Når det gode ikke er Guds beste for oss

Jeg måtte innom å lese litt på bloggen da det kom en kommentar på et innlegg jeg ikke kunne huske (og dem er det mange av), et av de relaterte innleggene var dette som første gang ble postet i 2014. Det inneholder punkter som for meg var viktig å bli minnet på. Ønsker alle ei god og velsigna uke! Og bare så det er skrevet, jeg har fått en kollaps ift ME’n og er usikker på hvor mye jeg klarer å kommentere/poste fremover.

Jeg ble plutselig sittende å tenke på enkelte muligheter jeg har fått de siste årene som jeg har takket nei til. Nei til å skrive for en større side på nett, nei for å promotere mitt arbeid regionalt, nei for reklameinntekter, nei til samarbeid med enkelte mennesker og annet. De gangene tilbudene har kommet har de fleste vært fristende å si ja til, men etter noe tid i bønn (nesten alltid over dager) har jeg kommet til at det riktige var å si nei. Det var gode tilbud og muligheter, men de var ikke Guds plan for meg. Continue reading «Når det gode ikke er Guds beste for oss»

Å velge Guds vei og vilje

Egentlig skulle kanskje innlegget blitt kalt «Jeg tar pointet Gud!!!»? Det er hvertfall hva jeg har tenkt etter at jeg har tenkt (!) på bibelverset jeg slo opp på i går. Men først: I går ettermiddag gikk jeg og tenkte på noen vers som vi finner i Titus 2, og selv om jeg ikke er helt blant den eldre garde enda (hvis ikke du spør noen småbarn da) så var det vers skrevet til de eldre kvinnene jeg gikk og funderte over. Her er de: Continue reading «Å velge Guds vei og vilje»

Vakre arr

Det er faktisk mulig å skape brister og sår om til vakre arr. Jeg vet det høres rart ut, for på overflaten ser vi sjeldent på arr som noe pent, heller på noe som er skjemmende og som vi ønsker å skjule. Men er det noe det siste tiåret har vist meg, så er det at det er mulig å skape skjønnhet utav smerte, motgang og sår. Om jeg da det skjedde bare led, kan jeg i dag være takknemlig over alt det gode de tingene og tidene har lært meg. Gud fjernet kanskje ikke alt vondt, men han forvandlet det til hva som er blitt vakre arr. Vakre fordi de minner meg om Guds trofasthet og godhet, at han alltid var nær og alt han hjalp med. Vakre fordi de har latt meg få se mennesker og livet på en ny måte. Vakre fordi de ikke bare har, men fortsatt gir, gleder, velsignelser og takknemlighet. Smerte omskapt til skjønnhet. (utdrag fra «Noen knast rikere» publisert 30.12.12)

Continue reading «Vakre arr»

En levende tro

Hvis vår tro er bare ord og hodekunnskap er den til lite nytte, både for oss selv og andre. Nå som pinsa er her er det en god tid til ettertanke, er vi i et levende forhold med Gud eller er det dødt? Den Hellige Ånd ble ikke sendt av Gud for at vi skulle ha en magisk hjelper som fikser opp i rotet vi lager, men vi har fått Ånden slik at Kristus og korset skal bli åpenbart for oss og fordi vi trenger Guds hjelp og kraft til å leve liv til Guds ære. Continue reading «En levende tro»

Et brev fra selvmedlidenheten

Jeg kommer aldri til å banke på døra di å si hallo, jeg kommer alltid snikende når du minst venter det. Jeg sitter på lur og venter på den rette stunden. Jeg gidder aldri å prøve meg når du er sterk i kroppen og er fornøyd med livet, men jeg venter tålmodig på at du skal synke sammen, være sliten og helst, ha opplevd noen kjipe eller vanskelige ting. Jeg er selvmedlidenhet, og jeg sniker meg inn når du allerede er nede. Continue reading «Et brev fra selvmedlidenheten»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: