Hvordan lever man egentlig med en kronisk sykdom? Ofte føler jeg at jeg bare karrer meg gjennom dagene, gjør hva jeg må gjøre, at jeg kun overlever. Jeg drømmer og lengter etter hva jeg kunne tenkt meg å gjøre, men jeg må innse daglig at det kan jeg ikke, fordi det er andre viktige som... Fortsett lesing →
Å kjenne deg
Å kjenne deg er legedom til hjertet er styrke for den svake er håp for den nedtyngede er kraft til den motløse er visdom for den rådville er veien for den søkende er lys for den i mørket Å kjenne deg er kjærlighet for den ensomme er trøst for den sørgende er fred for den... Fortsett lesing →
Noen ord fra utkantstrøket
Jeg sitter her i utkanten og tenkte jeg skulle skrive noen ord til dere som er der inne, sånn sentralt i livet, sånn sentralt blant mennesker. Jeg sitter her ute ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Tårene har trillet mang en gang fordi jeg også ønsker å være der inne, blant mennesker, blant... Fortsett lesing →
Det er ikke tilfeldig…
Det er ikke tilfeldig at du har de svakheter og styrker som du har. På forunderlig vis er du skapt og den du er, er formet med kjærlighet og nåde i tankene. Du er skapt på underfult vis, og det at du er akkurat som du er, gir deg innpass i hjerter som andre har... Fortsett lesing →
Bortenfor
Bortenfor den slitenheten som folk flest har kjent på, langt bortenfor, finnes det landskap av utmattelse som jeg lever i. Med sine tørrsvidde sletter og tomme elver, men kneisende fjelltopper og smale stier, ligger det der og vitner om en tomhet som ikke kan beskrives med ord. Utmattelse som er forbi sliten, langt forbi. Smerter... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 