De siste par ukene har bragt med seg mange endringer. Jeg har siden slutten av januar da jeg fikk kraftig kollaps hatt enormt mye hjelp. Mor og en bror har ordnet alt med handling, bringing og henting av barn- de har også ordnet og kjørt i andre sammenhenger. Jeg har også hatt litt hjelp innimellom... Fortsett lesing →
sykehuset igjen…
for 6 ukers tid fikk jeg en smule sjokk da jeg åpnet posten, det lå brev om at jeg var satt på listen for prioritert rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Jeg lurte fælt på hva skjer, for dette hadde jeg ikke ventet. Tidligere har jeg liksom ikke kommet noen særlig vei. Jeg grudde dagen litt,... Fortsett lesing →
tom, tommere, tommest…
noen ganger føler man seg bare.... tom... tommere enn tommest... og slik har det vært ei stund her... kroppen tar seg ett par hakk opp og jeg kan pt gå mellom 2-300 meter utendørs hver... Fortsett lesing →
Vær god mot alle du møter- vi bærer alle på usynlige byrder…
Det er litt lett å glemme at bak ansiktet vi ser gjemmer det seg en historie full av glede og sorg, oppturer og nedturer, seiere og tap, av lykke og sorg, imøtekommelse og avvisning, respekt og mangel på... Vi bærer alle på vårt eget liv og vår historie er som andre sin, oftest gjemt bak... Fortsett lesing →
Jeg vil ikke ha deg som mamma… du er alltid syk
Kanskje ikke det utsagnet man ønsker å høre fra eget barn? Men i kveld kom det fra minstemann, og jeg klandrer han ikke, ei heller gjorde det vondt å høre. Jeg skjønner gutten jeg, det kan ikke være enkelt å ha en mamma som er så begrenset som det jeg til tider er. Det er... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 