Å leve større enn man er

En av de ting som skjer med meg når jeg får motta Guds nåde, kjærlighet og hjelp er at jeg ønsker å gi det videre til andre. Når jeg omsluttes og møtes med en slik kjærlighet av Far, så ønsker jeg at andre skal få en liten smakebit av dette gjennom hvordan jeg behandler dem.

Men det er ikke alltid så lett å følge det ønsket som ligger dypt i hjertet når hverdagen er full av utfordringer, når mennesker danser meg på tærne og man selv opplever å være utenfor. Jeg ønsker å gi videre hva jeg selv har fått motta, men samtidig så vet jeg at jeg har det egentlig ikke i meg… Continue reading «Å leve større enn man er»

Pakk fallskjermen og forbered deg på det uventede

I våre kirker, menigheter og bedehus sitter det mange mennesker som er trygge i sin tro, men som har mistet litt av gløden. De vet de er elsket av Gud, de vet at de er frelst, de vet at vi skal leve rettferdig, dele goder og være gode medmennesker. Og de er det.

Men så skjer det noe rart… det er et tomrom som vokser fram i hjertet. Det er ikke lenger nok å gå på søndagsmøte og lese daglig andakt. Det er ikke lenger nok å bare gi smulene fra et overfylt bord. Det føles som om man er blitt stående fast i en egoistisk og selvsentrert tro der bønnene til Gud handler mest om meg og at jeg skal lykkes og ha det godt. Continue reading «Pakk fallskjermen og forbered deg på det uventede»

2 moderne lignelser

Det er ikke så ofte jeg bruker det samme stoffet på begge bloggene, men denne gangen blir det slik. Jeg har hentet to historier fra ett ord for dagen som jeg også vil dele her. Den barmhjertige flyktningen (som postes til onsdag på den andre bloggen) er selvdagt basert på Bibelens den barmhjertige samaritan. Drømmeren, pratmakeren og gjøreren (som ble postet i dag) er basert på historien om hvordan tre tjenerne forvalter de talenter deres herre overgav i deres hender da han reiste bort.

Jeg merker at jeg i perioder med litt overskudd er veldig glad i å skrive historier, både lengre og kortere (noe som selvsagt også gjelder mer «ren bibelsk undervisning»). Om det senere vil bli jobbet mer med denne typen stoff og sjanger, vil tiden vise, men jeg trives hvertfall med det og håper det kan åpne opp for videre refleksjon/ettertanke. Continue reading «2 moderne lignelser»

Blodspor i sanden

I 2.Sam. 23 er en historie det er lett å overse fordi den er plassert i oppramsingen av kong Davids mektige menn. Det er snart kornhøst og tre av heltene kommer ned til hulen ved Adullam der David er. Filisterne er utplassert og deres forpost ligger ved Betlehem. ”Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?»  De tre heltene tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det; Continue reading «Blodspor i sanden»

Er du en slappfisk-kristen?

For mange år siden hadde jeg ett uhell på ski og endte opp med armen i gips. Det ble etter de hadde halt og dratt og slått beina mine på plass, full gips og 4 uker med skriving og tegning med keiva. Da helingstiden var fullført var det tid for å fjerne gipsen. De fleste kan tenke seg det synet som møtte meg, det var en blek, tynn og litt skrukkete utgave av hva som hadde vært, og i tillegg var det ikke helt velluktendes. Fra det punktet av startet gjenopptreningen. Armen og håndleddet måtte brukes for å finne tilbake til gammel styrke, smidighet og funksjonsevne. Det tok litt tid, men armen og håndleddet var tilslutt tilbake som det hadde vært. Continue reading «Er du en slappfisk-kristen?»

Om å leve relevante kristenliv

Kort info først: På siden bloggserier og samlinger (kikk øverst til høyre) er alle 3 delene og en relatert post samlet i ett langt stykke med tittel: Vi trenger flere «kjedelige» kristne -om å leve relevante kristenliv

Dette er del 3 av vi trenger flere «kjedelige» kristne, det hele har nå fått den tittelen jeg i utgangspunktet tenkte rundt, om å leve relevante kristenliv. Jeg velger termen relevante kristenliv og ikke relevante liv bevisst, for å poengtere troens aktive og utøvende plass i hverdagen. Relevante kristenliv er liv som likner livene de rundt oss har, men som samtidig har noe ved seg som vekker andres nysgjerrighet. Bakgrunnsstoff finnes i del 1, og i del 2 er det en gjennomgang av en bibelsk tekst som viser ett prakteksempel av å leve ett gudfryktig og relevant liv, Nå skal vi bevege oss litt videre og ta for oss hvordan vi kan leve slike liv, for det er ikke bare enkelt.

Ett relevant kristenliv kan fint leves innenfor rammene av en normal hverdag, og det er dette jeg ønsket å sette fokus på. Å være i jobb og faste aktiviteter, knyttet sammen med ivaretakelse av familien, trenger ikke være det samme som kjedelige kristenliv, det kan derimot være utrolig spennende og givende. Jeg har sagt at vi trenger flere som slår seg til ro i en vanlig hverdag. Mennesker som ikke bare er på vandring- eller søken- etter det neste «større og bedre» som kanskje kommer eller som er mer opptatt av å finne smuttveier til fulltidstjeneste eller korttidstjeneste. Vi trenger mennesker som lever ordinære liv på en ekstraordinær måte. Continue reading «Om å leve relevante kristenliv»

God sommer?

Vi går en tid i møte der mange i glede over å kunne leve her og nå glemmer himmelfokuset. Endelig er det sommer og ferie! Vi skal slappe av og nyte dagene, vi skal være mer sammen med familie og venner og gjøre det ene med det andre. Misforstå meg rett, jeg er ikke imot at det skal være en tid for felleskap og glede, en tid for å hente nye krefter og samle opplevelser. Dette er noen av sommerens velsignelser vi skal nyte og glede oss over! Men de siste ukene har det vært en nød i hjerte for de som ikke ser på sommeren med denne gleden og forventningen… vi glemmer så fort ”de andre” og er opptatt med oss og vårt.

Visste du at sommeren er høysesong for familiekonflikter og samlivsbrudd? Familievernkontor i hele landet vil være fullbooket utover høsten fordi mange vil oppleve at det i løpet av sommeren kommer store og uhåndterlige konflikter til overflaten. Visste du at det er tusener rundt oss som ikke får feriepenger? Det er mange som lever i en hverdag hvor det eneste ”ekstra” de har til sommerens store sprell, er en tusenlapp eller kanskje to pga lavere skatt (men dette går vanligvis til utsatte regninger eller nødvendigheter). Visste du at det er mange som ikke har noen å være sammen med? Eldre, som ikke har familie eller bekjente som inkluderer dem i ferieplanene. Syke, som er bundet innenfor fire vegger enten hjemme eller på institusjon og uten mulighet til å være ute sammen med andre. Enslige, både med og uten barn, både unge og gamle, som mangler ett nettverk. Ungdommer, som opplever at venner er bortreist, mens de selv ikke har denne muligheten. Alle disse menneskene er ”vår neste” og vi har ett ansvar overfor dem. For å være der, gi støtte og hjelp og for å inkludere dem. Å elske dem slik Gud elsker dem.

Vi trenger ikke gå med geipa på kne’a og akke og ve’e oss over alt det gale og vonde, men vi trenger å ha åpne hjerter for (hver)andre. Vi må være villige til å gi av oss selv og vår overflod for at andre skal få det bedre. Gi tid, samhold og fellesskap, gi av hjerte og liv, og ja-  gi penger, gaver og betalte opplevelser og aktiviteter. Vi må være villige til å virkelig se de menneskene vi har rundt oss, til å bry oss nok om dem til å høre på dem, til å være der for dem. Kanskje må vi tåle at det kommer skitt, sorg og smerte inn i våre egne liv, men vi kan ikke isolere oss fra virkeligheten fordi det er sommer. Vi kan ikke utsette å bry oss til høsten når det er nå mennesker trenger oss og vår hjelp. Når det er nå de trenger å bli vist at det finnes noen som bryr seg og som sier: ”Jeg er her! Jeg har/tar tid! Jeg bryr meg og jeg elsker deg fordi Guds kjærlighet er utøst i mitt hjerte! Hva kan jeg være for deg? Hva kan jeg hjelpe deg med?” Det er vi som er Jesu armer og bein på denne jord, det er vi som skal vise andre hvem og hvordan Gud er…vi- du og jeg.

Jeg ber at Gud åpner våre hjerter så vi ser andres behov, at alle må oppleve sol i hjerte og liv og ha stunder der alt kjennes godt og perfekt ut. I Jesu Navn, amen!

Med ønske om en velsignet god sommer!

Like barn leker best

Vi kjenner ordtaket, og det er en viss sannhet i det, om enn ikke alltid. Det kan også brukes når vi møter ting i livet vi ikke skjønner hvorfor, når vi er i en vanskelig situasjon og ikke forstår hvorfor Gud ikke frir oss ut øyeblikkelig, men lar oss være i det og må gå gjennom det.

Jeg har tenkt litt de siste dagene på dette, at mine prøvelser kan være nettopp det som gjør at jeg kan nå inn til mennesker andre ikke ville nådd- nettopp fordi jeg lever i den hverdagen jeg gjør. Det er mange jeg ikke kan nå, fordi de ikke kan identifisere seg med meg eller jeg med dem… Jeg vet ikke hvordan det er at alt går på skinner, hva har jeg å gi de menneskene? (hvis Gud gir ord eller tanker er det selvsagt noe annet), men hvis det kommer noen til meg som har vondt og sliter- da vet jeg hva det vil si og jeg vet også at Gud er mektig nok, at Gud er trofast, og jeg kan si: Hold ut, fortsett å gjøre det rette, Gud VIL bære deg gjennom alt.

Vår smerte, lidelse og prøvelser kan også sette oss i situasjoner der vi kan nå mennesker som ikke ville bli nådd hvis ikke… Tenk på Paulus og Silas (Ap.gj 16), de var kastet i fengsel fordi de forkynte evangeliet- de satt innerst inne i dypeste mørke men med glede og fryd i sjelen og priste Herren. Ett jordskjelv kom og lenker falt av og dører spratt opp… fangevokteren møter der og da en omstendighet han ikke mestrer og vil ta livet sitt, men Paulus roper ut «gjør ikke deg selv noe vondt»… Denne hardbarka mannen får Paulus og Silas lede til Herren. Hadde han fått høre evangeliet hvis ikke disse to gudsmennene hadde blitt kastet i fengsel? Hvis ikke de hadde visst at det var for en god sak de led? Fangevokteren må ha fått ett sterkt møte med Herren, for vi ser en total forvandling av personlighet… Han tar dem med hjem og steller sårene deres… kan du se for deg den rå hardbarka karen som barna pleide frykte og skygge unna når han kom slamrende gjennom døra etter endt arbeidsøkt, plutselig er blitt en mild og omtenksom mann som steller sårene til to fanger? Hvilket vitnesbyrd overfor familien om Guds kraft og kjærlighet! Familien må ha vært helt satt ut… HVA har skjedd? HVEM er denne mannen? Vi kjenner han ikke igjen… De fikk evangeliet forkynt og hele familien tok imot- tenk hvilken glede det må ha vært i det hjemmet den dagen!!! Fordi to gudsmenn hadde møtt falske anklager og var kastet i fengsel, kunne fangevokteren og hans familie nås med evangeliet.

Vi tjener ikke oss selv, men Herren og andre. Noen ganger kan våre vanskeligheter være det som åpner menneskers hjerter for evangeliet, fordi vi forstår hva de lever i. Noen ganger kan våre vanskeligheter være det som setter oss på en plass og i en posisjon der vi kan nå mennesker som ellers kanskje ikke ville fått høre.

Like barn leker best… hvem vil høre mest på meg? En forretningsmann med styreverv, stort hus, tre biler og to hytter- eller en alenemor som vet at endene ikke alltid møtes og at det er tøft? En frisk person som ikke vet hva det er å være fanget i en kropp med smerter og ingen krefter, eller ett menneske i liknende situasjon?

Gud kan snu alt til Hans ære og andres gagn- i alle ting kan Gud herliggjør sitt Navn og bruke hvem vi er og hvor vi er, og vi trenger ikke streve- for Hans styrke fullendes i vår svakhet. Vår livssituajon og livserfaringer er unike, ingen har opplevd eller lever i hva jeg gjør- men det er mange som har liknendes liv, mange vi kan identifisere oss med. Hvem ville du søkt til- en du kan identifisere deg med, eller en som ikke vet noe om hva du lever i? Vi vet alle svaret…

Dermed er spørsmålet, hvordan går vi gjennom de ting vi ikke skjønner? Med visshet om at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Herren? Med visshet om at det er tillat av Gud for en spesiell årsak? Med visshet om at Gud er trofast og vil ta oss igjennom? Eller legger vi oss under problemene og vanskelighetene og gir opp?

«Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! (Fil.2.1-5)

nytt liv = ny hverdag

«For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.» (2.Kor.5.14-15)

Vi avslutter påsketiden for dette år, selv om påsken og dens budskap er med oss hver dag i livet. Som julens budskap om at en frelser er oss født er med oss, er påskens om at vår synd er sonet og av Guds nåde kan vi bli frelst og få nytt liv på innsiden.

Dette nye livet som vi har fått, skal være med å forme hvordan vi tenker, hva vi mener og hvordan vi forholder oss til alt. Til hvordan vi ser og forholder oss til sannheten i Guds Ord, om vi reiser oss mot urett i omgivelser, til å ikke innlate seg i ugudelig snakk og atferd og hvordan vi i egne liv lever for å tjene og hjelpe andre. Den kraft som reiste Jesus opp fra de døde er faktisk der for og med oss også! Vi kommer mer innom det senere, og kanskje mer spesielt rundt pinse.

Kommer til å ta endel om at vi er ett hellig folk og at vi skal atskille oss fra denne verden. Denne verdens gleder og bedrag, dens verdier og meninger, har altfor stor plass i de kristne menigheter og kristnes hjerter. Gud har sagt vi skal atskille oss, men i stede ser vi at verden er tatt inn i menighetene, både rundt omkring i dette land men også verden ellers. Nå er tiden for at vi reiser oss opp for sannheten, for at vi omvender oss og renser våre hjerter og liv. Vi ble ikke frelst for at Gud først og fremst skulle være forpliktet til å velsigne oss, men for å komme inn i ett levende fellesskap med Gud den Allmektige, vår Skaper og Opprettholder. Dette forholdet er det viktigste som finnes i verden, og det viktigste for oss bør alltid være at Gud og Hans navn bringes ære og pris, og menneskers frelse.

Som vi minnes påskens budskap, at Jesus gav sitt liv for at vi skulle få leve, slik er det vi skal leve selv- vi gir vårt liv for Gud og gjennom å elske Han og vår neste som oss selv, vil vi se det nye liv vokse seg sterkere i vårt indre.

Kjære Gud, hjelp oss  se hva som er av denne verden i våre hjerter og liv og legg ønsket om å omvende oss fra det dypt ned  i våre hjerter. Må Ditt ord og Din sannhet brenne sterkt i vårt indre. Skinn Ditt lys og gi oss styrke og mot til å leve til ditt behag, etter ditt ord, med den kraft du gir. I Jesus Navn,amen!

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: