En av de tingene som frustrerer meg mest er når det kommer perioder der jeg ikke klarer å ha kontakt med andre slik jeg ønsker. Vel, det er vel egentlig et konstant sår i meg, men det er tider der det blir verre. Jo dårligere jeg er, jo mer krever hverdagen og jo mindre er... Fortsett lesing →
Glem ikke det viktigste…
Jeg visste det kunne komme, så jeg var forberedt, selv om jeg håpet jeg slapp unna denne gangen... Jeg snakker om "baksmellen" som vanligvis følger perioder der jeg ikke har kunnet organisere avtaler som det passer meg og ME-kroppen min. Og nå er det stopp. Stopp i kropp og stopp i hodet. Å leve med... Fortsett lesing →
Om å glede seg på andres vegne og om det kristne håp
Først: En stor takk til de som har lagt igjen kommentarer de siste par dagene. Jeg har ikke mulighet til å svare på dem akkurat nå da jeg har noen (veldig) dårlige dager. Forhåpentligvis (men ikke garantert) er jeg tilbake i starten av neste uke, nå må jeg prioritere guttene og det betyr å forberede... Fortsett lesing →