Hvorfor Jesus?

Dette er ikke ett personlig vitnesbyrd, mer enn enkel fremstilling av hva Bibelen sier om Gud og mennesker, synd og frelse. Det mer personlige kan leser her: Gud og meg

Bibelen sier klart at intet menneske kan komme til himmelen på egen hånd. Det er ikke slik at bare man gjør godt nok så har man automatisk himmel-billetten i orden. Guds Ord sier at man må ha tatt imot Jesus som Frelser og blitt ett Guds barn. Her følger en veldig kort og enkel oversikt hva Bibelen sier om aktuelle emner i denne sammenhengen.

Gud er hellig

Gud er hellig, noe som betyr at Han er helt ren og totalt perfekt. De som skal tre fram for Gud og være i Hans nærhet må være hellige som Gud er- dvs  helt uten synd.

Synd skiller menneskene fra Gud

Alle har vi sagt, tenkt og gjort gale ting, Bibelen kaller dette  ‘synd’. Siden Gud er hellig og ikke tåler synd, har dette skilt menneskene fra Gud

• Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere. (Jesaja 59:2)
•  for alle har syndet og mangler Guds herlighet. (Romerne 3:23)

Menneskets egne gode gjerninger

Ingen mennesker er i seg selv gode nok til å komme nær Gud, uansett hvor godt liv man lever- vil man komme til kort i forhold til den hellighets-standarden Gud har. Ergo er alle mennesker utestengt fra muligheten til å kunne tre inn i Guds nærvær- og himmelen- basert på egne prestasjoner og gode gjerninger

Guds kjærlighet til menneskene

Gud elsker alle mennesker og ønsker ikke at noen skal gå fortapt. Guds kjærlighet til det enkelte menneske overgår alt vi kan forestille oss eller beskrive. Uansett hvor mye galt man har gjort, vil Guds kjærlighet til den enkelte aldri forandre seg. Nettopp fordi Gud elsker sitt skaperverk så høyt og ikke klarte være atskilt fra oss, grep Gud selv inn og ordnet en vei slik at menneskene igjen kunne være sammen med Ham- Jesus.

• Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Romerne 5:8)
• Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1. Johannesbrev 4:10)
• For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. (Johannes 3: 16-17)

Jesus

Jesus er Guds sønn og levde ett syndfritt liv på jord. Han døde på korset for å gjøre soning- betale straffen- for alle menneskets synder. Jesus døde for oss mens vi enda var syndere, og gjennom Hans offer ble det åpnet en vei for menneskene inn til Gud.

•  Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. (1. Johannesbrev 4:9)
• Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. (1. Johannesbrev 5:12)

Gud Faderen reiste Jesus opp fra det døde, og i dag sitter Jesus ved Faderens høyre hånd i himmelen. Vi blir tilbudt evig liv som en gave, men det kan kun mottas gjennom å akseptere Jesus som Frelser og Herre i livet . Jesus er den eneste veien  til Gud Faderen. Dermed er eneste mulighet til å først leve livet her på jord i fellesskap med Gud og deretter hele evigheten sammen med Gud er å akseptere Jesu verk på korset.

• For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. (Romerne 10:9-10)
• Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.  (1. Johannesbrev 1:9)
• For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Efeserne 2:8)

Gud elsket verden(= alle mennesker) så høyt at Han sendte Jesus.
Jesus kom for å frelse de fortapte og å lege de syke.
Den som tar imot Jesus blir ett Guds barn.

Hebreer-brevet i Bibelen nevner i kap.4:14-16 flere sider av Jesus. Se innlegg Jesus er for mer (og dette er bare noen få av hans «karakter-trekk»)

Et innlegg skrevet okt 2020

Det skandaløse korset

Vi slår oss på brystet og proklamerer frimodig at vi skammer oss ikke over evangeliet. Kanskje tror vi det er sant, men er det det? Mener vi virkelig at vi ikke skammer oss over evangeliet? Hvis det er sant, hvorfor har vi så vanskelig for å stå for den sannhet som Gud viser oss i sitt ord? Hvorfor prøver vi å vri Guds bud og lover til å virke mindre alvorlige og hvordan våger vi å ikke forkynne hele evangeliet?

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Rom. 1,16-17

Evangeliet starter nemlig ikke med Jesu død og oppstandelse, det starter med en hellig Gud og med at vi mennesker ikke kan jobbe oss til egen rettferdighet. Nettopp disse to punktene får det til å dirre av sinne i mennesker. En hellig Gud? Jeg er ikke god nok?

Gud er hellig og han kan ikke tolerere den minste dråpe av synd. Tenk en dårlig tanke og du er allerede fratatt retten til å være i hans nærhet, ja ikke bare det, hadde du vært i hans nærhet med bare en dårlig tanke på samvittigheten så hadde du ikke taklet det, du hadde dødd. Så ekstremt annerledes er Gud i forhold til oss. Og selv om det ikke er bibelsk, er det ikke uvanlig å høre fra kristne at Gud gir oss jo en ny sjanse, vel; hvor lenge siden er det du brukte opp den? Vi må være rettferdige for å kunne ha samfunn med Gud, og for å kunne ha en plass i himmelen, og vi snakker ikke om «gode-mennesker-rettferdighet», vi snakker «hellig-Gud-rettferdighet». Vi må være helt syndfri, helt rene, helt rettferdige i alt vi er og gjør.

Det er menneskenaturen som unnskylder seg med at det holder å gjøre sitt beste, men det er feil. Uansett hvor godt vi prøver vil vi aldri nå den standard som er satt. Vi vil aldri bli rettferdige nok, vi har feilet og vi fortjener dom. Det får det til å riste i oss, for vi vil ikke akseptere at det er så strengt og firkantet. Vi vil, drevet av selvrettferdighet, gjøre oss selv bedre enn vi er. Nettopp dette tar evangeliet tak i når det sier du er en synder og kan aldri frelse deg selv gjennom egen rettferdighet. Du trenger hjelp.

Jesus ikke bare døde for oss, han levde for oss også. Han måtte oppfylle hele loven som menneske for å i det hele tatt kunne bære vår dom. Han måtte være helt ren og rettferdig i hele sitt liv og når det nærmet seg slutten så gav han seg til å bli uskyldig dømt og drept. Men der, på korset, ble han gjort til synd for oss. Han ble ikke en synder, men han ble regnet som en synder fordi all vår synd og urettferdighet ble lagt på ham. Dette står også menneskenaturen imot, en uskyldig lider og dør for de skyldige, nei det er både justismord og totalt uakseptabelt. Men det er frelsesplanen Gud hadde og gjennomførte. Gud kunne ikke la urettferdige slippe dom, det hadde rokket med hans natur, men han kunne gi en erstatning, et sonoffer som tilfredsstilte hans krav til rettferdighet og hellighet.

Korset er en skam og skandale for de fleste, også blant endel kristne. For ufrelste er det en skandale at det påpekes at de ikke er gode nok og at de må godta at en uskyldig tok deres straff og at de, for å bli regnet som rettferdige og kunne komme til himmelen, må ta imot frelsen som en gave av nåde. De har ingen ting å stille opp med eller å bidra med, annet enn å tro at hva Jesus gjorde er nok. Å «bare tro» er horribelt og uakseptabelt for menneskenaturen. For kristne er korset og evangeliet noe vi faktisk skammer oss over endel ganger. Det er flaut å si hva det er rett ut, for er vi ikke da forsømmende mot ufrelste? Vi er ikke fordømmende, vi sier det som Gud har sagt det til oss. Noen er ikke enige i evangeliet fordi det er oppleves for strengt, men dette er menneskenaturen som snakker, selvrettferdighet og overmot som tro vi er bedre enn vi i virkeligheten er.

Når menneskenaturen i oss får bestemme så er korset skandaløst og evangeliet noe vi skammer oss over, men Jesus, og hans liv, død og oppstandelse er den eneste vei Gud har gitt oss for at vi kan bli regnet som rettferdige og ha fellesskap med Gud, på jord og i himmelen. Vi burde, som Paulus skriver, være stolte over håpet om Guds herlighet (og Gud hjelp oss til å kunne mene det helhjertet).

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Rom. 5,1-2