Tilhenger eller etterfølger?

Det er veldig mange «kristne» som er tilhengere av Jesus, men de er ikke etterfølgere. Hadde Jesus kunne postet på facebook eller andre sosiale medier så hadde det vært tonnevis av tommel opp og hjerter, men hva betydning har dette egentlig? Bare en negativ en…

Det faktum at så mange av de som kaller seg kristne kun er tilhengere av Jesus, og ikke etterfølgere, fører til at det er mangel på gudsnærvær, nåde og kraft i våre fellesskap. Det forkynnes et budskap som tråkker færrest mulig på tærne, det skal være positivt, oppbyggelig og det må fenge et kravstort og forlystelseshungrig publikum.  Vi har ikke en forkynnelse som er vætet med timer av bønn og tårer fordi man sørger over tilstanden i menigheten og man er ikke drevet av nøden for alle de fortapte rundt oss. Vi forkynner ikke tydelig om synd og omvendelse, men er nøye på å skape en god stemning og følelse. Hva fører dette til? At de kristne dovner bort og at de blir sløve. Mange er allerede lunkne i sin ånd og iver, og de vet det ikke en gang… Når var sist du kjente at det stakk dypt i hjertet fordi Ånden minnet deg om en synd? Eller når ble du så overveldet av egen tilkortkommenhet at du ropte ut til Gud: Vær meg synder nådig? Et evangelium-light er ikke det sanne evangelium, det er forførende, forfalsket og bedragersk. De kristne blir lunkne og de ufrelste møter et budskap uten knivskarp sannhet, nåde og kraft.

Det er flere som leser dette som synes jeg er for hard, for negativ, for mørkemann, men helt ærlig: Det står om himmel og helvete. Så alvorlig er det.

Vi kristne i Norge i dag har blitt så vante med gode tider at flertallet ikke er forberedt for å lide og kjempe for sin tro Det kjennes ikke godt ut- og godt skal man jo ha det, for det har man fortjent. Hvem skal ikke ha lov til å ha både hus, hytte og bil- og mer enn nok tid til å nyte det? Og mens man nyter det må man jo ha massevis av nye duppeditter for å lette hverdagen og gi oss enda en halvtime fritid som vi kan bruke på å gjøre noe koselig (eller scrolle oss gjennom lassevis av se mitt fine hus eller nyeste outfit-oppslag på en aller annen sosial app-dings). Og våre møter må jo også være underholdende slik at vi klarer å fange folks interesse og få dem til å komme igjen.

Vi har i stor grad en flokk kristne som er mer opptatt av å passe inn i denne verden og av å delta i- og nyte- denne verdens forlystelser, aktiviteter og gleder enn de er av å ofre behagelighet, luksus, goder og annet for å vinne mer av Gud. Vi sier at vi vil gi alt for Jesus og smiler stort, men fåtallet sier høyt hva som følger etter, nemlig: «så lenge det ikke koster for mye». Så lenge jeg ikke må gi slipp på serien jeg følger med på, så lenge jeg kan dra på hytta, så lenge jeg kan kjøpe hva jeg føler for, så lenge vi kan spise ute minst en gang i måneden, så lenge jeg kan dra utenlands hvert år, så lenge jeg ikke må ofre penger, tid, ferier, nyere bil, ny sofa, frisørtimer, spa-opphold, ny golfkølle og en haug av andre ting som ikke har noen som helst evig betydning. Så lenge jeg ikke må gjøre noe ekstra så vil jeg leve fullt og helt for Jesus… Dette er tilhengere av Jesus, ikke sanne etterfølgere… Tilhengere som liker mesteparten av hva Jesus sa og tanken på himmel fremfor helvete, men som ikke er villige til å ofre for mye for denne sak. Tilhengere er absolutt ikke garantert å komme til himmelen, uansett hvor mye de sier de elsker Jesus og vil gi alt, Jesus kjenner hjertene og han vet at de har en større forkjærlighet for denne verdens gleder enn de har for ham.

En etterfølger må leve som mesteren gjorde. En disippel er en som gjennom levd liv viser at han ønsker å lære mer og bli mer lik sin mester. Er man ikke enig og klarer man ikke å leve etter hva Mesteren sier, så forsvinner man sakte men sikkert ut av den nærmeste krets. Da blir man ikke lenger en etterfølger, men går over til å bli en tilhenger eller motstander.

En Kristi etterfølger må være villig til å ofre alt, både tid, svette og tårer, både luksus, fritid og aktiviteter. Jesus sa vi måtte være villige til å gi slipp på alt for å være hans disipler, at vi måtte være innstilte på forfølgelse og motstand. Men hvor mye motstand opplever de fleste kristne i dag? Det at det snakkes bare positivt om en kristen/ en forsamling er nødvendigvis ikke bare godt, for det vil også bety at vi ikke tråkker noen på tærne og er ganske lik verden rundt oss… Forkynner vi Guds fulle og hele sannhet så vil vi møte motstand. Det er flere av dere som ikke trenger å gå lenger enn dere selv, dere sitter og irriterer dere over at jeg skriver om å måtte ofre ting for Jesus og det liker dere ikke. Dere liker ikke å lese at for å få en større fylde av Åndens kraft og for å erfare et sterke gudsnærvær så kreves det at du ofrer mye og bruker tiden på bønn, på bibel, på fellesskap med trossøsken og på å hjelpe andre. Du kan ikke styre egen skute og tro at Gud vil virke sterkt i og gjennom eget liv. Skal vi erfare en større fylde og en mektigere kraft må vi legge ned alt, ALT, for Herren og søke ham, for så å søke ham mer, for så å søke ham enda mer.

«Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. (Luk. 14:26-27)

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære. (Joh. 12:24-26)

 

12 thoughts on “Tilhenger eller etterfølger?

Add yours

  1. Veldig flott skrevet og veldig til ettertanke kjenner jeg. Er det lov å dele denne med andre ?

  2. Alvorlig, ransakende og sant! Som troende har vi valgt å ta i mot Jesus som Herre i livet, av det blir vi også etterfølgere. Og som etterfølger kjenner vi at vi om igjen og om igjen må ta nye valg for Jesus. Men det følger en velsignelse med de valgene!

    Velsigna god dag!

    1. Heisann dyrebare broder Ingar!
      Ja det koster kanskje litt for kjødet å følge Guds vei og plan, men velsignelsen som følger gjør opp for det til gagns!
      Det triste er kanskje at det er så mange som føler det koster mer enn det gir, men det viser jo egentlig bare at de ikke har prøvd å gå den veien…

      Vi er så glade i vers som: «Ta ditt kors opp» og «jeg lever ikke lenger selv, men Kristus…», men for mange av oss er de bare ord, vi glemmer å tenke grundig over hva de egentlig betyr…

      Velsigna og god helg til deg og dine herligheter!

  3. Takk Cecilie, det er så viktig at vi som kaller oss Kristne tar dette skikkelig til oss. Blir så trist av å se tingenes tilstand i dagens samfunn. Så mange av oss lager oss en «hjemmesnekret tro», en tro hvor vi bare bruker det vi liker og utelater, fortier eller forandrer det som går mot vår egen vilje og hva VI vil, og så passer vi på å ikke tråkke noen på tærne som du sier. Kjære Herre min Gud, la meg være etterfølger og ikke bare tilhenger…fyll hjertet mitt med en inderlig lengsel…bare da kan jeg gi deg ære med mitt liv. Gud vær meg synder nådig! Og Gud, minn meg på å si det ofte! Kjære Cecilie, god klem og ber om at Gud velsigner dagen for deg og dine gutter. Pam ❤

    1. Skjønneste Pam,
      jeg får tårer i øynene når jeg leser hjerteropet ditt… det er virkelig fra dypet og helhjerta. Må Herrens nåde, glede og kraft fylle deg og må du virkelig kjenne at du er omsluttet av og båret av evige armer.

      Jeg prøver alltid å huske å bruke mest vi og oss når jeg skriver slike innlegg, for det gjelder ikke bare «alle» andre, det gjelder meg også… Og det er her vi alle bør trekke pusten og være ærlige, det gjelder oss, ikke bare den eller de eller andre… jeg må ta mitt kors opp og jeg må legge ned mitt slik at Jesus kan vinne skikkelse i mitt liv og Gud med det bringes større ære.

      Ønsker deg og alle dine velsignelser ei god helg,
      må delt glede bli dere rikelig til del. Klem

  4. Her satt du veldig godt ord på virkeligheten dessverre.
    Jeg kan med hånden på hjertet og med Herren som vitne si at jeg selv er der for mye av tiden……og tar meg i det gang på gang.
    Så prøver man å ta seg i nakken, be om tilgivelse og gå videre Men videre er det så ufattelig mange rundt en som valser videre i samme gamle takt, fortsetter i det samme og det ender med, som du sier, at man blir sløv og blir redd for å miste det siste fotfestet man har i denne verden.
    Det frustrerer når man prøver å informere om dette temaet og møter en vegg av irritasjon over at….jammen…..atte….hvis bare….osv. Deler gjerne denne om det er greit. Det var så fint ordlagt.
    Takk for postene dine.
    De betyr mer enn du tror.
    Må Herren velsigne deg tonnevis…….

    1. Tusen takk for din ærlighet og de gode ordene Alex.

      Når du merker selv at det er slik og du gremmes over at det er slik, ja da er det stort håp! Men det er ikke lett å forandre hverdagen, rutiner og aktiviteter slik at man får mer tid til Gud og det som er på hans hjerte. Og som du sier, man møter stor motvilje fra endel av dem man har rundt seg… noen ganger er det faktisk på et slik nivå at man bør bryte med dem man vanligvis er med fordi de drar oss bort fra Gud i stede for å skape en tørst i oss etter å komme nærmere Herren.

      Selvsagt er det bare å dele. Jeg er glad for alt som deles, men litt ekstra når slike innlegg deles videre da det snakkes alt for lite og for lavt om dette.

      Velsigna og god helg til deg og de du holder kjær.

  5. Jeg har noen tanker i fortsettelsen av dette innlegget, og det er et spørsmål vi alle kan stille oss: Trives vi alene med vår Herre og mester?

    Jeg hadde vært en kristen i 40 år før jeg oppdaget hemligheten, verdien og velsignelsen av å være mye sammen med og alene med Herren. Det var en situasjon av nød, smerte og hjelpeløshet som drev meg til Herren den gangen, men nå kjenner jeg på savnet hvis jeg ikke har fått den tiden for Herren som jeg ønsker.

    Vi kan lese om at da Jesus var her nede gikk han ofte på fjellet for å være alene med Gud, det var ikke en plikt, det var et behov. Jeg regner meg ikke som noe mer prektig enn andre troende, men jeg har et behov for å være alene med Jesus. Der for jeg tømt mitt hjerte og jeg opplever at han taler til mitt hjerte. Jeg har en fornemmelse av at ikke alle våre medsøsken i Herren har oppdaget denne hemmeligheten.

    Velsigna god helg, bruk den sammen med Herren, det er det Han vil! 🙂

    1. Ja jeg så at vi var litt på samme linje, bra det innlegget du skrev og delte!
      Vi må ikke bli redde for å kalle en spade en spade, det er tross alt sannheten som setter fri. Om mennesker vil ta det innover seg og handle på det er opp til dem, men vi kan ikke vike unna disse viktige temaene bare for å unngå å tråkke på såre og/eller religiøse tær…
      Velsigna uke og høst til deg 🙂 Varm klem

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: