Hvor er ærligheten om vår skrøpelighet?

Jeg har tenkt litt den siste tiden på den merkverdige situasjonen som er i mange kristne fellesskap, det er IKKE rom for å ta opp det som er vanskelig, sårt og tungt. Det skal liksom ikke snakkes ærlig om livet, ikke når det gjelder slike ting. Nei, vi må snakke om alt det gode og gire oss opp på falske følelser og kraftløse ord, for da vil jo alt være sååå bra! Drit i det! Er du på en vanskelig plass så er du det, har du det tungt, så har du det, er du såret, ja så er du faktisk det.

Jeg må beklage til mange av dere, beklage at det ikke er plass til hele dere, bare til den lykkelige og positive dere… Det er så feil… Kristne fellesskap skulle være overstrømmende kjærlige, nådige, barmhjertige, hjelpsomme, støttende, omsluttende, oppmuntrende og så mye annet- men litt for ofte er det en oppvisning og fremheving av hvem som er flinkest, har mest suksess og klarer å leve og snakke mest kristelig… Det er ikke dette Jesus mente da han sa at de skulle se at vi var hans disipler utfra måten vi elsket hverandre på…

Jeg kom over et innlegg fra november i fjor som jeg gjerne ville ha en reprise på. Jeg vet at flere av dere føler det er vanskelig å være ærlig om det tunge, såre og skrøpelige i deres liv- fordi dere er blitt skulet på, overhørt, tilsidesatt og hysjet på når dere har prøvd å være ærlig…

Jeg ber om at dere føres sammen med mennesker som virkelig elsker med både ord og liv og som gjennom å dele din sorg, smerte og frustrasjon- kan hjelpe deg til å se og erfare Guds nåde, godhet og inngripen i din situasjon. I Jesu dyrebare navn, amen.

Et sønderknust hjerte

Gud, jeg kommer til deg,
med noe så skjørt og sårt
som mitt knuste hjerte.

Sprekkene er blitt større
av ord som ble sagt
og flere, av ting
som ikke ble gjort

Jeg løfter fram for deg
en bønn
av strømmende tårer.
La sprekkene i mitt hjerte
bli et redskap i din hånd

Kan du dryppe din salve
ned mellom sprekkene,
så innsiden blir legt?
Kan du la ditt lys skinne
innerst i mitt hjerte,
så det ut mellom sprekkene siver?

La sprekkene i mitt hjerte være
din vei inn til mitt innerste,
men må de også bli,
din vei ut for å nå noen andre.

Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
          han frelser dem som har en knust ånd. (Sal. 34:19)

3 kommentarer om “Hvor er ærligheten om vår skrøpelighet?

Legg til din

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: