å velge Guds vei og vilje» →

Det er faktisk mulig å skape brister og sår om til vakre arr. Jeg vet det høres rart ut, for på overflaten ser vi sjeldent på arr som noe pent, heller på noe som er skjemmende og som vi ønsker å skjule. Men er det noe det siste tiåret har vist meg, så er det at det er mulig å skape skjønnhet utav smerte, motgang og sår. Om jeg da det skjedde bare led, kan jeg i dag være takknemlig over alt det gode de tingene og tidene har lært meg. Gud fjernet kanskje ikke alt vondt, men han forvandlet det til hva som er blitt vakre arr. Vakre fordi de minner meg om Guds trofasthet og godhet, at han alltid var nær og alt han hjalp med. Vakre fordi de har latt meg få se mennesker og livet på en ny måte. Vakre fordi de ikke bare har, men fortsatt gir, gleder, velsignelser og takknemlighet. Smerte omskapt til skjønnhet. (utdrag fra «Noen knast rikere» publisert 30.12.12)

Continue reading «Vakre arr» →

Jeg kommer aldri til å banke på døra di å si hallo, jeg kommer alltid snikende når du minst venter det. Jeg sitter på lur og venter på den rette stunden. Jeg gidder aldri å prøve meg når du er sterk i kroppen og er fornøyd med livet, men jeg venter tålmodig på at du skal synke sammen, være sliten og helst, ha opplevd noen kjipe eller vanskelige ting. Jeg er selvmedlidenhet, og jeg sniker meg inn når du allerede er nede. Continue reading «Et brev fra selvmedlidenheten» →

Må sola skinne deg i ansiktet,
slik at skyggene legges bak deg.

Barnestemmen roper sårt på mamma
og hun går fort og stille inn.
Hun setter seg ned ved sengekanten,
stryker rolig over det myke håret
mens hun hører om den vonde drømmen.
Barnet spør med tårer i øynene
Kan du synge en sang for meg?
og mor synger med varme og omsorg

Continue reading «Syng meg en sang» →

Det er to ting du aldri vil angre på når du ser tilbake på livet ditt;
tiden du brukte i bønn
og tiden du brukte med de menneskene du er gladest i.
Planlegg- og lev- dagen og livet slik at du slipper å kikke tilbake med anger.