Tenk over det

Ofte blir kristen tro fremstilt som noe uvisst, som å ta et steg eller hopp i mørket. For mennesker som ikke har fått Åndens hjelp og blitt opplyst i sitt indre, kan tro på Gud og Jesu person og verk være like fantasifullt som å tro på julenissen. Men er det noe vi gjentatte ganger oppfordres til i Guds Ord er det å bruke vår fornuft og tenke gjennom ting. Grunn på Ordet. Husk hva som står skrevet. Ta til etterretning. Se på det og tenk det igjennom.

I farta er det hva Jesus sa om fuglene i himmelen og blomstene på marken som først kommer opp. Se på dem! sier Jesus. De har hva de trenger og de er vakre i sin bekledning og hvorfor det? Gud sørger for dem. Og vi, er ikke vi mer verdt enn en liten fugl? Og vi, har ikke vi en Far som vet hva vi trenger til og med før vi ber? Se på dem, og tenk over det. Hvorfor så bekymret? Be Far om daglig brød, legg alt fram for Ham i bønn og påkallelse, med takk- og søk først Guds rike og Hans rettferdighet.

Vi kan ikke unngå å se det logiske resonnementet, så hvorfor tviler vi og er urolige? Hvorfor ser vi mer på omstendigheter og egne manglende evner enn på Gud? Har vi glemt hvem som er vår Far? Har vi glemt at vi er gjemt i Kristus og er gitt all Åndens velsignelse i himmelen?

Enkelt av dere vet jeg snakker om tankevendere. Vi trenger noen ganger litt hjelp til å vende tankene mot de ting som er der oppe. Hvor raskt våre tanker lar seg fange inn av det jordiske!

Urolig for det økonomiske? Se på fuglene, på blomstene. Tenk over det. Og be Gud om visdom til å ha en ryddig økonomi og om å lære å være like tilfreds med lite som med mye. Vær fornøyd med å ha det nødvendig.

Bekymret for familie? Be Gud om styrke og visdom, be om hjelp til å legge ansvaret for dem på ham. Det er begrenset hva vi kan forandre, men vi kan løfte dem fram for Gud og øse hjertet ut for Ham.

Ikke fornøyd med dine åndelige gaver? Ville du hatt noe som føles større og viktigere ut og som ville gitt deg større oppmerksomhet? Først, merk deg hvor selvisk det er og omvend deg! For det andre, står det ikke at vi blir gitt gaver etter som det passer best og til legemets nytte og oppbyggelse? Har Gud gjort feil? Har Han vært nadig mot deg og raus mot andre? Eller vet han at det er riktig å gi en 2-åring trehjulssykkel, mens det er greit å gi en 16-åring moped? Det er ikke urettferdig, og begge kan på sin måte bringe hjelp og glede til hele familien.

Noen ting tenker vi alt for lite på (Gud, hans løfter og Guds vilje og vei), mens andre ting bruker vi alt for mye tid på (oss selv, bekymringer og ting som vil forgå). Hvor flinke er vi til å tenke grundig gjennom hva Guds Ord sier og hva betydning og konsekvenser det har? Hvor mye tid går til å grunne/meditere/tenke grundig på Ordet? Kanskje er det ikke mangel på kunnskap som er vårt største problem, men heller at vi bruker ikke den kunnskap vi har? Og er det ikke så at når vi tenker gjennom ting om Gud og Hans løfter, så vekker vi opp og styrker egen tro fordi vi bruker tid på sannhet, lys og liv?

I går var eldstemann og jeg på et møte i forhold til Aspergers-diagnosen han fikk for ca 3 måneder siden, noe som igjen betyr at jeg er ekstra dårlig i dag og de kommende dager. Jeg ønsker å kunne bruke mer tid i Guds Ord nettopp fordi jeg er sliten, men nettopp fordi jeg er så bånnkjørt blir det mindre. Men det er noe jeg kan gjøre, jeg kan bruke det lille jeg leser og hva jeg allerede vet som hjelpemiddel til å vende tanker og det indre blikket mot de himmelske ting.

Tenk på det. Jobb gjennom det. Be over det. Takk for det.

Hvis min Frelser styrer alt i hele verden, har eierskap over alt, har all makt og har sagt at uansett hva jeg opplever så er Han med, at han aldri vil svikte meg og at Han bruker hele mitt liv til det gode; Trenger jeg frykte? Trenger jeg nedtrykt indre? Trenger jeg prestere når jeg trenger hvile? Tenk over det.