du ER tilgitt

Hele helga har jeg blitt minnet på ei linje som ikke slipper tak i meg, så da tenker jeg at jeg får jo skrive, selv om kropp og hode ikke føles ut til å være med på det.

Tilgivelse er både et enkelt og et vanskelig tema, fordi det dreier seg om tanker og følelser vi har dypt nede i hjertet vårt. Å tro på Guds tilgivelse er ikke så enkelt som vi vil ha det til, noe mange av oss over årene har erfart.  Continue reading «du ER tilgitt»

Den ufattelige kjærligheten

Det er noen ord som jeg har tenkt på i løpet av dagen, «Hva er da et menneske, at du kommet det i hu, ett menneskebarn, at du tar deg av det»? En engelsk oversettelse sier ‘mindfull’ om det å komme i hu/huske på.

«Mindfullness» på øverste nivå er jeg kommet frem til. Hvorfor sier salmisten slike ord? Hva er det som romsterer i tankene hans? Er det at han har fått glimt av en kjærlighet som er så sterk og altomfattende, så evig og så dyp, at den ikke kan glemme uansett hva som skjer? Vi kjenner verset at Gud elsket verden, så han sendte Jesus, men tenker vi egentlig over det? Tenker vi over hvorfor Guds hjerte er knust og hvorfor han bærer på så dyp en sorg  og smerte at han selv måtte komme ned og ordne opp i det hele selv… Continue reading «Den ufattelige kjærligheten»

Gud elsker deg- også på dårlige dager

Det er dager der begrensningene er så store at jeg ikke liker meg selv, men om jeg ikke liker den meg som kommer til uttrykk, så gjør Gud. I dag vil jeg minne deg om at Gud fryder seg over deg.

 Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd… (Sef. 3:17) Continue reading «Gud elsker deg- også på dårlige dager»

Ærlighetsforkynnelse

Gud ønsker at vi skal være ærlige og det er en av de ting jeg prøver å følge både i hverdagslivet og her på bloggen. En ærlighet om hvordan livet er, en ærlighet som sier at jeg ikke alltid klarer så godt som jeg vil. Men det fantastiske er at Gud har sagt han vil bruke hele mitt liv og alle mine erfaringer til Hans ære og til noe godt. Gud vil til og med bruke mine fall til å vise sin storhet, allmakt, nåde og kjærlighet gjennom.

Er det en mangel på ærlighetsforkynnelse i våre forsamlinger og fellesskap? Mennesker som forteller ærlig om hele livet og ikke bare om det gode? Continue reading «Ærlighetsforkynnelse»

Anbefalt lesning

Bjørn Olav Hansen deler på bloggen sin en fantastisk fortelling fra virkeligheten som jeg virkelig anbefaler alle å lese. Den heter Guds forunderlige undergjerning i Kina. Jeg antar flere enn meg vil sitte igjen med tårevått ansikt og ydmykhet, takknemlighet og forundring over hvor fantastisk god Gud er mot sine etter å ha lest denne. 

Ønsker alle en god april med mye glede og mange gode stunder.
Guds fred og velsignelse

gjennom døden og ut til livet

Jeg satt og leste i Bibelen da et vers fanget oppmerksomheten på en spesiell måte. Jeg ble sittendes og tenke endel over det og endte med at det er mye av påskens budskap her. Et budskap som ikke bare gjelder i de dager vi på kalenderen kaller påske, men et budskap vi kan ta med oss inn i våre hverdagsliv og helt til evigheten.Et budskap som sier at vi kan gå gjennom døden og komme ut til livet.  Jeg tar med verset før også:

Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven. (Sal. 30:3-4)

Continue reading «gjennom døden og ut til livet»

å bære hverandres byrder

«Bær hverandres byrder…» Gal.6:22 

Det er 8 dager nå siden minsten ble operert og det har blitt beintøffe dager og netter. Gud forberedte meg på forhånd at det ville bli tyngre denne gangen, enn for 3 1/2 år siden da eldstemann hadde samme type operasjon. Han fikk en mirakuløs over-natten-rekonvalesens, noe jeg visste ikke ville skje denne gangen…Men dette er blitt MYE verre enn ventet… Jeg har sovet 20 timer siste 8 nettene og minsten har grått, sutret, klenget og klynket dag og natt det har vært mye smerter og også store problem med inntak av mat og drikke 3 telefoner til akutten har det blitt, ny resept på smertestillende, en ekstra sjekk på sykehus og også «trusselen» om innleggelse hengende over oss (stor fare for uttørking) Minstemann har hatt VELDIG mye smerter, og dette har ikke vært greit i det hele tatt… men likevel ser jeg hvordan Gud bruker denne tiden som er så fylt med smerter til å grunnfeste oss  sterkere i Ham, til å styrke vår tro og også til å vise oss masse nytt- både stor og liten- jeg vil dele ett par gullkorn fra minsten…

Når det har vært på det verste har vi som vanlig snakket om at Jesus er nær og at Han kan hjelpe, jeg har spurt om vi skal be Jesus ta det vonde og også hjelpe oss gjennom dette, noe vi alltid har gjort. Enkelte av gangene har jeg sagt etterpå, «vet du hva Markus, det er mange som ber for oss, og spesielt deg nå»… Minsten blir nysgjerrig, «hvem da?» og mor begynner å ramse opp: mamma, storebror, pappa, mormor, onkler, ‘tanter, naboer, venner, kjente i Norge, kjente utenskjærs… noen ganger har han plutselig bare brutt meg tvert av: «Mamma, det er nok nå!» Lukket øynene, snudd seg og sovnet! Det forteller meg hvor stor trøst det ligger i å vite at andre mennesker ber for oss,  og også om tilliten til at Gud hører bønn, også for en liten stor pjokk på 4 1/2 år som opplever livets til nå mest smertefulle dager…

Ettermiddagen for to dager siden hadde han skikkelig vondt og krøp gråtende opp i mamma sin seg og trakk dyna godt opp. Jeg kommer inn og vi blir enige om å ta en liten hvil sammen. Alt roer seg etter hvert, og vi snakker om at vi blir passet på

– Gud passer på deg også, sier jeg
– nei, sier minsten
– åhh… hvem gjør det da, svarer jeg
– du! sier han og peker på meg
– hvem passer på mamma da?, spør jeg
– Gud og Jesus gjør, svarer småtten
– så da passer Gud på meg, og jeg passer på deg? spør jeg
– ja! sier minsten
– så da passer jo Gud på oss alle sammen da? spør jeg
– JA! Han gjør det! svarer en smilende gutt

Jeg tenkte litt på denne i ettertid, for det er sant… ja, Gud passer på oss alle men slike små velsignelser som Markus på 4,5 år trenger å oppleve det fysisk i slike smertefulle tider å kjenne noen armer rundt seg når det raser på alle kanter og ingenting er greit,  «Gud med hud og hår på» er det noen som kaller det.

Vi har hatt mange stunder der gutten har grått sin smerte ut i armene mine, og når han deretter har sovnet og er rolig, har jeg krøpet inn i Guds armer og grått min smerte ut og jeg har alltid kjent hvordan alt er blitt renset ut,  hvordan jeg igjen er blitt forberedt til å være sterk nok til å bære min sønns smerter og hjelpe han igjennom-  jeg har måtte være sterk for ham, og jeg vet  at Gud er sterk nok for oss alle og har gått i tillit til at Gud er min styrke. Minsten har rett; Gud passer på mamma, så mamma kan passe på ham! Bær hverandres byrder… det  fikk en helt ny betydning når det kom gjennom disse ordene til en velsignelse på 4,5 år…

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: