Å kultivere hvilen

Posted: 23/03/2017 in hverdagsliv

Det ble akkurat postet et innlegg på den andre bloggen som jeg tenker er greit for enkelte her også å lese.
Ønsker dere alle ei god og velsignet helg.

Ett ord for dagen

Det toppet seg virkelig for meg sist uke, som dere skjønte, men dere har ikke fått høre fortsettelsen, før nå. Jeg skrev jo at ting plutselig ble for mye og at i dette så søkte jeg inn i Guds ord. De ordene som talte sterkest til meg var at Gud skal vende vår skjebne, og det er disse ordene jeg holder fast på.

Og jeg merker virkelig at noe er skjedd etter at de ordene trengte dypt ned i hjertet og ble til trøst, styrke og oppmuntring for meg. De ordene bragte med seg en ubeskrivelig fred og jeg visste bare at alt ville ordne seg. Samtidig så merker jeg at kroppen min er lettere enn på lenge (hvertfall to-tre år) og det er en fantastisk opplevelse oppi alt som skjer. For… og dette tror jeg flere vil kjenne igjen, etter jeg fikk de ordene og den freden, så har…

View original post 713 more words

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. Les resten av dette innlegget »

Frykt ikke

Posted: 08/03/2017 in kristenliv
Tags: , ,

I morgentimene i dag opplevde flere barneskoler rundtforbi i Norge å få ringt inn bombetrusler, en av dem var til en skole i kommunen hvor jeg bor. Alle truslene jeg har lest om har blitt tatt seriøst og det har vist seg at det var trusler og ikke alvor. Jeg har selv, mens jeg var i videregående, vært med på å bli evakuert fra skolen pga bombetrussel. Jeg vet ikke om det er flaut å si eller ikke, men vi elever tok det ikke særlig alvorlig og antok det var en særdeles dårlig spøk, men at skolen med rundt tusen elever ble evakuert raskt viser at det ble tatt på alvor av skoleledelse og politi. Les resten av dette innlegget »

Den ene kvelden kikker den ene guttungen meg inn i øynene og sier alvorlig: Jeg skulle ønske jeg hadde ME (så blir det stille noen sekunder) så kunne jeg forstå hvordan du har det. Slike ord rører dypt nedi mammahjertet og de gjør godt. Jeg svarer med at det er en veldig fin tanke, fordi det viser at han bryr seg og ønsker å forstå. Gjennom han omsorgsfulle ord blir noen av mine sår dryppet med olje og finner legedom.

Vi blir alle såret her i livet, slik er det bare å være menneske. Vi blir såret i kropp, i sjel og i ånd, alle deler av oss kan bli skadet og såret. Og vi har alle opplevd det. Hva vi gjør med sårene vi får kan enten få mennesker til å flykte fra oss eller det kan hjelpe dem til å erkjenne og finne legedom for sine egne sår. Vi trenger ikke å gå å vise frem våre sår til alle og enhver, men vi skal heller ikke skamme oss og prøve og skjule dem, vi må- for egen del og andres del- søke legedom. Les resten av dette innlegget »

Kan du tenke deg hva en superkristen og megabønnekvinne som meg har som den mest bedte bønnen i hele sitt liv?

Vel, mens du tygger på den og spytter ut et svar så skal jeg bare først komme med en avklaring eller to. Les resten av dette innlegget »

En av de tingene som frustrerer meg mest er når det kommer perioder der jeg ikke klarer å ha kontakt med andre slik jeg ønsker. Vel, det er vel egentlig et konstant sår i meg, men det er tider der det blir verre. Jo dårligere jeg er, jo mer krever hverdagen og jo mindre er det igjen til alle de dyrebare andre. Og gode stunder med andre er hverdagslykke som ikke kan kjøpes for penger. Les resten av dette innlegget »

Du høres sint ut, er du sint?  guttungen kikker spørrende på meg og venter på svar, og svaret er som det mange ganger tidligere har vært: Nei, jeg er bare veldig sliten, og da vet du stemmen min kan høres litt sint ut, selv om jeg ikke er det…

og jeg kjenner smerten og sorgen skylle inn over hjertet, stakkars gutt tenker jeg… stakkars gutt som må spørre om slikt. Tenk om jeg kunne høres mer glad og opplagt ut, tenk om jeg var mer glad og opplagt. Plutselig kjennes sykdommens byrde ut som om den ble noen tonn tyngre å bære. Les resten av dette innlegget »