3 ting Jesus ikke sa om menigheten

Første gang jeg skrev innlegg med overskriften 3 ting Gud ikke har sagt, var fokus mer på den enkelte, denne gangen kommer fokus til å være på menigheten, på legemet. Smil og flir så mye du vil, men jeg håper du tar inn over deg alvoret som hviler over det hele også.

Gå ut i hele verden og få mennesker frelst (det er tross alt viktigst) og gjør dem så til pliktoppfyllende menighetsarbeidere.
Helt ærlig, jeg er faktisk litt lei av å høre at det blir sagt at det viktigste er at mennesker blir frelst, og så fortsetter man med å lese misjonsbefalingen. Misjonsbefalingen sier ingen ting om at det viktigste er at mennesker blir frelst, hva den derimot sier er at vi skal gjøre mennesker til displer, til Jesu etterfølgere. Jo, det krever at mennesker blir frelst, men så begynner den viktige jobben med å hjelpe mennesker å bli mer lik Jesus og istandsatt til å leve som etterfølgere av Jesus. Misjonsbefalingen sier ingen ting at at vi skal få mennesker inn i vår menighet og forme dem etter vårt bilde, men at vi skal hjelpe dem å ligne mer og mer på Jesus, hjelpe dem til å leve som disipler, som etterfølgere av Mesteren.

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt. 28:19-20)

De skal se at dere er mine disipler når de ser hvor dyktige, talentfulle og fremgangsrike dere er!
Er det bare jeg som har følelsen av at dette er mer viktig enn hva Jesus egentlig sa? Det er utrolig mange dyktige og talentfulle mennesker i våre menigheter, men vi må ikke glemme at vår utrustning, vår personlighet og våre gaver aldri kan få noen frelst. Dette er ting som også kan virke uten den nåde og kjærlighet som Jesus vil vi skal leve med… I vår iver etter å være tidsriktige, fengende og attraktive nok til at mennesker kommer til menigheten og fortsetter å gå der, så er det i flere sammenhenger blitt lagt alt for stort fokus på en god fremførelse i stedet for på den ånd og det hjerte som skal prege den enkelte troende og menighetsfellesskapene- nemlig kjærligheten. For Jesus sa:

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre. (Joh. 13:34-35)

Den som fremhever egne talenter best og klarer å få mest oppmerksomhet rundt seg selv og mitt budskap, er stor i mitt rike.
Hva vi mennesker ser på som stort og hva Gud ser på som stort er ikke sjeldent ganske så forskjellig. Vi kan smile av krangelen om hvem som er størst i Guds rike og hvem som skal sitte ved Mesterens høyre og venstre side, men vi har alle denne stolthet og selvgodhet i oss. Vi vil ha fokus fordi vi vil bli sett og anerkjent. Dette er ofte ganske skjult i vår natur, fordi vi har lært å oppføre oss og snakke kristelig, men det bor i oss alle. Faren er at mennesker med karisma, «rette menneske-kontakter» og overtalelseskraft får slippe ganske fritt til, mens de med den største dose nåde, kjærlighet, sannhet og åpenbaring blir satt til sides fordi de ikke krever sin rett og plass. Selv om om vi klarer å komme i fokus, betyr det ikke at vi verken har Jesus i sentrum eller klarer å rette andres blikk mot Jesus… Mange sier at de ønsker posisjon og fremtredende rolle fordi de kan gjøre så mye mer for Jesus, men dette er ofte ikke hele sannheten, de ønsker det like mye for egen del, for å bli sett, anerkjent og rost for sin iver, innsats og overgivelse… Den Herre vi skal ligne og følge etter gav avkall på sin posisjon og ble en tjener, han kom ikke for å fremheve seg selv, men for å hjelpe mennesker å se Far og han sa noen viktige ord om hvordan vi skal leve og tenke om oss selv og andre.

De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om underveis?» Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.» (Mark. 9:33-35)