Om å leve relevante kristenliv

Kort info først: På siden bloggserier og samlinger (kikk øverst til høyre) er alle 3 delene og en relatert post samlet i ett langt stykke med tittel: Vi trenger flere «kjedelige» kristne -om å leve relevante kristenliv

Dette er del 3 av vi trenger flere «kjedelige» kristne, det hele har nå fått den tittelen jeg i utgangspunktet tenkte rundt, om å leve relevante kristenliv. Jeg velger termen relevante kristenliv og ikke relevante liv bevisst, for å poengtere troens aktive og utøvende plass i hverdagen. Relevante kristenliv er liv som likner livene de rundt oss har, men som samtidig har noe ved seg som vekker andres nysgjerrighet. Bakgrunnsstoff finnes i del 1, og i del 2 er det en gjennomgang av en bibelsk tekst som viser ett prakteksempel av å leve ett gudfryktig og relevant liv, Nå skal vi bevege oss litt videre og ta for oss hvordan vi kan leve slike liv, for det er ikke bare enkelt.

Ett relevant kristenliv kan fint leves innenfor rammene av en normal hverdag, og det er dette jeg ønsket å sette fokus på. Å være i jobb og faste aktiviteter, knyttet sammen med ivaretakelse av familien, trenger ikke være det samme som kjedelige kristenliv, det kan derimot være utrolig spennende og givende. Jeg har sagt at vi trenger flere som slår seg til ro i en vanlig hverdag. Mennesker som ikke bare er på vandring- eller søken- etter det neste «større og bedre» som kanskje kommer eller som er mer opptatt av å finne smuttveier til fulltidstjeneste eller korttidstjeneste. Vi trenger mennesker som lever ordinære liv på en ekstraordinær måte. Vi overser ofte en viktig side av misjonsbefalingen fordi vi er så fokusert på verden, men det står også at de skulle gå til eget område og de nærliggende områder. Vi skal altså ikke bare gå ut i verden, vi skal også gå ut i hverdagen. Og det er dette fokuset har vært på i denne blogg-serien, å gå ut i hverdagen å være vitner om Guds kjærlighet, barmhjertighet og sannhet. Dette kan være utrolig spennende, utfordrende og givende, men også frustrerende og forvirrendes hvis vi ikke finner vår vei og måte å leve dette Jesuslivet blant andre på.

Teksten om den dyktige kone får meg til å føle meg mindreverdig og håpløs, hvis jeg ser på den subjektivt. For hvis jeg vurderer meg selv opp mot det «perfekte» jeg leser, er det alltid mine verste sider og svakheter jeg vurderer opp mot en annens beste. Men, hvis jeg trekker pusten dypt og følelsene litt tilbake, klarer jeg å se mer objektivt på tekstens innhold. Jeg ser ett hjerte som er fast forankret i troen og som er varmt og omsorgsfullt. Jeg ser en arbeidsom og flittig dame, som både ivaretar eget hjem, ett yrke og som samtidig er åpen og klar for nye utfordringer. Jeg ser ei dame som elsker dypt og som også viser dette gjennom en ærbødig og respektfull oppførsel. Jeg ser en dame som er bevisst sine prioriteringer og hun styrer sine dager etter hva som er viktig for henne. Jeg ser en dame som gjennom å elske og ivareta andre, finner mening og betydning ved sitt eget liv. Jeg ser en dame som vet hvem hun er, og som vet at hun har iboende ressurser og evner, og disse bruker hun flittig. Den dyktige kone er ett prakteksempel på ett gudfryktig menneskes liv  med en karakter, integritet og ett hjerte som er Mesteren verdig og som leves til andres beste. Ett liv som lyser av omsorg og nåde, som er ekte og sant og som er relevant og inspirerende. Vi er kalt til å gå ut i hele verden, men vi skal ikke glemme at det også innebærer ett kall til å gå ut i hverdagen og å der leve relevante kristenliv/Jesusliv.

Men hva skal til for å leve ett liv som er slik? Hvor skal vi finne styrke og visdom til å vandre denne veien dag etter dag? Det er lett å si les i Bibelen, og det er sant, men kanskje trenger vi også litt praktiske råd på veien? Hvorfor skal troen og dens utførelse være ett lær-gjennom-feiling-prosjekt når vi kan dra nytte av andres erfaring og innsikt? Vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, det er bortkasta tid og skaper unødvendig frustrasjon. Med det sagt er første tips: Knytt deg til mennesker som er kommet lenger med Gud enn deg selv, mennesker som du respekterer og som du ser lever Jesuslivet i hverdagen. Bli venn og lær gjennom fellesskapet med dem. Gjennom å se hva de gjør og gjennom samtaler med dem. Du vil ikke bare få praktiske tips på veien, men du vil også finne støtte, veiledning, omsorg og hjelp- og det trenger vi alle.

Tips to, som ikke er mindre viktig enn det først er: Studer Guds Ord. Vi kan ikke komme utenom dette, desverre er det mange som ikke har fast rutine på å bruke tid med Gud under lesing av Ordet, samtidig som mange aldri har lest gjennom Bibelen. Kanskje er det greit å finne ut mer om den du sier du tror på og hva Hans hjerte, ønsker og karakter er? Bibelstudium bør være en naturlig og selvsagt del av livet til troende mennesker. I Ordet finner vi hjelp, rettledning, formaning, oppmuntring, kjærlighet og nåde. Vi finner svar på de store spørsmål og mange av de små, og vi blir bedre og bedre kjent med Gud etter som måneder og år går. Og ja, jeg vet bibelen kan være vanskelig lesing, det er mye der vi ikke forstår. Men jo mer du leser, jo mer vil du få åpenbart. Før du leser, bruk noen sekunder til å få tankene bort fra hverdagen, spør Gud om å gjøre ordet levendes og forståelig og bruk tid mens du leser.

Tips 3; knytt deg til ett fellesskap/en menighet, men sjekk litt ut først hva de tror på. Hva er deres syn på Gud, frelsen, Jesus, nådegaver, helliggjørelse og liknende spørsmål. Det kan enkelte steder være vanskelig å finne en ‘god’ menighet, men husk at en’god’ menighet er en menighet som tar hele Guds Ord på alvor og som arbeider for å tjene Mesteren gjennom å dele nådesbudskapet både gjennom ord og liv. En god menighet er aldri perfekt fordi den består av mennesker (og om den var det før du begynte er den det ikke lenger ;))

3 helt praktiske tips altså:

• Studer Guds Ord
• Vær del av ett fellesskap
• Knytt deg til mennesker som kan være både forbilder, støtter og medvandrere.

Siden vi var innom mange av de praktiske sidene under gjennomgangen av teksten om den dyktige kone, går jeg ikke mer inn på det nå. Noe som er viktig å nevne er at vi må ta en ærlig kikk på egen innstilling og eget hjerte. Mener vi at verden er til for å tjene oss og vår lykke, eller ser vi på oss selv som ett redskap Gud kan bruke for å nå de menneskene vi møter med nåde og sannhet? Er vi mer opptatt av egen lykke og suksess enn at Gud får berøre mennesker han elsker? Lever vi utfra ett egosentrisk perspektiv, eller ser vi på oss selv som en del av en større sammenheng og at vi er verdifulle mennesker som har noe å gi videre til andre?

Som vi har sett kan vi finne fullt av praktiske tips om hvordan leve ett relevant kristenliv. Vi har brukt kun en tekst og allerede funnet mange punkter, men tar du for deg resten av Bibelen vil du finne titalls, om ikke hundretalls andre punkter også. Selv om vi trenger praktiske tips og hjelp  er dette bare en side av saken, for ofte vet vi hva godt vi bør gjøre, men likevel klarer vi det ikke. Det vanligvis ikke mangel på kunnskap om hva vi bør gjøre som er problemet, men evnen til å klare å leve slike liv. Eller med andre ord, det er ikke teorien det skorter på, men evnen til å omsette teori til praksis. Vi skal snakkke om den hjelp Gud har lagt klar for oss og gå kort inn på hvordan vi finner kraft og styrke til å leve relevante kristenliv i en hverdag som ofte er full av vanskeligheter, motstridende meninger, motgang og utfordringer. Mange kjenner igjen spørsmålene: Hvorfor er det ofte så vanskelig? Hvorfor kjennes det tørt og kjedelig ut? Hvor kan jeg finne hjelp? Hvordan kan jeg klare dette? De rundt meg vet jo at jeg feiler og er langt fra perfekt. Er det ikke bedre at jeg ligger lavt når andre vet hvem jeg egentlig er og hva jeg sliter med?

Jeg har som utgangspunkt at jeg snakker til troende som er overgitt Gud og hans vilje, mennesker som ønsker å leve ett ekte Jesusliv. Dvs at jeg ikke snakker til de som er kristne kun fordi andre er det, fordi det er blitt en vane eller fordi det er forventet av dem-  heller ikke til de som gjemmer seg bak tittelen kristen for å ‘mele egen kake’. Jeg skriver for de mennesker som lengter etter «den ekstra dimensjon» som er nødvendig for at slike liv ikke blir skal/skal ikke, bud og regler og mer religiøst og pliktfyllt enn spennende og givende. Vi begynner med å se på misjonsbefalingen og da ikke den vi vanligvis bruker fra Matteus, men den vi leser i starten av Apostlenes Gjerninger. Vi tar med ett par vers hvor Jesus sier noe som er viktig for oss å bite oss merke i.

En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»(Ap.gj.1:4-5)

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj.1:8)

Det går rett og slett ikke ann å leve et kristenliv hvor Gud ikke er den drivende kraft eller styrke. Å være kristen er ikke kun at vi tror på Gud eller Jesus, det er at vi har overgitt våre liv til Gud selv og lar han få forme oss og virke gjennom oss. Akkurat som vi trengte Guds hjelp for å bli frelst, trenger vi Guds hjelp for å leve relevante kristenliv. Gode liv kan vi leve uten Guds hjelp, det finnes det mange eksempler på i denne verden, men når det kommer til relevante kristenliv kan vi ikke klare det selv. Den nåde som frelste oss, må fortsatt være den nåde som bærer oss og virker i oss. Jesus sa det veldig tydelig: «Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…» Har du tenkt over at Jesus sier at vi skal få kraft før han sier vi skal være vitner? Vi trenger rett og slett Guds hjelp.

Hvis vi prøver dette alene, kan det fort bli noe lovisk og religiøst over det hele, men det er ikke et slikt liv Gud har kalt oss til å leve. Gud ønsker ett personlig forhold til den enkelte, å få være far og venn, frelser og helliggjører, forsørger og ektemann, vårt alt i alle ting. Gud har lovet han skal virke i og gjennom våre liv selv om vi ikke er perfekte, for Hans kraft fullendes i vår svakhet. Vi trenger ikke streve for å bli gode nok for å tilfredsstille Gud, han vet at vi ikke klarer alt alene. Gud har allerede gjort klart hva vi trenger for å leve relevante og seirende kristenliv og han har lovet at vi skal få kraft når DHÅ kommer over oss. Vi ser mange vers i Ap.gj. som viser at disiplene ble på ny fylt med DHÅ og gikk så ut, det er en stadig påfyllelse av kraft. Endel tror at de får DHÅ kun som ett tegn på at de tok imot Jesus og ble frelst/ett Guds barn, men Guds tanke og plan er så mye større enn dette. Gud vil vinne skikkelse gjennom oss, Gud vil gi oss styrke til å overvinne det som ikke er godt, Gud vil gi oss styrke til å leve relevante liv, Gud vil gi oss visdom, nåde, kjærlighet og barmhjertighet å overøse mennesker rundt oss med. Vi skal ikke kun være mottakere av Guds frelsende og bevarende kraft, vi skal være formidlere av det samme. Og dette trenger vi ikke klare alene. Gud ønsker å ha ett personlig forhold med den enkelte av oss og han ønsker å lede oss skritt for skritt, ting for ting. For at dette skal være mulig, må vi oppøve våre ører til å gjenkjenne Guds stemme slik at vi kan skille den fra vår egen/andre impulser. Guds ledelse er for hverdagen også, ikke bare for de i utvalgte tjenester. For mer om å gjenkjenne Guds stemme, se det nylig publiserte innlegget Guds ledelse i hverdagen.

Vi avrunder her for denne gang pga av lengden. Tanken var å nevne mer om at det ikke er meningen at vi skal klare dette alene, at vi er gitt den Den Hellige Ånd og at Gud vil virke gjennom oss samtidig som han likedanner oss Kristus. Så langt kom jeg ikke, ei heller til å nevne nådegavenes funksjon i ett allminnelig hverdagsliv. Kanskje kommer det ett innlegg til hvor de ting tas opp, om Gud vil, men la oss avslutte med det viktigste: Vi kan bare leve ett relevant kristenliv med Guds hjelp, Gud er den som gir oss kraft til å være hans vitner. Vi trenger Gud.