Må sola skinne deg i ansiktet,
slik at skyggene legges bak deg.
Archive for the ‘hverdagsliv’ Category
2
Barnestemmen roper sårt på mamma
og hun går fort og stille inn.
Hun setter seg ned ved sengekanten,
stryker rolig over det myke håret
mens hun hører om den vonde drømmen.
Barnet spør med tårer i øynene
Kan du synge en sang for meg?
og mor synger med varme og omsorg
Du er min skatt, min øyensten.
Jeg elsker deg og du er min.
Jeg vil for alltid være ved sin side,
og jeg vil alltid verne deg.
Jeg skal bære deg og hjelpe deg,
jeg skal holde deg tett i mine armer.
Du er trygg, for jeg passer på deg.
Hun sniker seg opp i armkroken hans
og han legger armen godt rundt henne.
Mellom hikstene så hører han ordene
som forteller om vonde stunder
og tårene vitner om smerten hun bærer.
Hun kikker opp på han og hvisker:
Kan du synge en sang for meg?
og han synger med varme og omsorg
Du er min skatt, min øyensten.
Jeg elsker deg og du er min.
Jeg vil for alltid være ved sin side,
og jeg vil alltid verne deg.
Jeg skal bære deg og hjelpe deg,
jeg skal holde deg tett i mine armer.
Du er trygg, for jeg passer på deg.
Han legger teppet godt rundt henne
og stryker henne kjærlig over kinnet.
Han kikker opp og sukker tungt:
Gud hvordan skal jeg kunne hjelpe henne,
hvordan skal jeg kunne verne og beskytte dem?
Kan du synge en sang for meg?
i sitt indre hører han ord fulle av omsorg og varme
Du er min skatt, min øyensten.
Jeg elsker deg og du er min.
Jeg vil for alltid være ved sin side,
og jeg vil alltid verne deg.
Jeg skal bære deg og hjelpe deg,
jeg skal holde deg tett i mine armer.
Du er trygg, for jeg passer på deg.
Gi det videre
Det er to ting du aldri vil angre på når du ser tilbake på livet ditt;
tiden du brukte i bønn
og tiden du brukte med de menneskene du er gladest i.
Planlegg- og lev- dagen og livet slik at du slipper å kikke tilbake med anger.
Gi det videre
Jeg begynte å tenke på ett par av dere som har kommet innom bloggen det siste halvåret og jeg kjente tårene bare prikket bak øynene… Jeg vet dere ikke har det enkelt, jeg vet hjertet er fylt av smerte og sorg og at sjelen er tidvis mørk og tom for håp. Jeg vet… og jeg vet hvordan det er å være på et sted der den verden man har og kjenner raser sammen og samtidig føle på at Gud er fjern. Det er mer enn tungt… Og jeg kjente på slik en omsorg og nød for dere, og et sterkt ønske om å minne dere på at Gud er der, om du føler det eller ikke. (mer…)
Gi det videre
Vi vurderer ofte viktighet utfra et menneskelig perspektiv der synlighet og produktivitet er måleredskaper, men dette blir helt feil sett utfra Bibelens perspektiv om et legeme. Vi trenger å minne oss selv om at Gud ser hjertene, at alle er unike, at bare du kan fylle din plass (og jeg min) og at vi alle hører sammen i en familie. Skal menigheten (alle troende) vokse i enhet, kjærlighet, nåde og kraft er det viktig at vi alle bidrar med oss selv. Hele oss selv. Mine styrker vil berike fellesskapet, mens mine svakheter og feiltrinn vil utfordre fellesskapet til å leve i nåde, sannhet og kjærlighet. Vi trenger hverandre med hele oss for at vi skal være et legeme, en vital, levende og utviklende forsamling.
Om ingen av oss har den viktigste oppgaven (den er faktisk Gud sin den), så er vi alle viktige og nødvendige. Og når en av oss mangler er det noe viktig som ikke er her.
utdrag av innlegg postet på «Ett ord for dagen» 28.08.13
Gi det videre
Jeg lever, ja det er faktisk sant! Og jeg har heller ikke gitt opp bloggingen, det er bare blitt trykket på pauseknappen siden hverdagen er travlere enn normalt. Her er lenke til ett innlegg som akkurat er postet på den andre bloggen.
Source: Dager med både latter og gråt
Og bare så det er sagt: Jeg leser alt av kommentarer og jeg ber for de av dere som spør om det og mange andre av dere også. Du dyrebare, gi ikke opp, Gud har oversikten og kontrollen- selv om du kanskje ikke ser det- og han vil vende hva som er ment for ondt til noe godt.
Gi det videre
Det ble akkurat postet et innlegg på den andre bloggen som jeg tenker er greit for enkelte her også å lese.
Ønsker dere alle ei god og velsignet helg.
Det toppet seg virkelig for meg sist uke, som dere skjønte, men dere har ikke fått høre fortsettelsen, før nå. Jeg skrev jo at ting plutselig ble for mye og at i dette så søkte jeg inn i Guds ord. De ordene som talte sterkest til meg var at Gud skal vende vår skjebne, og det er disse ordene jeg holder fast på.
Og jeg merker virkelig at noe er skjedd etter at de ordene trengte dypt ned i hjertet og ble til trøst, styrke og oppmuntring for meg. De ordene bragte med seg en ubeskrivelig fred og jeg visste bare at alt ville ordne seg. Samtidig så merker jeg at kroppen min er lettere enn på lenge (hvertfall to-tre år) og det er en fantastisk opplevelse oppi alt som skjer. For… og dette tror jeg flere vil kjenne igjen, etter jeg fikk de ordene og den freden, så har…
View original post 713 more words
