Den herlige kristne broderen skal dele ett bra utsagn han har hørt en profilert kristenmann si. «Gud hjelper den som hjelper seg selv» sier karen og da tenner jeg i boks og utbryter «DET ER LØGN!» før jeg får tid til å summe meg og heller svare tilbake på en mer rolig og sivilisert måte. Stakkarsen kikker en smule fortumlet på meg, og jeg fortsetter veldig bestemt «Gud kom for de som ikke klarer selv, for de syke, fattige og motløse… Selvsagt vil ikke Gud at vi skal bare sitte på rompa og gjøre ingenting selv, men han kom for de som ikke klarer selv…»
Jeg forklarer litt mer av hva jeg mener, og karen sier etter jeg får roet meg litt at jo han er helt enig og kommer ikke til å bruke det utsagnet igjen. Jeg kjenner jeg er lettet og glad, ikke fordi jeg har «vunnet» en diskusjon, for det var ikke det dette dreide seg om- det dreide seg om hvor stor Guds kjærlighet og nåde virkelig er. Jesus kom for de som ikke klarer selv, Gud hjelper de som ikke klarer selv, Gud elsker dem andre forkaster, Gud elsker alle, også dem som ikke klarer selv. Dèt er det viktige, at Gud krever ikke at vi skal prestere for å bli gode nok, han elsker oss uansett og han hjelper de som kan selv, men jammen med også de som ikke kan selv. Underfull nåde og ubeskrivelig kjærlighet!
Jesus hørte det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Mark.2:17)
Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger, og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet. (Jes.61:1-3)
med Gud i hverdagen 
Sånn som du sier er vår Far i Himmelen. Det står sånn i Lukas 1
«Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.»
Oftest var det som var lavt i menneskenes øyne Gud brukte og enda bruker, fordi at alle skal skjønne at alt er av nåde og ikke av gjerninger. Man kan ikke fortjene Guds nådegaver i Kristus.
I Norge liker vi ikke å tenker på at vi er fattige, men sånn jeg ser det er vi blant de fattigste på jorden. Fordi penger og materiell rikdom er ikke det som måles i ekte rikdom.
Jesus første preken sier Han «Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.» Lukas 4
De fattige i Norge er de sosiale fattige, de som ikke har venner, som bor i ensomhet og få legger merke til. Man går på jobb, man går på fester etc. enda så har man kanskje ingen ekte venn som kommer på besøk. Det er sosialt fattigdom. I Sverige så lever halvparten av folketallet alene i en bolig, dvs skilt eller enslig mor, enslig far. Og tallet er vel ikke så annerledes i Norge.
Så om vi skal ha vekkelse, sånn som de første kristne hadde, så må vi bry oss om de som ikke er så sosialt sterke, de som ikke klarer de sosiale kodene som kanskje uttrykker seg klønete i andres menneskers øyne. De som lukter ille. ser ille ut og kanskje til tider kan være ille. Fordi det var sånne Jesus oppsøkte. Og Jesus brydde seg ikke om de yttre «negative» væremåten, men visste at Han bare måtte elske de, og elske de, og igjen elske de. Og kun da, så brast isen i det menneskets hjerte, og kjærligheten drev de til å omvende seg og bli en Jesu disippel. Ikke av tvang eller pga andres forventninger, men fordi de ble elsket, og etterhvert (når de var i stand til det) ville elske tilbake.
Sånn sett hadde fariseeren Simon ett problem, da han inviterte Jesus til bords. Fordi ett uventet problem dukket opp:
«Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»» Lukas 7
Jesus svar og spørsmål til Simons tanker var veldig enkelt ««To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»» Lukas 7
Jesus ser først til hjertet, og der begynner alt! Så vill det yttre etterhvert forandres. Men gjør man motsatt, så blir man lett en religiøs lærer, de som motarbeider Guds Ånd til enhver tid.
Takk for nye innspill Kaktus, det er viktige poenger du tar opp, og veldig passende i disse dager. Mange ganger i det siste har jeg selv blitt minnet om viktigheten av å ivareta «de minste» og jeg leser at det er noe som rører seg i andres hjerter også. På toppen av det hele er dette ett av de emner som ofte kommer opp i samtale med andre også.
Det at vi ser og rekker ut ei hånd mot «de minste» ligger utrolig sterkt på Guds hjerte, de farløse, enkene, de fattige og de som andre ikke ser, de ser Gud og hans hjerte brenner for dem. Nettopp disse er det Gud sier vi skal gå til, skal hjelpe, skal støtte og løfte opp. Og ofte er det slik at de må elskes til håp og tro på en bedre morgendag og til å tro igjen at de er verdifulle og viktige. Vi er Guds hender og føtter på denne jord, og vi må spørre oss selv om vi også utviser den nåde, barmhjertighet og kjærlighet som Jesus gjorde.
Gud velsigne deg og alle dine kjære!
» Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.» (Fil.1:9-11)
Amen, ja det er godt å vite,for uten han klarer vi vel egentlig ingen ting….egne gjerninger og egenrettferdighet er vel ikke så mye verdt. Ellers hadde vi hatt noe å rose oss av?
All god og fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far står det i Jakob. Alt godt har sitt opphav og utspring i Gud, vi er kun mottakere og har dermed ikke noe å rose oss av i oss selv. Det vi har fått, sett og erfart gir vi videre- Gud til ære, andre til gagn!
Det er en kamp å ikke blande seg inn, for vi vil jo så gjerne selv, men bare ved å være innpodet på det sanne vintreet, kan det ekte og gode få flyte i våre liv. Du har så rett i at vårt eget er lite verdt i denne sammenheng.
Må Gud velsigne helga di med mye godt Marianne!
Må det være glede nok til å bære sorgene, lys nok til å tåle mørket og styrke nok til å stå igjennom kampene. Gud er alltid mer enn nok. Klem til deg!
Dette innlegget rørte meg til tårer. Takk for at du deler og for at du er akkurat sånn som du er – og lar deg bli brukt av Gud. Ønsker deg en nydelig helg!
Jeg håper jeg litt etter litt likner mer og mer på pappa!
og når det skjer, vet jeg at det er ikke min fortjeneste,
men Gud som er nådig og kjærlig nok til å virke i og gjennom mitt liv.
God helg til deg og dine kjære! Klem fra meg 🙂
Må dagens styrke være nok til å bære dens byrder,
og det på en slik måte at håp og glede fortsatt skinner sterkt.