En av de ting som skjer med meg når jeg får motta Guds nåde, kjærlighet og hjelp er at jeg ønsker å gi det videre til andre. Når jeg omsluttes og møtes med en slik kjærlighet av Far, så ønsker jeg at andre skal få en liten smakebit av dette gjennom hvordan jeg behandler dem.

Men det er ikke alltid så lett å følge det ønsket som ligger dypt i hjertet når hverdagen er full av utfordringer, når mennesker danser meg på tærne og man selv opplever å være utenfor. Jeg ønsker å gi videre hva jeg selv har fått motta, men samtidig så vet jeg at jeg har det egentlig ikke i meg… Les resten av dette innlegget »

En ettermiddag forrige uke så fikk jeg litt tid i ettermiddagssolen. Siden det skjer mye for tiden, og det meste er uventet og på kort varsel, ble det mange bønner om ledelse, styrke og hjelp før jeg kjente jeg kunne slippe dette og be for andre. Etter å ha sittet slik si stund kommer det ei ny runde med guttene og de ting de- og vi som familie- går igjennom for tiden.

Jeg har bedt om styrke og ledelse, kraft og helse, frihet og fred, glede og utholdenhet, forsørgelse og beskyttelse for både meg, mine og mange andre- men plutselig «hører» jeg meg selv be:

Gud, hvis alt det gode jeg ber om ikke er ditt beste for oss, så skje din vilje

Den linjen har jeg tenkt på flere ganger etter den bønnestunden, og det er mye sannhet i den. Vi ønsker godt, enkelt og lettvint, men det er nødvendigvis ikke den veien Gud har lagt ut foran oss… er vi, uansett hva vi møter, villige til å si: Ikke min vilje, men din Far?

Jeg lever, ja det er faktisk sant! Og jeg har heller ikke gitt opp bloggingen, det er bare blitt trykket på pauseknappen siden hverdagen er travlere enn normalt. Her er lenke til ett innlegg som akkurat er postet på den andre bloggen.

Source: Dager med både latter og gråt

Og bare så det er sagt: Jeg leser alt av kommentarer og jeg ber for de av dere som spør om det og mange andre av dere også. Du dyrebare, gi ikke opp, Gud har oversikten og kontrollen- selv om du kanskje ikke ser det- og han vil vende hva som er ment for ondt til noe godt.

 

 

Å kultivere hvilen

Posted: 23/03/2017 in hverdagsliv

Det ble akkurat postet et innlegg på den andre bloggen som jeg tenker er greit for enkelte her også å lese.
Ønsker dere alle ei god og velsignet helg.

Ett ord for dagen

Det toppet seg virkelig for meg sist uke, som dere skjønte, men dere har ikke fått høre fortsettelsen, før nå. Jeg skrev jo at ting plutselig ble for mye og at i dette så søkte jeg inn i Guds ord. De ordene som talte sterkest til meg var at Gud skal vende vår skjebne, og det er disse ordene jeg holder fast på.

Og jeg merker virkelig at noe er skjedd etter at de ordene trengte dypt ned i hjertet og ble til trøst, styrke og oppmuntring for meg. De ordene bragte med seg en ubeskrivelig fred og jeg visste bare at alt ville ordne seg. Samtidig så merker jeg at kroppen min er lettere enn på lenge (hvertfall to-tre år) og det er en fantastisk opplevelse oppi alt som skjer. For… og dette tror jeg flere vil kjenne igjen, etter jeg fikk de ordene og den freden, så har…

View original post 713 more words

– Du skal få lov til å gå ned med søpla om litt, sier jeg til guttungen som svarer
– Hvorfor får du det til å høres positivt ut?
– Hva mener du? spør jeg som skjønner ingenting.
– Du får det til å høres positivt ut, som om jeg er heldig, svarer han.
– Du er heldig, sier jeg. Du får gå ned med søpla i stedet for å gå til søpla for å lete etter mat eller noe å selge, du er heldig.

At guttungen ikke er helt enig med ho mor, det får jeg jo bare tåle, men dette ble en viktig og god påminnelse for meg. Les resten av dette innlegget »

Frykt ikke

Posted: 08/03/2017 in kristenliv
Tags: , ,

I morgentimene i dag opplevde flere barneskoler rundtforbi i Norge å få ringt inn bombetrusler, en av dem var til en skole i kommunen hvor jeg bor. Alle truslene jeg har lest om har blitt tatt seriøst og det har vist seg at det var trusler og ikke alvor. Jeg har selv, mens jeg var i videregående, vært med på å bli evakuert fra skolen pga bombetrussel. Jeg vet ikke om det er flaut å si eller ikke, men vi elever tok det ikke særlig alvorlig og antok det var en særdeles dårlig spøk, men at skolen med rundt tusen elever ble evakuert raskt viser at det ble tatt på alvor av skoleledelse og politi. Les resten av dette innlegget »

Den ene kvelden kikker den ene guttungen meg inn i øynene og sier alvorlig: Jeg skulle ønske jeg hadde ME (så blir det stille noen sekunder) så kunne jeg forstå hvordan du har det. Slike ord rører dypt nedi mammahjertet og de gjør godt. Jeg svarer med at det er en veldig fin tanke, fordi det viser at han bryr seg og ønsker å forstå. Gjennom han omsorgsfulle ord blir noen av mine sår dryppet med olje og finner legedom.

Vi blir alle såret her i livet, slik er det bare å være menneske. Vi blir såret i kropp, i sjel og i ånd, alle deler av oss kan bli skadet og såret. Og vi har alle opplevd det. Hva vi gjør med sårene vi får kan enten få mennesker til å flykte fra oss eller det kan hjelpe dem til å erkjenne og finne legedom for sine egne sår. Vi trenger ikke å gå å vise frem våre sår til alle og enhver, men vi skal heller ikke skamme oss og prøve og skjule dem, vi må- for egen del og andres del- søke legedom. Les resten av dette innlegget »