Dette er første innlegg i en serie med hovedtittel Ikke forbli en såret kristen. Når alle innlegg er skrevet ferdig og postet vil de bli samlet og lagt ut under siden bloggserier og samlinger som du ser i toppen. Jeg ble ganske overrasket over at det ikke bare var det vanlige smilet og "hei" jeg fikk,... Fortsett lesing →
Glem ikke det viktigste…
Jeg visste det kunne komme, så jeg var forberedt, selv om jeg håpet jeg slapp unna denne gangen... Jeg snakker om "baksmellen" som vanligvis følger perioder der jeg ikke har kunnet organisere avtaler som det passer meg og ME-kroppen min. Og nå er det stopp. Stopp i kropp og stopp i hodet. Å leve med... Fortsett lesing →
Hverdagslykke
Sånn innimellom kommer de herligste og reneste øyeblikk av lykke over meg. Som når en av guttene uventet sier "DU er den beste mamma som finnes" eller gir en overraskende klem i forbifarten. Som en uventet sms eller mail med gode ord, eller en uventet telefon som igjen bringer en kjær stemme helt nær. Som... Fortsett lesing →
Du, et bønnesvar
De som også følger andaktsbloggen "Ett ord for dagen" har kanskje allerede lest dette innlegget, men slik er det bare. Det skulle vært postet her tidligere i uka, men jeg rakk ikke å klargjøre det før vi reiste på sykehuset med eldsten. Jeg har en egen kategori kalt "kristen og kronisk syk" hvor innlegg som... Fortsett lesing →
Takk! og meg som gjest på TV
Takk til de av dere som har bedt for oss nå den siste uka da vi var på sykehus og takk for de gode ordene som er kommet. Det betyr mye. Det er vel med en ganske stor "gulp!" jeg gjør dette. Her er video av det programmet på kanal10Norge hvor jeg var gjest. For... Fortsett lesing →
med Gud i hverdagen 