Posts Tagged ‘tjenersinn’

En av de ting som skjer med meg når jeg får motta Guds nåde, kjærlighet og hjelp er at jeg ønsker å gi det videre til andre. Når jeg omsluttes og møtes med en slik kjærlighet av Far, så ønsker jeg at andre skal få en liten smakebit av dette gjennom hvordan jeg behandler dem.

Men det er ikke alltid så lett å følge det ønsket som ligger dypt i hjertet når hverdagen er full av utfordringer, når mennesker danser meg på tærne og man selv opplever å være utenfor. Jeg ønsker å gi videre hva jeg selv har fått motta, men samtidig så vet jeg at jeg har det egentlig ikke i meg… (mer…)

I våre kirker, menigheter og bedehus sitter det mange mennesker som er trygge i sin tro, men som har mistet litt av gløden. De vet de er elsket av Gud, de vet at de er frelst, de vet at vi skal leve rettferdig, dele goder og være gode medmennesker. Og de er det.

Men så skjer det noe rart… det er et tomrom som vokser fram i hjertet. Det er ikke lenger nok å gå på søndagsmøte og lese daglig andakt. Det er ikke lenger nok å bare gi smulene fra et overfylt bord. Det føles som om man er blitt stående fast i en egoistisk og selvsentrert tro der bønnene til Gud handler mest om meg og at jeg skal lykkes og ha det godt. (mer…)

Det er ikke så ofte jeg bruker det samme stoffet på begge bloggene, men denne gangen blir det slik. Jeg har hentet to historier fra ett ord for dagen som jeg også vil dele her. Den barmhjertige flyktningen (som postes til onsdag på den andre bloggen) er selvdagt basert på Bibelens den barmhjertige samaritan. Drømmeren, pratmakeren og gjøreren (som ble postet i dag) er basert på historien om hvordan tre tjenerne forvalter de talenter deres herre overgav i deres hender da han reiste bort.

Jeg merker at jeg i perioder med litt overskudd er veldig glad i å skrive historier, både lengre og kortere (noe som selvsagt også gjelder mer «ren bibelsk undervisning»). Om det senere vil bli jobbet mer med denne typen stoff og sjanger, vil tiden vise, men jeg trives hvertfall med det og håper det kan åpne opp for videre refleksjon/ettertanke. (mer…)

I 2.Sam. 23 er en historie det er lett å overse fordi den er plassert i oppramsingen av kong Davids mektige menn. Det er snart kornhøst og tre av heltene kommer ned til hulen ved Adullam der David er. Filisterne er utplassert og deres forpost ligger ved Betlehem. ”Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?»  De tre heltene tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det; (mer…)

For mange år siden hadde jeg ett uhell på ski og endte opp med armen i gips. Det ble etter de hadde halt og dratt og slått beina mine på plass, full gips og 4 uker med skriving og tegning med keiva. Da helingstiden var fullført var det tid for å fjerne gipsen. De fleste kan tenke seg det synet som møtte meg, det var en blek, tynn og litt skrukkete utgave av hva som hadde vært, og i tillegg var det ikke helt velluktendes. Fra det punktet av startet gjenopptreningen. Armen og håndleddet måtte brukes for å finne tilbake til gammel styrke, smidighet og funksjonsevne. Det tok litt tid, men armen og håndleddet var tilslutt tilbake som det hadde vært. (mer…)

Kort info først: På siden bloggserier og samlinger (kikk øverst til høyre) er alle 3 delene og en relatert post samlet i ett langt stykke med tittel: Vi trenger flere «kjedelige» kristne -om å leve relevante kristenliv

Dette er del 3 av vi trenger flere «kjedelige» kristne, det hele har nå fått den tittelen jeg i utgangspunktet tenkte rundt, om å leve relevante kristenliv. Jeg velger termen relevante kristenliv og ikke relevante liv bevisst, for å poengtere troens aktive og utøvende plass i hverdagen. Relevante kristenliv er liv som likner livene de rundt oss har, men som samtidig har noe ved seg som vekker andres nysgjerrighet. Bakgrunnsstoff finnes i del 1, og i del 2 er det en gjennomgang av en bibelsk tekst som viser ett prakteksempel av å leve ett gudfryktig og relevant liv, Nå skal vi bevege oss litt videre og ta for oss hvordan vi kan leve slike liv, for det er ikke bare enkelt.

Ett relevant kristenliv kan fint leves innenfor rammene av en normal hverdag, og det er dette jeg ønsket å sette fokus på. Å være i jobb og faste aktiviteter, knyttet sammen med ivaretakelse av familien, trenger ikke være det samme som kjedelige kristenliv, det kan derimot være utrolig spennende og givende. Jeg har sagt at vi trenger flere som slår seg til ro i en vanlig hverdag. Mennesker som ikke bare er på vandring- eller søken- etter det neste «større og bedre» som kanskje kommer eller som er mer opptatt av å finne smuttveier til fulltidstjeneste eller korttidstjeneste. Vi trenger mennesker som lever ordinære liv på en ekstraordinær måte. (mer…)

Vi går en tid i møte der mange i glede over å kunne leve her og nå glemmer himmelfokuset. Endelig er det sommer og ferie! Vi skal slappe av og nyte dagene, vi skal være mer sammen med familie og venner og gjøre det ene med det andre. Misforstå meg rett, jeg er ikke imot at det skal være en tid for felleskap og glede, en tid for å hente nye krefter og samle opplevelser. Dette er noen av sommerens velsignelser vi skal nyte og glede oss over! Men de siste ukene har det vært en nød i hjerte for de som ikke ser på sommeren med denne gleden og forventningen… vi glemmer så fort ”de andre” og er opptatt med oss og vårt.

Visste du at sommeren er høysesong for familiekonflikter og samlivsbrudd? Familievernkontor i hele landet vil være fullbooket utover høsten fordi mange vil oppleve at det i løpet av sommeren kommer store og uhåndterlige konflikter til overflaten. Visste du at det er tusener rundt oss som ikke får feriepenger? Det er mange som lever i en hverdag hvor det eneste ”ekstra” de har til sommerens store sprell, er en tusenlapp eller kanskje to pga lavere skatt (men dette går vanligvis til utsatte regninger eller nødvendigheter). Visste du at det er mange som ikke har noen å være sammen med? Eldre, som ikke har familie eller bekjente som inkluderer dem i ferieplanene. Syke, som er bundet innenfor fire vegger enten hjemme eller på institusjon og uten mulighet til å være ute sammen med andre. Enslige, både med og uten barn, både unge og gamle, som mangler ett nettverk. Ungdommer, som opplever at venner er bortreist, mens de selv ikke har denne muligheten. Alle disse menneskene er ”vår neste” og vi har ett ansvar overfor dem. For å være der, gi støtte og hjelp og for å inkludere dem. Å elske dem slik Gud elsker dem.

Vi trenger ikke gå med geipa på kne’a og akke og ve’e oss over alt det gale og vonde, men vi trenger å ha åpne hjerter for (hver)andre. Vi må være villige til å gi av oss selv og vår overflod for at andre skal få det bedre. Gi tid, samhold og fellesskap, gi av hjerte og liv, og ja-  gi penger, gaver og betalte opplevelser og aktiviteter. Vi må være villige til å virkelig se de menneskene vi har rundt oss, til å bry oss nok om dem til å høre på dem, til å være der for dem. Kanskje må vi tåle at det kommer skitt, sorg og smerte inn i våre egne liv, men vi kan ikke isolere oss fra virkeligheten fordi det er sommer. Vi kan ikke utsette å bry oss til høsten når det er nå mennesker trenger oss og vår hjelp. Når det er nå de trenger å bli vist at det finnes noen som bryr seg og som sier: ”Jeg er her! Jeg har/tar tid! Jeg bryr meg og jeg elsker deg fordi Guds kjærlighet er utøst i mitt hjerte! Hva kan jeg være for deg? Hva kan jeg hjelpe deg med?” Det er vi som er Jesu armer og bein på denne jord, det er vi som skal vise andre hvem og hvordan Gud er…vi- du og jeg.

Jeg ber at Gud åpner våre hjerter så vi ser andres behov, at alle må oppleve sol i hjerte og liv og ha stunder der alt kjennes godt og perfekt ut. I Jesu Navn, amen!

Med ønske om en velsignet god sommer!