Bortenfor

HOLD UT MITT BARN

Hold ut mitt barn,for meg er du en dyrebar juvel!
Jeg teller alle tårene som renner fra din sjel.
Jeg elsker deg, min kjærlighet skal fylle deg med sang.
Det håpet jeg har kalt deg til skal du få se en gang.

Hold ut mitt barn, gi ikke opp, Snart bryter lyset frem!
Mitt øye våker over deg til du er kommet hjem.
I hjertet mitt er mange rom, Og ett er bare ditt.
Der inne er du alltid trygg, Du kjære barnet mitt.

Hold ut mitt barn, jeg er hos deg når du alene står
Jeg leder deg, jeg er ditt lys når du i mørke går.
Min nåde skal beskytte deg, jeg omgir deg med fred.
I all din sorg og lidelse er jeg ditt skjulested

————————

En hilsen fra meg!
Takk for det du deler, det betyr mye for mange.
Sender deg denne sangen nå, en sang, som for meg, rører dypt nede i hjerterota.
Håper andre også får kjenne seg elsket og omsluttet av Jesu kjærlighet og omsorg.

Du skriver deg inn i din verden så godt, at det nesten er som å være der. Vi mennesker er ofte egoistiske vesener, fordi vi vet godt hvordan vi har det, men vanskelig hvordan andre har det. Om jeg har smerte, så kan jeg forstå andre som har smerte. Er jeg sorgløs, så kan jeg ikke forstå de som har mye smerter og problemer eller er syk. Har jeg mye selvtillit, så kan man vel ikke helt forstå de som sliter med mindreverdighet og forkastelse.

Cecilie, du er en budbærer for de andre som bærer mye lass av smerte og sorg i sin hjerter, og selv når du har det som verst, så er du en Herrens trøster. Og gjennom din smerte så hjelper du andre å se veien til trygg grunn.

Jeg husker selv når min smerte var på det verste. Ja, da drømte jeg og tenkte ofte på det himmelske. Og noen ganger kunne man bare ønske at man kunne si farvel til alt, for å være sammen med Herren. Men Herren hadde selvfølgelig en bedre løsning i min situasjon. Han lot meg se en liten sti med lys, bla.med Cecilies hjelp, og jeg grep den stien begjærlig, nesten krabbende, svak som jeg var, og til slutt ble solskinnet på den andre stien så blendende at jeg nesten ikke kunne se. Og siden har livet heller aldri vært det samme. Ja, at Gud kunne ta alle mine byrder, eller riktigere sagt, han hadde allerede tatt de alle på seg på Korset, så kan Han ta hvem som helst. Jeg måtte bare tro det, forstå det, og være moden for det.

Kvinnen som hadde en forferdelig blodsykdom, som hadde gjort henne fattig og samtidig isolert fra andre mennesker, så Jesus, og tenkte en tanke: Bare jeg får røre ved kappen Hans, så skal jeg bli frisk. Og det var Hennes tro, og hun fikk bønnesvar. Måtte vi alle komme dit at vi kan gripe tak i Hans «kappe» etter det målet av tro hver enkelt en av oss har og bli fullstendig helbredet og opprettet. Tro handler ikke om at Gud en dag skal gjøre under, men tro sier at Gud allerede har helbredet meg, selv om det ikke ser sånn ut eller føles sånn ut. Men man må se det selv.