La meg få eie min smerte, ikke prøv å ta den fra meg. La være med å gjøre den mindre, gjennom å si at andre også sliter. La være å gjøre den ubetydelig, ved å si at det går over. La meg eie min egen smerte. Hvis jeg ikke får lov å være ærlig, å... Fortsett lesing →
Bortenfor
Bortenfor den slitenheten som folk flest har kjent på, langt bortenfor, finnes det landskap av utmattelse som jeg lever i. Med sine tørrsvidde sletter og tomme elver, men kneisende fjelltopper og smale stier, ligger det der og vitner om en tomhet som ikke kan beskrives med ord. Utmattelse som er forbi sliten, langt forbi. Smerter... Fortsett lesing →
Å være liten i en stor verden
Den siste tiden har jeg følt at jeg er blitt mindre og mindre, mest fordi svakheten min er blitt tydeligere. Ikke svakhet som i mindre gode sider, men svakheten i kroppen. Det å føle seg svak er ikke godt, det er lite greit rett og slett. Jeg merker at bevegelsesradiusen min begrenses mer og mer... Fortsett lesing →
Når sykdom skremmer mennesker bort
Mange som sliter med kronisk sykdom har erfart at mange mennesker ikke takler dette. Hvordan forholder vi oss til dette? I dag vil jeg minne deg om at selv om mennesker kanskje ikke ser deg, så ser Gud deg. Sykdom har en tendens til å drive mennesker bort, hvertfall sykdom som varer over tid. Det... Fortsett lesing →
Når begrensningene blir synligere
Nå når ferien nærmer seg med stormskritt kom dette innlegget opp i tankene igjen. Det ble skrevet for en god måned siden og har ligget nesten ferdig. I dag er en av de dagene jeg kjenner på begrensninger, og da passet det seg å hente fram dette. Jeg kjenner at ferie er ikke bare kjekt,... Fortsett lesing →