Ønsket om gudfryktige barn

Alle kristne foreldre har et sterkt ønske og en stadig bønn om at deres barn skal være og bli gudfryktige mennesker, noe jeg også har. Men i jakten på dette så er det en ting vi ofte glemmer: Vi kan IKKE oppdra gudfryktige barn, men vi kan gi barna våre gudfryktige foreldre slik at de har gode rollemodeller. 

Oppdragelse og opplæring i kristen tro er aldri nok i seg selv til at barna våre utvikler en gudfryktig karakter. Vi kan fortelle så mange bibelhistorier vi vil og vi kan rettlede dem så mye vi vil, men det kommer en dag der de selv er modne nok til å begynne å ta egne valg. Når den dagen er der så er det ikke Sakkeus i treet som blir avgjørende for hvordan de velger å handle, men heller hvordan de har sett foreldre og andre betydningsfulle andre leve sine liv.

Vår karakter som mennesker, vår identitet i Gud, vår overgivelse til å leve ut troen i den vanlige hverdagen er mye mer utslagsgivende for hvordan våre barn vil bli, enn alle de historier vi leser og barnebønner vi ber vi med dem. Barna våre har tross alt levd nært på oss i mange år og de vet om hva vi sier stemmer med hvordan vi lever- de er ikke dumme.

Vi er så påståelige på at våre barn skal si sin pålagte «unnskyld», men ser barna våre at vi ber andre om unnskyldning og tilgivelse?
Vi er opptatt at de skal gjøre det bra, men glemmer vi at det er viktigere av oss å lære dem å gjøre godt?
Vi sier at det er viktig med respekt og toleranse, men viser vi dem at vi mener det og at det ikke bare er tomme ord?
Vi sier det er viktig å hjelpe andre, men ser barna våre at vi strekker oss for å være der for andre?

Vi forventer av barna våre at de skal handle rett og leve gode liv som reflekterer Guds godhet og kjærlighet, men har vi vist dem dette på en praktisk og håndgripelig måte opp igjennom alle de årene vi har formet dem og de har formet oss?

Vår karakter er viktig, og tro meg, barna våre vet om vi er av den typen som snakker stort og lever smått eller om vi lever som vi snakker. Vårt eksempel vil enten gi dem nærhet til Gud og hans ord eller det vil føre dem inn i opposisjon og forakt.

Vi kan ikke oppdra barn til å bli gudfryktige mennesker, for en sann gudsfrykt kommer av et nært forhold til Gud selv. Respekt for Gud og hellige ting kan mange ha, men sann gudsfrykt stiger ut av det personlige forholdet med Gud. Vi kan derimot hjelpe våre barn til å bli kjent med Gud, til å erfare Gud og til å lære dem hva Gud synes er bra og godt. Vi kan gi dem mye kunnskap om Gud, men vi må også hjelpe dem å bli kjent med Gud på et personlig plan. Har vi vist gjennom levd liv at vi finner trøst, styrke og hjelp hos Gud og at det er viktig for oss å leve etter Jesu sine ord (selv når det koster), ja da har barna et forbilde i oss som kan hjelpe dem til å velge og å leve godt når de selv skal velge.

Oppsummert:
Vi kan ikke oppdra gudfryktige barn, men vi kan gi barna våre gudfryktige foreldre.