Gud! Hjelp!! SOS!!!

«Kall på Meg på nødens (trengselens) dag, så skal Jeg utfri deg, og du skal prise (ære) Meg!» (Sal.50.15)

Verset snakker mer i store lag enn jeg skal ta opp her, det viser til de dager og stunder i livet der ting ikke er lett. Men vi skal ta med ett viktig poeng fra dette verset, når vi roper til Gud i nødens stund så VIL Han svare oss og utfri oss.

Det er øyeblikk der plutselig en situasjon kommer som kastet over oss og vi vet plutselig ikke ut eller inn. Hva skal jeg si, hvordan reagere, hva skal jeg mene, hva? Gud! HJELP!!!

Når de stundene kommer, hvordan reagerer vi? Roper vi ut til Herren eller vi prøver å ro ting i land av egen kraft? Gud har sagt at Han ikke bare vil høre våre nødrop, men også gi ett mektig svar- Han vil utfri oss og vi vil prise Ham!

Hva slags stunder det kan være? Mangt… en uventet krise på jobb der man bare ikke vet ut eller inn… en telefon med en beskjed vi ikke ville høre… en lege som gir en diagnose vi ikke ville høre navnet på… ett menneske snakker oss i mot og vi kjenner det reiser seg i oss på negativ måte… vi blir med viten og vilje forbigått eller snakket nedsettende om… hvordan reagerer vi? Henvender vi oss til Gud først?

I slike stunder må vi reagere fort, det er ikke alltid mulig å trekke seg tilbake og be og tenke noen dager… der og da trenger vi å handle eller tale… der og da har vi ikke tid til annet enn Gud! HJELP!! SOS!!! Gud hører og svarer slik bønn også! Det at vi ikke har tid er ikke sant, vi har alltid tid til å rette sinn og hjerte mot Gud og rope ut hjelp meg Gud inni oss (passer ikke alltid å rope høyt ut!) Gud trenger ikke annet enn at vi spør, enn at vi vender vårt rop etter hjelp mot Ham.