Sorg er som fallende regn

Sorg er som fallende regn.
Noen ganger kommer stormen uventet og plutselig.
Vinden som blåser hardt
får dråpene til å piske ned
og de ting som ikke er sterk nok
blir slått av og forsvinner bort.
Sorg kan være like plutselig,
like hard og nådeløs,
som høst og vinterstormer
som helt plutselig slår over oss.
Sorg er som høst- og vinterstormer
som plutselig er over oss og overmanner oss.
De etterlater oss som forslåtte små skapninger,
som er gjennomvåt og frosne langt inn i sjelen.

Sorg er som fallende regn.
Som når høstværet setter inn
og den ene dagen etter den andre
er våtere enn den som gikk forut.
Det er små pusterom, men aldri mer enn noen timer.
Noen ganger faller dråpene mykt ned,
men for det meste så plasker de bare ned.
Sorg er som regntunge høstdager.
Det er noe konstant over det hele,
noe som aldri helt vil slippe taket.
Men mellom alle de tunge skyene,
glimter solen innimellom forsiktig fram.

Sorg er som fallende regn.
Som yr-regnet som faller fnugglett ned på oss.
De lette dråpene som så vidt treffer ansiktet før de er borte.
Det er disse bygene vi velger å tåle
og som vi også kan være litt takknemlige for.
Vi vet de raskt vil forsvinne og at de liten skade gjør.
Sorg er som fallende regn
Minnene om det tapte som plutselig kommer,
savn over det som er borte,
blandet med glede og takknemlighet for det som var.

Sorg er som fallende regn.
Stormen som river i stykker og ødelegger,
skaper også grobunn for at nytt kan vokse fram.
Men det vil aldri bli som før, det vil alltid være noe som mangler,
men det nye som vokser fram kan også bringe styrke og glede.

Sorg er som fallende regn.
Høstværet som river og sliter rundt oss,
bor like ofte i menneskers hjerter.
Som vi søker ly for det som raser utenfor,
la oss finne ly for stormen i vårt hjerte.

Sorg er som fallende regn.
Som vårregnet forsiktig faller
og bereder grunnen for ny vekst og nye tideer,
vil sorgen lære oss om en ny dybde i gleden.
Sorgens stemme vil etterhvert bli lavere,
men den for de fleste være en livslang følgesvenn.
En følgesvenn de ikke har valgt,
men som gjennom alt har hjulpet dem å se
at også ut av smerte kan skjønnhet vokse frem.

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger, og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles  rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet. De skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise det som før lå øde, de skal fornye ruinbyene som lå øde fra slekt til slekt. (Jes. 61:1-4)