Her for litt siden ble jeg og 8-åringen snakkendes om noe viktig noe, at vi mennesker trenger noen som er større enn oss til å vise vei og hjelpe oss. Vi snakket om at han trengte meg så jeg kunne fortelle ham om hva som er rett og godt, men at også jeg trengte noen som kunne hjelpe meg med det. Vi snakker om at det er ikke alltid helt enkelt å vite hva som egentlig er rett og godt, for det dreier seg ikke bare om hva som er bra for meg nå, det dreier seg om andre og større deler av livet også.
Det er da han kommer med erkjennelsen, «men jeg klarer det ikke, jeg er dum noen ganger.»
Så snakket vi om noe som er like viktig, vi klarer ikke alltid å gjøre hva som er godt… Selv om vi vet hva vi burde gjøre, klarer vi ikke alltid å gjøre det, og noen ganger har vi bare ikke lyst å gjøre det. Jeg sier til ham at det er jo det som er det flotte med å ha noen større enn oss selv ved vår side, for ikke bare kan de hjelpe oss å finne ut hva som er riktig og godt, men de kan også hjelpe oss å få det til. De kan gå veien sammen med oss, de kan gi tips og råd, de kan gjøre sammen med oss til vi lærer å stå på egne bein. Akkurat som at Gud har gitt oss Den Hellige Ånd for å hjelpe oss.
Nå er det rom for milevis av utlegging om hva Gud sier om dette, for Bibelen snakker faktisk mye om dette temaet, men vi skal ikke det i dag. Vi lar kimen i hva jeg og gutten snakket om stå som ord til ettertanke:
Vi trenger noen som er større enn oss selv for å forstå hva som er rett og galt (godt og ondt), men også for å hjelpe oss til å handle etter hva vi vet.
med Gud i hverdagen 
Så bra at du kan ha sånne samtaler med sønnen din! Barna har ofte mye å lære oss!
Det er kanskje guttene og samhandlingen med dem at Gud har brukt mest for å lære meg ting! Ikke sjeldent er det i samtaler med dem jeg får utvidet horisonten og sett nye sammenhenger og muligheter.
Og så er det så viktig i det å lære barna om Gud at vi lar Gud være en naturlig del av hverdagen og praten vår og at det ikke bare noe de hører om en gang inni mellom eller i kirke og fra bøker. Vi må ikke bare gi dem kunnskap, vi må legge til rette for å at de får egne, personlige erfaringer og møter med Gud.
Helt enig! Har du hørt om Keith White og Child Theology Movement? Tror det kunne være interessant for deg http://www.childtheology.org men dessverre ikke på norsk enda. ..
Hørtes spennende ut! Jeg kikket fort innom og dette fanget interessen, skal tilbake en dag hodet tillater det! Takk for at du opplyste meg om dette! Og beklager at det tok litt tid før jeg fikk svart. Trodde jeg hadde fått svart på alle kommentarer, men denne hadde visst ramlet igjennom.
Eg plukka årets første kvitveis i går, den minner meg på håpet og at sjølv den minste vert sett.
«Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg,
og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.
Sei, ottast du ikkje i skogen stå gøymd
der skuggane tyngja deg må?
Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,
til ringaste blom vil han sjå».
(svensk salme med mange fleire vers, oversatt av Anders Hovden)
Finfine tankar du og sonen din samtalte om. Vi treng noko større enn oss sjølve. Ikkje alle tenkjer det, dei søkjer råd med nokon dei stoler på eller kavar med det sjølve. Samvittigheita våra er også eit godt kompass. Eg synest det er godt å legge frå meg nokre tankar til Han eg trur på, så lyttar eg litt, men jammen meg er eg ikkje så sikker på om eg lyttar godt nok 🙂
God helg til deg og dine.
Marieklem
Det siste du sier, om å høre Guds stemme, minner om noe jeg og eldsten snakket om fredag. Vi fikk en plutselig tur til en spesialist en times kjøring unna og fikk med det verdifull alenetid. På hjemveien snakket vi mye om alle de gangene Gud hadde hjulpet oss og om de ganger jeg hadde hørt Gud gi råd og veiledning som ble til hjelp og/eller avverging av farer. Så fortalte jeg at jeg også hadde lært gjennom «feil» og jeg delte litt om dem og det ekstra styret det førte med seg også. Han avslutter med å si: Jeg vil også høre Gud slik. Så snakker vi litt om det med at Gud taler gjennom Ordet sitt og viktigheten av å lese Bibelen, og om at det å be ikke bare er å snakke til Gud, men også det å lytte til Gud. Det ropet og savnet jeg hørte fra ham, synes jeg jeg hører hos deg også, jeg vil høre Gud klarere og tydeligere enn før.Dere vil begge oppleve det skje så lenge dere vil gi av deres tid til det.
Takk for kommentar til oppmuntring og ettertanke. Kjenner jeg er utrolig takknemlig oppi alt som raser rundt, for Guds nærvær og hjelp, for gode gutter og for skjønninger som deg som legger igjen spor.
Ønsker deg en velsigna god helg videre!
Klem fra Cecilie
Takk Cecilie !
Det er tungt å skulle bære på alt alene. Ja, vi trenger noe mer.
**
Håper dagene dine er gode!
Vi trenger alle en skulder å gråte på, en arm å støtte oss til og noen som kan bane vei når vi ikke makter selv..
Kroppen og hodet er ikke helt godt, men dagene er ganske gode.
Det har jeg bare bestemt meg for at de skal være!
Håper du kjenner kreftene stiger i takt med varmen og at det våkner like mye til i hode og kropp som det gjør ute i naturen. Klem til du 🙂
Flott innlegg som jeg tar med meg når jeg ikke klarer alt jeg vet jeg burde klare, det er så lett å bli enda mer frustrert, men at det også handler om når jeg faktisk ikke klare det selv, så kan jeg be om hjelp til akkurat det 🙂
Takk for du deler slike innlegg de hjelper meg ❤ ❤
den siste linja di gjorde meg både dypt takknemlig og rørt til tårer… klem til du ♥