Rett før sommerferien kom en påminnelse som jeg måtte smile over, samtidig som jeg var takknemlig for påminnelsen. De siste 8 månedene hadde det nettopp vært det å kunne stole på Guds ord- og hjerte- som hadde hjulpet meg igjennom ett tungt mørke, en særdeles dårlig kropp og utfordringer i trailerkonvoie. Og der sitter jeg... Fortsett lesing →
En uforanderlig Gud
For ett par måneder siden hadde yngstemann og jeg vår første tur til reguleringstannlegen og det gikk nesten som ventet, med et lite, stort unntak. Jeg hadde hørt hva andre måtte ut med, plusset på noen tusen og trodde jeg var godt forberedt på hva jeg ville høre. Så feil kan man ta, for da... Fortsett lesing →
Du bringer liv til mine øyne
Jeg satt og tenkte i dag på hva jeg skulle skrive som årets første innlegg, og jeg antok at de færreste hadde lyst til å høre utleggingen min om at det viktigste er ikke at det nye året ble bedre enn det som gikk, men at vi blir bedre. Så satt jeg og tenkte litt... Fortsett lesing →
Bryr vi oss om den bortkomne?
Det rådet endel misnøye i flokken der de var samlet til årets nyttårsfeiring. Rundt bordene ble det snakket mens maten fra det felles koldtbordet ble fortært. - Han kommer ikke i kveld, og han som er pastor, - Han har droppet endel av bønnesamlingene i det siste, - Hørte du at det var dager han... Fortsett lesing →
Må lysglimt treffe ditt hjerte
Denne julehilsningen er ikke til alle, men kanskje alle burde lese den? Den er skrevet til deg som ikke ser med glede og forventning på de neste to ukene. Du sitter med sorg, smerte og tomhet i hjertet og det er like lite håp som julestemning i ditt hjerte. Året som gikk bragt deg mye... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 