Å leve større enn man er

En av de ting som skjer med meg når jeg får motta Guds nåde, kjærlighet og hjelp er at jeg ønsker å gi det videre til andre. Når jeg omsluttes og møtes med en slik kjærlighet av Far, så ønsker jeg at andre skal få en liten smakebit av dette gjennom hvordan jeg behandler dem.

Men det er ikke alltid så lett å følge det ønsket som ligger dypt i hjertet når hverdagen er full av utfordringer, når mennesker danser meg på tærne og man selv opplever å være utenfor. Jeg ønsker å gi videre hva jeg selv har fått motta, men samtidig så vet jeg at jeg har det egentlig ikke i meg… Continue reading «Å leve større enn man er»

FULL pakke takk!

Hvor mange ganger har du hørt mennesker si jeg vil ha alt Gud har å gi?
Hvor mange ganger har du selv sagt (eller i det minste tenkt) dette selv?

Når noen sier dette er det ofte de gode ting Gud gir sine barn de tenker på:
De tenker på freden som overgår forstanden, jo takk, jeg tar full pakke fred.
De tenker på styrke for hver dag, jo takk jeg tar en full pakke styrke også.
De tenker på den glede som bare Gud kan gi, jo takk, full pakke glede også!
De tenker på helbredelse, YES! Continue reading «FULL pakke takk!»

Og Gud sa: Kryp så sterk som du er!

Hadde vel egentlig tenkt å kalle dette dagens smil og oppmuntring, men tittelen over får meg til å smile enda mer! 😀

I dag (som er blitt i går) kom jeg til å skrive noe jeg har skrevet mange ganger før, bare i en litt annen orddrakt og setting. Over årene har jeg hatt kontakt med mange som går gjennom tøffe tider i livet. Samtidig med at jeg har fulgt dem gjennom deres prøvelser og utfordringer, har de fått høre litt om mine. Jeg husker spesielt en kar som hadde det skikkelig tøft, det varte og rakk i lengre tid og så ikke ut til å bli bedre. Jeg vet vi fleipet litt om «at om vi så må krype over mållinja, så skal vi ikke gi opp.» Og skulle en føle han ikke orket og klarte mer, skulle den andre dra han med seg. Å gi opp å følge Jesus var aldri ett alternativ, da skulle vi heller bli hverandres krype/- og hal-og-dra venner. Er det ikke det man har søsken for da? Continue reading «Og Gud sa: Kryp så sterk som du er!»

Om å leve relevante kristenliv

Kort info først: På siden bloggserier og samlinger (kikk øverst til høyre) er alle 3 delene og en relatert post samlet i ett langt stykke med tittel: Vi trenger flere «kjedelige» kristne -om å leve relevante kristenliv

Dette er del 3 av vi trenger flere «kjedelige» kristne, det hele har nå fått den tittelen jeg i utgangspunktet tenkte rundt, om å leve relevante kristenliv. Jeg velger termen relevante kristenliv og ikke relevante liv bevisst, for å poengtere troens aktive og utøvende plass i hverdagen. Relevante kristenliv er liv som likner livene de rundt oss har, men som samtidig har noe ved seg som vekker andres nysgjerrighet. Bakgrunnsstoff finnes i del 1, og i del 2 er det en gjennomgang av en bibelsk tekst som viser ett prakteksempel av å leve ett gudfryktig og relevant liv, Nå skal vi bevege oss litt videre og ta for oss hvordan vi kan leve slike liv, for det er ikke bare enkelt.

Ett relevant kristenliv kan fint leves innenfor rammene av en normal hverdag, og det er dette jeg ønsket å sette fokus på. Å være i jobb og faste aktiviteter, knyttet sammen med ivaretakelse av familien, trenger ikke være det samme som kjedelige kristenliv, det kan derimot være utrolig spennende og givende. Jeg har sagt at vi trenger flere som slår seg til ro i en vanlig hverdag. Mennesker som ikke bare er på vandring- eller søken- etter det neste «større og bedre» som kanskje kommer eller som er mer opptatt av å finne smuttveier til fulltidstjeneste eller korttidstjeneste. Vi trenger mennesker som lever ordinære liv på en ekstraordinær måte. Continue reading «Om å leve relevante kristenliv»

tro for tunge tider

For English version press «Faith For Hard Times»

Det er dager og tider i livet der vi føler Gud er langt borte. Vi har lenge bedd over ting som ligger vårt hjerte nært, men det ser aldri ut til å skje noe. Det er prøvelser som har vart lenge og som ikke ser ut til å minske i styrke men heller øke på. Vi kan føle oss en smule forvirret og frustrert fordi vi ikke skjønner hva som foregår. Vi vet at vi lever overgitt til Gud og at hva vi ønsker er hans vilje og vei, men likevel føler vi oss litt utenfor og tilsidesatt. Continue reading «tro for tunge tider»

uhellige meg

Innimellom biter jeg hardt i tunga for å ikke si høyt hva som skriker inni tankene mine, jeg prøver så godt jeg kan å ikke si de ordene jeg vet vil rive ned og såre. Jeg har sååå lyst til å bare ta igjen og slenge med leppa, men jeg vet det vil gi en brist i andres hjerte og følelser. Noen ganger klarer jeg å tie helt, mens andre ganger kommer det ut bare i en mildere form. Men uansett om det er mildere, er det ikke bra.

Innimellom har jeg lyst å bare gi blaffen i folk, fortelle dem ryk og reis. Continue reading «uhellige meg»

når ventetiden blir lang…

Jeg fikk ett vers i kveld- Sal.37.5– og har slått det opp i alle de fire norske oversettelsene.

  • Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det; (1930)
  • Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn. (1978/85)
  • Sett din vei i Herrens hånd og stol på Ham! Han skal gjøre det! (Den Hellige Skrift – 1988)
  • Overgi din vei til Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det! (Norsk King James – Guds Ord)

 

Noen dager er det ikke annet å gjøre enn å bare vente, vente på at Gud skal gripe inn. Vi leser ett annet sted at i stillhet og tillit skal deres styrke være, men helt ærlig- hvilken styrke? For jeg kjenner ingen… Jeg har dårlige dager, blir kvalm bare av å stå på beina, har klart å hente posten de to siste dagene- men i går trengt jeg 8-9 pauser på de 50 meterene fordi styrken i bena rant ut, og jeg har sykt barn, tom kasse, kald leilighet og mere til…  styrke? Det forunderlige med å velge å stole på Gud i slike tider, er at vi får styrke…

Styrke til å fortsette selv om vi vil gi opp, fordi Gud har lovet å sørge for oss og Han gir den trette kraft og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke.

Styrke fordi uansett hva jeg føler er Gud med meg og jeg vil aldri møte mer enn jeg kan bære, i Kristus er jeg mer enn en overvinner.

Styrke fordi Gud er like god denne dagen som på en solskinnsdag med rosa skyer- Gud forandrer seg aldri selv om min dag og mine omstendigheter ofte gjør det.

Gud vil gripe inn, Han vil la alle ting samvirke til det gode for dem som elsker Ham, Han svikter eller forlater oss aldri, alltid vil Han føre vår sak og aldri kommer Han for sent til unnsetning! Vi leser i Sal.37.6-11 (1978/85)

6 Han lar din rettferd bryte fram som lyset
og din rett bli som høylys dag.
7 Vær stille for Herren og vent på ham!
Bli ikke brennende harm
på den som har lykken med seg,
på den som setter onde planer i verk!
8 Oppgi vreden, la harmen fare!
Bli ikke opprørt i ditt sinn
– det fører bare ulykke med seg.
9 For de som gjør ondt, skal utryddes;
men de som venter på Herren, skal arve landet.
10 Om en liten stund er den ugudelige borte;
ser du etter på hans sted, så er han der ikke.
11 Men de tålsomme skal arve landet
og glede seg over lykke og fred.

 

Gud- mitt alt i alle ting

Vi trenger hverandre, men hva vi trenger mest er Gud. Vi er skapt for fellesskap, først og fremst med Gud og dernest med hverandre. For noen kan Gud virke fjern og fraværende, men Han er ikke det. Gud har lovet å aldri forlate oss eller svikte oss, Han er trofast og vil alltid gi hva vi trenger for den enkelte tid og stund. Spørsmålet- eller utfordringen- er mange ganger; søker vi Gud og stoler vi på Hans Ord? Ser vi hvem Gud er og hvordan Han virker i våre liv? Ser vi alle de velsignelsene Han nøye har planlagt og plantet i vår vei? Hvordan Han bruker det talte og skrevne ord, musikken, kunsten, naturen, mennesker og så mye annet for å vise oss at Han er der og har kontrollen? At Han elsker oss med en evig kjærlighet, at Hans nåde er ny hver dag og at i sine planer til vårt beste, er det ingen som overgår Ham? Ser vi dette? Tror vi dette?

I 2.Mos. 6.2-3 leser vi noe interessant; Gud viser, ved navn, en side av seg selv som Han ikke hadde gjort seg kjent ved for sine tidligere tjenere. Nettopp dette ble jeg sittende å tenke over sist jeg leste denne boka. Er det ikke så at jeg får ett mektigere møte og en dypere innsikt i de ulike sidene av Gud under forskjellige omstendigheter i livet? Når jeg er svak, er Han min styrke. Under sykdom, er Han min lege. I sorg og smerte er Han min trøster. Etter feil og fall, er Han min rettferdiggjører og gjenoppretter. I ensomheten er Han nærmere enn den beste venn. I harde tider, er Han trofast forsørger. I fortvilelse og usikkerhet er Han mitt lys og viser vei. Han er min visdom når jeg ikke vet. Han kan, når jeg ikke klarer. Han svikter aldri, selv om jeg gjør. Han gir fred som overgår forstanden når omstendighetene skriker fare, svik, trengsel og motgang. Gjennom ulike faser og omstendigheter møter Gud meg på ulike måter. Jeg får kjennskap og erfaring med hvor stor og mektig Han egentlig er, gjennom at Han viser seg trofast og som mer enn nok i og gjennom alle de ting jeg møter i livet. Gud er mer enn nok, Han er mitt alt i alle ting, og som jeg endel ganger har sagt- mitt alt i mitt ingenting.

Og nettopp den linjen, Gud er mer en nok, er noe jeg må vende tilbake til når livet slenger døren rett i ansiktet mitt. I kveld sitter jeg her igjen og bekrefter bestemmelsen ’koste hva det koste må, jeg vil følge Jesus’. Gjennom årene har spørsmålene vært mange og ulike.

Når venner svikter, forræder og forlater – er Gud mer enn nok for meg?

Når sykdom varer over lengre tid- er Gud mer enn nok for meg?

Når jeg må tilgi noen for noe som der og da føles for vanskelig og urettferdig ut- er Gud mer enn nok?

Når andre ikke vil tilgi meg, men viser kulde og avsky- er Gud mer enn nok?

Når noen jeg har kjær ved viten og vilje bruker ord for å såre meg- er Gud mer enn nok?

Når jeg sliter på og med jobben- er Gud mer enn nok?

Når jeg ikke kan gi familien hva jeg føler de skulle hatt- er Gud mer enn nok?

Når andre ikke verdsetter meg og tar meg for den jeg er- er Gud mer enn nok?

Når tidligere feil og synder kommer opp i tankene og plager- er Gud mer enn nok?

Når omstendighetene ser ut til å bare bli vanskeligere- er Gud mer enn nok?

Er Gud virkelig mer enn nok?

Kan vi si det helhjertet og med full visshet eller er det kunnskapen som er plantet i hodet vårt som gjør at vi sier det? At vi sier det mer av plikt og for å høres mer hellige ut enn vi er…

Gud er mer enn nok for meg, og jeg velger å tro det selv om det ikke alltid føles slik ut. Jeg velger å løfte fram Guds Ord og minne meg selv på Hans trofast løfter.

Når jeg føler det er umulig, sier Gud at det umulige er mulig (Luk.18.27).

Når jeg føler meg overbelastet, sier Gud at Han vil bære byrdene og gi meg hvile (Matt.11.28-30).

Når jeg føler ingen elsker meg eller bryr seg, sier Gud at Han elsker meg (Joh.3.16).

Når jeg føler jeg ikke kan fortsette ett skritt til, sier Gud at Han gir kraft og styrke (Jes.40.29,31) og at Hans nåde er nok (2.Kor.12.9).

Når jeg ikke har overblikk, sier Gud Han vil lede meg (Ordsp.3.5-6).

Når jeg ikke klarer, sier Gud at i Ham makter jeg alle ting (Fil.4.13) og at Han vil dekke alle mine behov (Fil.4.19).

Når frykten siger inn, sier Gud at jeg gav deg ikke fryktens/motløshetens ånd (2.Tim.1.6)

Når morgendagen skremmer, sier Gud bekymre deg ikke, kast alt på meg (Matt.6.34 + 1.Pet.5.7)

Når jeg føler meg alene sier Gud Jeg vil aldri svikte eller forlate deg (5.Mos.31.6,8 og Heb.13.5).

Når jeg lurer på om det er verdt det hele, minner Gud meg på at alt samvirker til det gode (Rom.8.28) og at hvis jeg ikke gir opp, vil jeg i rette tid høste (Gal.6.9) og at det faktisk er evig verdt det! (1.Tim.4.8,10)

Når jeg… det er løfter for enhver omstendighet. Gud har sagt at når vi går gjennom vannene er Han der, elvene ikke overskylle oss eller flammen svi oss. Vi vil måtte gå gjennom vanskeligheter, men de vil ikke ødelegge oss, fordi Gud er der med oss og i Kristus er vi mer enn overvinnere. Gud er mer enn nok, og ingenting er for stort og vanskelig, ingenting er for lite og ubetydelig for Ham. Gud ER mitt alt i alle ting, om jeg her og nå føler det slik eller ikke. Det er ikke hva jeg føler som er viktig, men hva jeg velger å tro og leve etter. For vi lever ikke etter det synlige, ei heller etter følelser, men av tro!

Er Gud ditt alt i alle ting?

skriv tabbene i sanden

12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (Fil.3)

Vi vet Gud kaller oss til hellige liv, og vi er hellige. Ikke fordi vi gjør alt rett og så mye godt,men fordi Gud er hellig. Han sa det selv: ‘Dere skal være hellige, fordi jeg er hellig’. Vi er hellige fordi Han er, og ikke fordi vi har prestert bra selv. Kristus i oss vinner mer skikkelse og vi vokser i modenhet. Helliggjørelsen får større og større grep over våre liv etter som ‘Han vokser og jeg avtar’. Det hele henger sammen med vårt personlige forhold til Gud, når vi er sammen med Gud i bønn, bibellesning og gjennom hele dagene- når vi lar våre hjerter og sinn være rettet mot Han som er troens opphavsmann og fullender og lar Han være vår styrke og kraft. Kun i Kristus kan vi vokse i dette, vi kan ikke streve oss til det i egen kraft. Men så kommer de tider vi ikke klarer, når vi feiler og bommer på målet, vi ser og merker så inderlig vel at jeg kan bare ikke klare dette. Saken er jo at Gud også vet dette, mens vi selv glemmer det så ofte… Det er noe som reiser seg i oss titt og ofte at vi må klare selv og vise at vi har kommet lenger på veien… vi strever etter å klare og havner til stadig på sammen plass, i gjørma og roper ut: Gud jeg klarer ikke dette… Kanskje er det nettopp den plassen vi må havne i for igjen å bli minnet om at det er ikke i egen kraft og fortreffelighet vi skal klare? Det er i Kristus, det er i den kraft Gud gir oss, det er i hva Gud er for og i oss… Ikke vi men Han.

Tabbekvoten til de fleste av oss er overfull, vi har gjort både store og mindre feil… hva gjør vi med dem? Bærer vi dem med oss og banker opp oss selv med alle våre feil eller legger vi dem bak oss? Har vi lagt det ned ved korset og omvendt oss er det glemt… Nåden overskygger alle våre feil, blodet renser oss fra våre synder, og det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus. I Kristus er det ingen fordømmelse, men vi velger mange ganger å ikke slippe våre feil og heller fordømme oss selv, og vi vet at også djevelen bruker det trikset for å trykke ned troende, for å hindre dem fra å søke enda mer inn til Gud.

Ikke la fortiden hindre deg fra å leve i dag og strekke deg ut etter det som ligger foran. Skriv tabbene dine i sanden og seirene på stein, husk hva godt Gud har gjort og husk Hans trofasthet, glem det som ikke gikk så bra, så starter du over og på ny strekker deg ut etter mer av Gud og hva Han har for deg!

Kjære Gud, hjelp oss å legge det vonde og dumme bak oss og å stå fri til å leve her og nå, til å ha blikket festet på deg og hva du har for oss denne dagen og i tiden foran. I Jesu Navn, amen!

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: