Er det lov å være (mer enn) flink?

De siste dagene og ukene har jeg lest endel om «begavede barn». Det er ikke helt stuerent å si at man har ett barn som kanskje er mer enn bare skoleflink, men kanskje også en liten smule begavet. Jeg har en litt «uggen» følelse med å skulle ta tak i temaet overfor skole og det offentlige, men jo mer jeg leser jo sikrere blir jeg. Samtidig har jeg lært mye om meg selv også denne tiden…. og det er heller ikke noe jeg skriker høyt om. (selv om jeg våger meg til å skrive det ned, er det ikke noe jeg kommer til å snakke høyt om)

Den ene av guttene mine har både forundret og facinert meg med sine evner til å huske, ressonnere, lære og mye annet. Det har alltid vært noe spesielt med han på det området, men jeg har ikke helt kunne sette fingeren på det. De siste månedene har jeg «tilfeldig» funnet ganske mye om dette, og jeg har lest meg opp etter dagenes form og evne. Samtidig som jeg skjønner mer om hvorfor gutten min tenker og forholder seg til verden som han gjør, lærer jeg også meg selv å kjenne på en ny måte. Jeg har alltid følt meg utenfor og annerledes, og gjør det fortsatt, men nå ser jeg at hvordan jeg tenker og håndterer hverdagen også har med dette å gjøre. Jeg er ikke så «rar» som jeg har følt meg, jeg er bare litt annerledes skrudd sammen og opererer på en annen måte.

Guttene og jeg snakket i dag om at vi lærer på forskjellige måter, noen vha hodet og tankene, andre gjennom fingrene, noen gjennom stemmen og andre gjennom kroppen. Noen lærer fag fort, andre lærer praktiske ferdigheter raskere. Vi er forskjellige, og vi burde elske, framelske og framheve disse forskjellene, i stede for å hysje dem ned, skjule dem og gjøre alle A4. La oss støtte og utfordre hverandre til å bli bedre der vi er gode og hjelpe hverandre ut der vi ikke er så sterke. Blogglista har fått to nye tilskudd i dag, blogger som behandler temaet begavede barn (Krumelurebloggen og Fra en annen planet). Ellers anbefales siden Lykkelige Barn

Sett barnet ditt fri er reblog av ett gammelt innlegg som handler om å se og ta barna som de er, hjelpe dem utfra deres forutsetninger og ikke etter våre egne ønsker og drømmer. Det er også kort inne på hva man kan gjøre for å snu og lege relasjoner som har kommet skjevt ut eller er skadede/ødelagte.